Ledet diskusjoner om naturens databank

– Bedrifter bruker informasjon lagret i gener i dyr og planter i naturen til for eksempel å lage medisiner, vaksiner, vaskemidler eller landbruksprodukter. Norge spiller en viktig rolle for å utvikle en internasjonal betalingsordning for bruk av denne informasjonen. Pengene skal gå til et fond som kan brukes til å beskytte natur i land som ikke kan finansiere naturtiltak selv, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik.

Globalt er det mangel på penger for å beskytte naturen, særlig i utviklingsland. Samtidig kan informasjon lagret i gener hos planter og dyr ha stor økonomisk verdi, for eksempel i å utvikle medisiner eller i annen kjemisk industri. Men hvem skal eie denne informasjonen, hvem skal kunne ta patent og tjene penger på den?

Dialogmøte

Naturtoppmøtet i Montreal i 2022 bestemte at det skal lages en internasjonal betalingsordning for bruk av informasjon fra naturen, og et fond som kan motta pengene. Norge spiller en sentral rolle som brobygger mellom sør og nord i arbeidet med å ferdigstille denne betalingsordningen.

Under Climate Week, som pågår parallelt med FNs generalforsamling i New York ledet klima- og miljøminister Tore. O. Sandvik og Colombias miljøminister et dialogmøte med næringslivet og urfolk. 

– Vi trenger felles globale kjøreregler for bruk av viktig genetisk informasjon fra naturen. Vi vil at næringslivet som bruker denne informasjonen kommersielt, også skal betale penger inn til et internasjonalt fond til beskyttelse av naturen, sier Sandvik.

Kan bli ferdig i høst

Naturmangfold og velfungerende økosystemer er grunnleggende forutsetninger for å nå bærekraftsmålene og klimamålene. Naturen gir menneskene mat og rent vann, hindrer fattigdom, bedrer helsen, stabiliserer klima, skaper arbeidsplasser og gir økonomisk vekst.

Ifølge Naturpanelet kan vi være på vei mot kollaps av viktige økosystemer, og en million arter står i fare for å dø ut. Dette skyldes først og fremst at naturareal, både på land og i sjø, ødelegges eller endres i et drastisk tempo. Det skyldes også overhøsting, klimaendringer, forurensing og spredning av fremmede arter.

Den teknologiske utviklingen gjør at informasjon fra og om naturen gir grunnlag for verdiskaping. Informasjonen kan hentes fra offentlige databaser. Konvensjonen om biologisk mangfold sier at slik verdiskaping skal deles. Inntektene kan brukes til naturbevaring og bærekraftig bruk.

Det er realistisk at prinsippene for betalingsordningen kan ferdigstilles på naturtoppmøtet i Cali, Colombia i høst, og at den deretter gjennomføres i alle land så raskt som mulig

Pengene skal gå til å beskytte natur i land som ikke har økonomi til å gjennomføre slik tiltak selv. Norge mener at urfolk skal være hovedmottakerne av penger fra fondet.

FAKTABOKS: Naturens databank

• Norge, ved klima- og miljøministeren, er «Nature Champion» for Naturens databank, også kalt digital sekvensinformasjon («DSI»).
• Dette dreier seg om rettferdig fordeling av fordelene ved bruk av informasjon fra denne åpne gen-databanken som både brukes til kommersielle og ikke kommersielle formål.
• Åpen tilgang til informasjonen er viktig for forskning, innovasjon, folkehelse, miljø og matsikkerhet.
• Samtidig er mange land opptatt av at de med denne databanken mister kontroll og oversikt over sine naturressurser, mens andre tjener på dem. De ønsker en effektiv måte å sikre rettferdig fordeling på, selv om denne informasjonen er i elektronisk form.
• Norge bidro sterkt i 2022 med å få på plass et system med en multilateral innretning.