Regjeringen ber om forslag til politikk for å bedre tilstanden til villrein i Norge

Utviklingen for villreinen har gjennom lang tid gått i feil retning, noe den første klassifisering etter kvalitetsnormen for villrein klart viser. Regjeringen har nå en målsetting om å bedre situasjonen for villrein i Norge, og det skal derfor lages en stortingsmelding om villrein.

Klima- og miljødepartementet ønsker i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen innspill til tiltak og virkemidler som kan bidra til å bedre tilstanden for villrein.

For å sikre en involverende prosess med lokale og regionale interesser, har departementet invitert til innspillsmøter 3. og 4. mai 2023 om ny politikk i villreinfjellet. Dette er en videre oppfølging av innspillsmøtene som ble gjennomført vinteren 2022/2023 om utfordingsbildet i villreinfjellet.

I tillegg ber departementet om skriftlige innspill. De skriftlige innspillene sendes på e-post til postmottak@kld.dep.no, med referanse «ref. 22/3687 – innspill til stortingsmelding villrein». Fristen for å sende innspill er 15. mai 2023. Alle som ønsker det, kan uttale seg. De skriftlige innspillene er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert som del av denne nettsaken.

I denne nettsaken følger en beskrivelse av dagens tilstand i villreinfjellet og hva som anses å være det aktuelle utfordringsbildet. Dette er ment som et utgangspunkt for innspill til tiltak og virkemidler for å bedre tilstanden for villreinen i Norge.

Første klassifisering etter kvalitetsnorm for villrein

Kvalitetsnormen for villrein beskriver kvaliteten på både villreinbestanden, lavbeiter som en sentral del av beitegrunnlaget, og leveområdet og menneskelig påvirkning. Det skal hvert fjerde år vurderes om de 24 villreinområdene har god, middels eller dårlig kvalitet. Målet er å oppnå eller opprettholde minimum middels kvalitet så snart som mulig. På lengre sikt er det også et mål at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet.

Det ble gjennomført en første klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene i 2022, jf. NINA Rapport 2126 – Klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnorm for villrein. De andre villreinområdene vil bli klassifisert for første gang i 2023.

Følgende vurdering ligger til grunn for de seks villreinområder som så langt er klassifisert til dårlig kvalitet:

• Fem villreinområder oppnår ikke tilfredsstillende kvalitet på grunn av dårlig tilstand på leveområdene. Dette gjelder Snøhetta, Rondane, Nordfjella og Setesdal Ryfylke, hvor viktige trekkpassasjer har dårlig kvalitet. Også Hardangervidda vurderes å ha for dårlig kvalitet når det gjelder reinens arealutnyttelse.
• To villreinområder, Hardangervidda og Nordfjella, har ikke tilfredsstillende kvalitet for helse på grunn av påvist forekomst av skrantesyke («chronic wasting disease» – CWD).
• Hardangervidda, Nordfjella og Setesdal Ryfylke har dårlig kvalitet når det gjelder andelen voksen bukk i bestanden. Dette har sammenheng med tiltakene for å begrense og om mulig utrydde skrantesyke.
• Tre villreinområder har dårlig kvalitet når det gjelder kjønns- og alderskorrigerte slaktevekter hos kalv. Dette gjelder Snøhetta, Knutshø og Hardangervidda.
• Villreinområdet Snøhetta ble satt til dårlig kvalitet når det gjelder kalveproduksjon (antall kalver per 100 simle og ungdyr om sommeren).

Mange faktorer som samlet har bidratt til utviklingen

Arealbruksendringer har den klart største negative påvirkningen på villrein i villreinområdene. Utbygging av infrastruktur, omdisponering av arealer, nedbygging i randsonene opp mot villreinområdene, samt annen menneskelig aktivitet kan føre til at villreinens faktiske leveområder begrenses ved at reinen stenges ute og avskjæres fra å bruke viktige deler av leveområdene. En kraftig økning i menneskelig ferdsel i villreinområdene er en annen stor utfordring. Sykdommer og parasitter påvirker også reinen negativt. Spesielt utgjør skrantesyke en stor utfordring i enkelte områder.

Den største utfordringen i villreinområdene er knyttet til dårlig kvalitet på viktige trekkpassasjer. Dette gjelder de fleste nasjonale villreinområdene der tilstanden i dag er dårlig. Fellesnevneren for disse områdene er at veier og vannkraftutbygging, i kombinasjon med ferdsel i utsatte områder, har stor negativ effekt på villreinens vandringsmuligheter og dermed dens arealutnyttelse.

Tidligere vannkraftutbygginger er hovedårsaken til at flere villreinrområder har dårlig kvalitet. Utbyggingene har blant annet ført til direkte tap av leveområder for villrein. I tillegg blir anleggsveier benyttet som utfartsårer for mange brukergrupper i villreinfjellet, mens vannmagasinene legger til rette for trafikk med fritidsbåter. Dette har bidratt til ytterligere arealunnunnvikelse hos villrein. Ved eldre kraftutbygginger er det også bygd mange hytter i tilknytning til anleggsveiene. Vannkraftutbygging gjennom de siste 100 årene har i særlig grad påvirket villreinområdene Setesdal Ryfylke, Nordfjella, Snøhetta og Hardangervidda.

På tilsvarende måter har tidligere samferdselsprosjekter medført en fragmentering av villreinens leveområder. Utbygging av offentlig vei og jernbane har medført en barriere for villrein, i tillegg til at det er skapt utgangspunkter for økt ferdsel inn i villreinområdene.

Tidligere hyttebygging på 1950- og 60-tallet, da vurderinger av konsekvenser for villrein ikke lå til grunn, har også medført at en rekke hytter i dag har en lite gunstig plassering av hensyn til villrein.

Antallet fritidsbygg har økt jevnt de siste 20 årene, og med en vekst på 8,6 prosent de siste ti årene. Norske kommuner har satt av arealer til nye fritidsboliger som nesten tilsvarer det samlede arealet til Rondane og Femundsmarka nasjonalparker. I tillegg til dette kommer ulike anlegg og infrastruktur knyttet til reiselivet, slik som for eksempel hoteller, alpinanlegg, gondolbaner og turisthytter. Fritidsboliger og reiselivsaktivitet med tilhørende ferdsel har i flere områder ført til at villreinen sin bruk av viktige funksjonsområder er redusert, og er en viktig årsak til at flere av disse områdene i dag har dårlig kvalitet.

Slaktevekter hos kalv har i flere områder utviklet seg negativt. Dette gjelder særlig Hardangervidda, som i lang tid har hatt svært lave kalvevekter og lave vekter på voksne simler. I Snøhetta og Knutshø er gjennomsnittsvektene middels, men disse områdene får dårlig kvalitet på grunn av en statistisk sikker negativ utviklingstrend. Redusert tilgang til viktige beiteområder som følge av menneskelig infrastruktur og forstyrrelser er trolig viktige faktorer for denne utviklingen. Effekter av for eksempel parasitter, klimaendringer og jakt kan være medvirkende faktorer. Nordfjella og Hardangervidda får også dårlig kvalitet på grunn av funnene av klassisk skrantesyke.

Ferdsel er en økende utfordring, og en vesentlig negativ faktor for alle villreinområder som er klassifisert til dårlig kvalitet. Den største delen av ferdselen skjer til fots, og mellom 80 til 90 prosent av turgåerne følger i hovedsak merkede stier og løyper. Kiting er en «ny» ferdselsform som potensielt har stor rekkevidde. Andre aktiviteter med økende omfang som kan ha betydning for villrein, er kjøring med hundespann og toppturer på ski. Sykling i naturen er en stabil aktivitet på landsbasis, men bruk av el-sykler er likevel en økende trend, også for terrengsykler. Bruken av disse gir en vesentlig økt rekkevidde inn i villreinfjellet. I noen av villreinområdene er det også betydelige utfordringer med motorferdsel i utmark. Det er også avdekket tilfeller med ulovlig motorferdsel i flere villreinområdene.

Mange av villreinområdene som ikke har status som nasjonale villreinområder er små, mindre enn 1000 km² og med en vinterbestand på mindre enn 1000 dyr. De aller minste bestandene er på bare noen titalls dyr. De små bestandene har sine særskilte utfordringer nettopp fordi de er små, noe som blant annet gjelder tilgangen på viktige funksjonsområder, ytterligere fragmentering og tap av genetisk variasjon. I noen av de minste områdene på Vestlandet er tilveksten så lav at det for tida ikke er jakt i områdene.

Menneskeskapte klimaendringer er blant de største utfordringene verden står ovenfor, og villrein blir allerede påvirket av den globale oppvarmingen. Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimaendringene vil påvirke villreinen i årene som kommer, men det er relativt bred enighet om at klimaendringer vil kunne skape vesentlige utfordringer for villrein i fremtiden.

Beskrivelsen over viser at utfordringsbildet er sammensatt. En bærekraftig og helhetlig forvaltning er avhengig av god kunnskap, gode virkemidler, lokal forankring og lokalt engasjement. Dette krever samarbeid mellom brukergruppene og forvaltningsmyndighetene, og en felles forståelse for viktigheten av å ta vare på villreinen og dens leveområder på en balansert og god måte. På bakgrunn av utfordringene omtalt ovenfor, bes det om innspill til virkemidler og andre tiltak som kan snu den negative utviklingen og samlet bidra til en forbedret tilstand for villreinen.

Skriftlige innspill på tiltak og virkemiddelbruk

Publiseres i etterkant av fristen 15. mai 2023.