Mandat for utvalg om utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi i lys av nye utviklingstrekk

Det inntektspolitiske samarbeidet og den norske lønnsforhandlingsmodellen har, sammen med den økonomiske politikken, over lang tid støttet opp om en balansert utvikling for norsk økonomi, med god konkurranseevne, lav arbeidsledighet, høy samlet sysselsetting og jevn inntektsfordeling. Modellen innebærer at konkurranseutsatte næringer forhandler først og gir en norm for oppgjørene i de delene av norsk økonomi som ikke er i konkurranse med utlandet. På den måten kan Norge opprettholde høy produksjon og sysselsetting. Dersom konkurranseutsatte næringer skal kunne holde på arbeidskraften, kan ikke lønnsveksten i andre sektorer skiller seg vesentlig fra lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor over tid.

Norsk og internasjonal økonomi står nå overfor nye utfordringer. Koronapandemien har gitt forstyrrelser i forsyningskjeder og ringvirkninger som fortsatt påvirker økonomiens virkemåte internasjonalt. Russlands krig mot Ukraina har bidratt til energikrise i Europa og matkrise for utsatte land, og geopolitiske spenninger kan føre til endringer i forsyningskjedene og lokalisering av produksjon i verden. Over tid vil lavere investeringer og produksjon i petroleumsvirksomheten og klimarelaterte endringer kreve betydelige omstillinger i norsk økonomi.

Norsk økonomi har vist god evne til omstilling og tilpasning ved tidligere utfordringer. Det er viktig også nå, slik at vi kan opprettholde målet om full sysselsetting og god konkurranseevne. Høy prisstigning og økt rente svekker husholdningenes kjøpekraft, og sammen med høy aktivitet i økonomien kan det gjøre det utfordrende å stå imot høye lønnskrav. Kortsiktige hensyn til å bevare husholdningenes kjøpekraft må veies opp mot langsiktige hensyn til å sikre næringslivets konkurranseevne. Lønnsdannelsen, sammen med den økonomiske politikken, spiller en avgjørende rolle for om vi lykkes med å skape en balansert utvikling både på kort og lang sikt og oppnå målet om full sysselsetting og god konkurranseevne.

Lønnsdannelsen i Norge er blitt drøftet i flere offentlige utvalg, senest i NOU 2013:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi (Holden III-utvalget) og NOU 2016: 15 Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk (Cappelen-utvalget). Utvalgene støttet opp om frontfagsmodellen og viste samtidig til at det er viktig at modellen vedlikeholdes. Utvalgene understreket viktigheten av å bevare god konkurranseevne for å kunne møte fremtidige utfordringer, og det ble pekt på at lavere aktivitet i oljevirksomheten vil kunne utfordre stabiliteten i norsk økonomi.

En forutsetning for at lønnsdannelsen skal virke godt, er en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og de langsiktige utfordringene, samt god innsikt i økonomiens virkemåte og hvordan lønnsdannelsen og den økonomiske politikken kan virke sammen for å nå målene om full sysselsetting og god konkurranseevne. Det er bakgrunnen for at det nå settes ned et nytt partssammensatt utvalg som skal se på hvordan lønnsdannelsen, i samspill med den økonomiske politikken, kan bidra til en balansert utvikling i norsk økonomi, med høy sysselsetting og god konkurranseevne. Utvalget skal ha som utgangspunkt at frontfagsmodellen videreføres. Utvalget

skal drøfte hvordan frontfagsmodellen skal praktiseres for å møte utfordringene vi står overfor, samt vurdere om det er utviklingstrekk som kan svekke oppslutningen om og troverdigheten til frontfagsmodellen. Utvalget skal i denne sammenhengen blant annet:

1. drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, herunder:

• høy inflasjon og høyere rentenivå internasjonalt
• lavere vekstimpulser fra petroleumsvirksomheten til  fastlandsøkonomien
• høyere importpriser og økte kostnader som følge av deglobalisering og større oppmerksomhet om beredskap og sikkerhet
• klimarelaterte omstillinger og konsekvenser for lønnsdannelsen og stabiliseringspolitikken
• svak produktivitetsvekst
• endringer i etterspørselen etter arbeidskraft, blant annet som følge av en aldrende befolkning og teknologiutvikling

2. gjennomgå forskning og erfaringer med praktiseringen av frontfagsmodellen, herunder:

• se på praktiseringen og erfaringene med lønnsoppgjørene etter Holden III-utvalget og Cappelen-utvalget blant annet i lys av at glidningsanslag i frontfaget er usikre og kan svinge med konjunkturene
• drøfte erfaringene med gjennomføringen av lønnsoppgjørene og frontfagsmodellen i situasjoner med høy aktivitet i økonomien, herunder vurdere modellens evne til å understøtte stabiliseringspolitikke

Utvalgets arbeid bør der det er relevant koordineres med det pågående arbeidet i AID om et lavtlønnsutvalg.

Utvalget skal avlevere sin rapport til finansministeren innen 15. desember 2023.