Den store havdagen

De forente arabiske emirater kunne formelt ønskes velkommen som Havpanelets nittende medlem og det første medlemmet fra Midtøsten. En hovedsak på årets møte var spørsmålet om hvordan medlemmene i fellesskap vil bidra til et godt og handlingsrettet resultat på FNs tredje havkonferanse i Nice i juni 2025. Møtet bekreftet også enigheten om videreføring av Havpanelet frem mot 2030, og det ble invitert til innspill om den videre innretningen av samarbeidet.  Statsministeren innledet møtet med å vise til den alvorlige tilstanden for havet som resultat blant annet av overfiske, forurensning og global oppvarming. Til tross for disse massive utfordringene er han likevel optimistisk, og viste til positive fremskritt i multilateralt samarbeid innen hav og andre globale utfordringer de siste årene.

Høynivåmøtet om de eksistensielle truslene ved havnnivåstigning er ett av en håndfull toppmøter i FN-regi under årets generalforsamling. . I åpningsinnleggene for høynivåmøtet viste både FNs generalsekretær og Tuvalus statsminister til at blant de krisene som mennesker og planeten står overfor, er klimaendringene den største trusselen, og havnivåstigning er en eksistensiell trussel for flere lavtliggende og små øystater. Det var bred enighet om behovet for rettslig forutsigbarhet og et klart folkerettslig rammeverk for å håndtere trusselen som havnivåstigning utgjør. Mange var enige om at FNs havrettskonvensjon må være utgangspunktet for statenes plikter og rettigheter i relasjon til havnivåstigning.  Finansiering og bærekraftige løsninger er også viktige brikker i det videre arbeidet. Norge understreket i sitt innlegg at man må finne pragmatiske løsninger, og at vi vil jobbe sammen med Stillehavsland for å møte utfordringene som forårsakes av klimaendringene.

Plast

Sammen med Kenyas president Ruto og lederen for FNs miljøprogram Inger Andersen, åpnet statsministeren et arrangement for å mobilisere politisk engasjement for at man skal komme til enighet om en plastavtale før siste forhandlingsmøte i Busan i november. Statsministeren oppfordret landene til å bidra til en ambisiøs avtale. - Vi har et felles ansvar for å håndtere denne alvorlige miljø- og helsetrusselen. Derfor må vi levere på verdens forventninger om en effektiv og ambisiøs plastavtale, sa statsministeren.

For å mobilisere politisk engasjement for avtalen, inviterte Norge og Canada til et uformelt ministermøte for å diskutere tre sentrale tema for forhandlingene. Med over tjue ministre og førti land til stede, ledet utviklingsministeren konsultasjonene rundt avtalens finansieringsmekanisme og ressursmobilisering for tiltak mot plastforurensing. Klima- og miljøministeren deltok også på et møte med næringslivskoalisjonen for en effektiv plastavtale med budskap om at næringslivet må engasjere seg og behovet for globale regler.

G20  

Utenriksministeren deltok på historiens første G20-møte som har funnet sted i FN, et utenriksministermøte om reform av globalt styresett, der alle FN-medlemmer var invitert. Møtet uttrykte unison støtte til at Brasil på denne måten «tok G20 til FN». G20 ses på som en gruppe som kan gi politisk støtte til prosesser i det formelle multilaterale systemet, og ikke som en konkurrent som «overtar» for FN. Slik politisk støtte er avgjørende for å få nødvendig framdrift i reform av det multilaterale systemet, og det var bred enighet om behovet for reform av Sikkerhetsrådet, IMF og Verdensbanken. Utenriksministeren la i sitt innlegg vekt på viktigheten av en regelstyrt verden og behovet for reform for å få et effektivt multilateralt system, og han uttrykte i likhet med mange andre bekymringer for blokkeringen av tvisteløsningsmekanismen i WTO.

Folkerett

Forsvar av folkeretten har vært et sentralt tema for Norge under årets høynivåuke. Norge var derfor, sammen med Algerie, medvertskap for et møte med ICRCs president Mirjana Spoljaric Egger. Diskusjonen dreide seg om hvordan man best kan sikre etterlevelse av humanitærretten i dagens konflikter. Utenriksministeren viste i diskusjonen til at Russlands tilsidesetting av humanitærrettens regler i Ukraina, i likhet med hvordan humanitærretten ignoreres av de krigende partene i Gaza, Sudan og Myanmar, skaper en farlig presedens som kan ha smitteeffekt på andre konflikter.

Klima og energi

Den britiske regjeringen har tatt initiativ til en ny energiallianse - Global Clean Power Alliance, som ble presentert av utenriksminister David Lammy og energi- og nettonullminister Ed Milliband under et møte onsdag. Målet er å drive fram avkarbonisering av kraftsektoren. Klima- og miljøminister Tore Sandvik deltok fra norsk side og presenterte Norges unike posisjon, med en kraftsektor som er tilnærmet 100 prosent fornybar, men hvor utfordringen er å av-karbonisere andre deler av økonomien. Storbritannias forslag til en ny allianse ble ønsket velkommen av deltakerne. AU-kommisjonen var tydelig på at for Afrika er energi en del av utviklingsagendaen. Mangel på finansiering er hovedutfordringen. Nøkkelordene for alliansen vil være "pace, scale and equity".

Matsikkerhet

Norske selskaper er også til stede under høynivåuka, og utviklingsministeren deltok på rundeborddiskusjon med Yara og partnere om offentlig-privat samarbeid, med generalkonsulatet i New York som vertskap. Gjennom datterselskapet Varda støtter Yara etableringen av en digital plattform som skal vise data om jordsmonn og jordhelse. Utviklingsministeren understreket at samarbeid med private aktører er en viktig del av matsikkerhetsstrategien og at støtte særlig vil bli rettet mot prosjekter i land sør for Sahara.

Tidligere på dagen holdt utviklingsministeren et innlegg på et arrangement i Den globale alliansen mot sult og fattigdom, et brasiliansk initiativ for utarbeiding av matstrategier, teknisk assistanse og bistand for å bekjempe fattigdom og sult. Norge har gitt sin støtte til initiativet. Utviklingsministeren høstet applaus for sitt innlegg der hun understreket at vi ikke kommer i mål med de gode målene for alliansen, inkludert ernæring, uten at vi også får et godt og samordnet spor for global finansiering.

Sudan

Konflikten i Sudan har vart i drøye 500 dager og ført til en av verdens største humanitære katastrofer. Utviklingsministeren deltok onsdag på et oppfølgingsmøte for en giverkonferanse med fokus på de humanitære og politiske utfordringene i Sudan, sammen med blant andre USAs utenriksminister Blinken. Utviklingsministeren fastslo i sitt innlegg at det er uakseptabelt å hindre humanitær tilgang i alle sammenhenger, men særlig i denne konflikten. Hun oppfordret videre partene i konflikten til snarest å overholde sine forpliktelser i henhold til humanitærretten og sine egne forpliktelser fra Jeddah, for å beskytte sivile og sikre humanitær tilgang. Mange viste i sine innlegg til at budskapene hadde vært de samme for ett år siden, og det er ingen garanti for at de ikke må gjentas neste år, når partene velger krig fremfor forhandlinger.

Fellesnordiske møteplasser

Utenriksministeren startet onsdagen med kollegaer fra Norden og de karibiske landene som utgjør Caricom-gruppen. I år var Sveriges nyutnevnte utenriksminister Maria Malmer Stenergard vert. Møtet er uformelt i formen, med spontane taler og innlegg som gir god mulighet til meningsutveksling med Caricom-gruppen, som de nordiske landene har en rekke felles interesser med, ikke minst respekt for folkeretten og bærekraftig hav- og miljøforvaltning.

Golfrådet består av store petroleumseksportørland som i stadig større grad gjør seg gjeldende som tunge politiske aktører. Utenriksministeren holdt på vegne av Norden et innlegg som viste til at utsiktene for våpenhvile i Gaza er dystre, og understreket Norges støtte til en tostatsløsning. De andre nordiske ministrene dekket andre temaer, som økonomisk samarbeid, krigen i Ukraina, og folkerett.

Bilaterale møter

Statsministeren møtte Irans president Masoud Pezeshkian. Støre uttrykte sin bekymring for den regionale utviklingen i Midtøsten, og understreket behovet for å vise tilbakeholdenhet. Han uttrykte dyp bekymring for Irans militære støtte til Russland, og var tydelig på hvilke forventninger Norge har til Iran. Videre uttrykte statsministeren bekymring for MR-situasjonen i landet, særlig situasjonen for fengslede kvinner.

Statsministeren møtte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, og gratulerte henne med ny presidentperiode. I tillegg til det omfattende samarbeidet mellom EU og Norge, ble områder der Norge og EU kan øke samarbeidet også drøftet.

Utviklingsministeren møtte Sør-Sudans utenriksminister. Møtet var en anledning til å dele Norges sterke bekymring for beslutningen om å utsette valget i ytterlige to år. Norge står klare til å bistå i prosessen fram mot å forberede valg, men landets myndigheter må vise politisk vilje til å gjennomføre landets første demokratiske valg. Norge vil fortsette å støtte det sørsudanske folket, men landets ledere må raskt vise politisk vilje til fred.