Den viktige innsatsen i Afghanistan

Våre soldater i Afghanistan gjør en svært viktig jobb og de utfører den på en glimrende måte. De står overfor en stadig mer krevende sikkerhetssituasjon som medfører økt risiko for liv og helse. Vi fikk en dramatisk påminnelse om det da ni norske soldater ble skadd i et bakholdsangrep søndag 2. mai. To av dem ble livstruende skadd. Det kunne fort ha gått enda verre, hadde det ikke vært for at deres kamerater utviste stort mot og høy profesjonalisme for å kunne gi hurtig livreddende hjelp. Mine tanker er hos de skadde og deres nærmeste i den vanskelige tiden de nå opplever.

Våre soldater i Afghanistan opplever en situasjon som er svært forskjellig fra livet her hjemme. Selv om det har vært positive fremskritt på utviklingssiden i Afghanistan, er det fortsatt mye som gjenstår. Vår hovedmålsetting er å bidra til at afghanerne selv blir i stand til selv å være herrer i eget hus og ivareta sin sikkerhet og utvikling på en bærekraftig måte.

Vi har fra norsk side påtatt oss et spesielt ansvar for én av i alt 34 provinser i Afghanistan. Faryab provins i nordvestre delen av landet har en befolkning som nærmer seg en million. Det er en strategisk viktig provins i skjæringsfeltet mellom Iran, Afghanistan og sentral-Asia, og preges av mange ulike folkegrupper, herunder usbekere, tadjikere og pasthuner. Provinsen var gjenstand for omfattende kamphandlinger under 1990-talles borgerkriger mellom den såkalte Nordalliansen og Taliban. Det er der vi har vår stabiliseringsstyrke – Provincial Reconstruction Team (PRT), og hovedtyngden av de norske soldatene. Norge har også et omfattende sivilt utviklingsprogram i Faryab, som er tett samordnet med regionale og nasjonale myndigheter.

Både i Faryab og i nabodistriktet  Ghowrmach kommer norske styrker stadig hyppigere i kamp med opprørere. At antallet trefninger går opp er ikke nødvendigvis et uttrykk for at opprørerne står sterkere, men er også et resultat av at vi sammen oppsøker og utfordrer dem i områder der de tidligere kunne bygge seg opp uforstyrret. Dette er en situasjon som forventes å vedvare frem til vi får snudd utviklingen. Det pågår nå en gradvis oppbygging av afghanske hærstyrker i området som de norske styrkene støtter og trener. I tillegg kommer det inn betydelige amerikanske styrker som i hovedsak skal gi tilsvarende støtte til afghansk politi. Over tid skal dette gjøre afghanske sikkerhetsstyrker i stand til å overta ansvaret for sikkerheten i området.

Vi er i Afghanistan med militære styrker fordi vi ønsker å bidra til å redusere risikoen for regional og global ustabilitet med opphav i dette herjede landet. Afghanistan har i over tre tiår vært preget av krig og konflikt, og alt for lenge overlot verdenssamfunnet Afghanistan til sin egen skjebne. Vi protesterte da Sovjetunionen gikk inn i 1979, men gjorde lite annet enn å gratulere da president Gorbatsjov trakk de sovjetiske styrkene ut igjen i 1989, hvorpå Afghanistan ende opp i en voldsom borgerkrig. Senere så vi hvordan Taliban-bevegelsen kunne utnytte kaoset til å etablere seg i store deler av landet, bygge et strengt islamistisk styre og gi beskyttelse til bevegelser som Al-Qaida. Terrorangrepene den 11. september 2001 illustrerte hvordan et ustabilt og vannstyrt Afghanistan kan ha globale sikkerhetspolitiske konsekvenser. Å bidra til å bringe Afghanistan på fote handler også om vår egen sikkerhet.

Våre styrker er i Afghanistan med et klart mandat fra FN, som har autorisert NATO til å lede den militære delen av den samlede internasjonale innsatsen. Mandatet ble fornyet av et enstemmig FNs sikkerhetsråd så sent som i fjor høst. Våre styrker gjør en svært viktig og stor innsats for å ivareta sikkerheten samtidig som de støtter oppbyggingen og treningen av afghanske sikkerhetsstyrker. Dette er avgjørende for at folkevalgte afghanske myndigheter kan få kontroll i eget land og legge til rette for en varig og positiv utvikling. På samme måte arbeider Norge sammen med våre partnere for å styrke den sivile administrasjonen i landet.

Fra norsk side legger vi avgjørende vekt på betydningen av internasjonale organisasjoner, som FN og NATO, og at de fungerer på en god måte. Det er ikke minst gjennom disse organisasjonene at vi finner løsninger for å ivareta felles interesser og sikkerhet. Sterke multilaterale organisasjoner er spesielt viktig for mindre stater, som Norge. Også dette gjør at det er så viktig at vi tar vår del av ansvaret for å håndtere utfordringene i Afghanistan.

Norge har hatt styrker i Afghanistan siden årsskiftet 2001-2002. Det er lenge, men vi må regne med å være der i flere år til. Vi skal selvsagt ikke være der én dag lenger enn nødvendig. Vi kom inn med våre allierte og vi vil trekke oss ut sammen med dem når afghanerne er i stand til å håndtere sikkerhetssituasjonen på egen hånd.

NATO og FN arbeider konkret for at afghanske sikkerhetsstyrker etter hvert skal kunne overta sikkerhetsansvaret i de provinser der forholdene ligger best til rette for det. Dette blir et sentralt tema på det kommende NATO-forsvarsminisermøtet i juni, og det er tema når forsvarsministrene for de land som har styrker i Nord-Afghanistan møtes for første gang i Berlin 11. mai.

Tilrettelegging for afghansk ansvarsovertakelse er avgjørende for den videre utviklingen. Samtidig vil det også etter en slik ansvarsovertakelse være behov for være til stede i en støtterolle. Her gjør norske styrker alt en formidabel innsats for å gjøre sine afghanske kolleger best mulig skikket for å påta seg økt ansvar og større oppgaver. Fra norsk side har vi nå hele vårt militære fokus rettet inn mot denne målsettingen.

Arbeidet i NATO og FN er viktig, men det er tilslutt enkeltpersoner på bakken som gjør jobben og tar risikoen for alle oss andre, derfor vil jeg personlig få takke alle våre soldater og deres nærmeste for den store og viktige innsatsen de yter på Norges vegne i Afghanistan.

(Publisert i blant annet Nordlys, 14. mai 2010)