Regjeringens videre arbeid med oppfølging av kraftsituasjonen

Det vises til spørsmål fra Stortingets presidentskap til Statsministerens kontor 8. august, som statsministeren har bedt meg svare på. Presidentskapet ber om å få seg forelagt en tidsplan for nye tiltak knyttet til kraftsituasjonen. Jeg viser også til redegjørelsen for de parlamentariske lederne mandag 8. august der jeg ga en vurdering av status og perspektiver for kraftsituasjonen kommende vinter. I dette brevet gir jeg en orientering og en tidsplan for de tiltakene regjeringen arbeider med.

Vi står i en krevende situasjon med svært høye strømpriser. I tillegg opplever vi usikkerhet om hvordan kraftsituasjonen vil utvikle seg framover. Regjeringen har derfor allerede tatt flere grep for å redusere husholdningenes strømkostnader og trygge kraftforsyningen gjennom vinteren. Vi ser nå at disse virker, men vi ser også behovet for ytterligere tiltak.

Regjeringen har kommunisert klart til kraftprodusentene at vi forventer at de nå sparer vann i magasinene, og vi har innført en obligatorisk rapporteringsordning som gir oss mulighet til å følge produsentenes magasindisponering uke for uke.

Beslutningsgrunnlaget blir dermed bedre enn det som tidligere har vært tilgjengelig. Videre er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bedt om å vurdere handlingsrommet for å sette magasinrestriksjoner, og Statnett er bedt om å gi ukentlige vurderinger av importmulighetene.

Tiltakene har effekt, og så langt i år er det produsert langt mindre strøm i Sør-Norge enn på samme tid i fjor. Netto kraftflyt fra Sør-Norge er samlet redusert fra 8 TWh på samme tid i fjor til under 2 TWh i år. Bare i ukene 30 og 31 har det vært en netto flyt på 216 GWh til Sør-Norge. Det normale på denne tiden av året er høy produksjon og netto kraftflyt ut av Sør-Norge.  

Dette bidrar til å bedre magasinfyllingen og sikre forsyningssikkerheten i denne delen av landet gjennom kommende vinter. NVE vurderer at sannsynligheten for rasjonering er lav. Men regjeringen tar på alvor at vi for første gang på mange år ikke helt kan utelukke en periode med strømrasjonering til våren. Dersom dette mot formodning skulle skje, har jeg vært tydelig på at husholdningene vil skjermes.

I påfølgende avsnitt beskrives planlagt tidsplan for nye tiltak knyttet til kraftsituasjonen.

1. Strømstøtte til husholdninger

Regjeringen forbereder en proposisjon om endringer i strømstønadsloven som legges frem for Stortinget i løpet av september. I proposisjonen vil regjeringen foreslå å øke støttegraden for husholdninger fra 80 prosent til 90 prosent for forbruk i september.

Proposisjonen bør behandles slik at et vedtak kan foreligge så snart som mulig etter Stortingets sammentreden. Regjeringen vil videre legge frem en evaluering av strømstønadsordningen for husholdninger i statsbudsjettet tidlig i oktober. Dette vil gi grunnlag for en mer helhetlig diskusjon om ordningen og behovet for eventuelle endringer, med særlig vekt på justeringer som kan bidra til energisparing og styrket sosial profil.

Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 vurdere om andre støtteordninger, slik som bostøtte og lån og stipend for studenter, bør styrkes.

2. Tiltak for næringslivet i møte med høye strømpriser

I tett samarbeid med partene i arbeidslivet arbeider regjeringen med å finne egnede tiltak som kan avhjelpe utfordringer deler av næringslivet har i møte med høye strømpriser.  Arbeidet er krevende fordi bedriftene er svært forskjellige og har ulike behov.

Det overordnede bildet i norsk økonomi er at det er svært høy aktivitet, med lav arbeidsledighet og stor etterspørsel etter arbeidskraft i mange bransjer. Vi opplever et økende lønns- og prispress. Inflasjonen er høyere enn på mange år, også drevet av en rekke andre faktorer enn høye strømpriser. Norges Bank har allerede hevet renten, og har varslet at vi må forberede oss på flere rentehevinger i perioden fremover.

I en slik situasjon er det særlig viktig å gjøre grundige utredninger og avveininger, i dialog med partene i arbeidslivet, for å unngå at tiltak som er ment å hjelpe utsatte bedrifter ender opp med å gjøre situasjonen vanskeligere for norsk næringsliv samlet sett. Dette innebærer at tiltak bør vurderes helhetlig og ses i sammenheng med utformingen av forslag til statsbudsjett for 2023, som regjeringen nå arbeider med.

Regjeringen legger opp til en rask, men samtidig tilstrekkelig grundig og forsvarlig prosess som ivaretar disse hensynene. Regjeringen tar sikte på å fremme en egen sak for Stortinget om tiltak for næringslivet, senest i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023.  Forslaget vil bli utarbeidet i nær dialog med partene i arbeidslivet. .

3. Sikre kraftforsyningen – ny styringsmekanisme

I lys av en svært usikker situasjon i den europeiske energiforsyningen, kan sårbarheten ved uventede hendelser i vår egen kraftforsyning, for eksempel tilsigssvikt, være høyere enn før.

Jeg sikter derfor på, slik jeg blant annet redegjorde for 8. august, å få på plass en ordning for å sikre den innenlandske forsyningssikkerheten for kraft. Jeg er opptatt av at det etableres en egen styringsmekanisme som skal sikre at mer vann spares i magasinene ved lave magasinnivåer og at eksporten av kraft i slike tilfeller begrenses.

De tiltak som allerede er iverksatt for å styrke forsyningssikkerheten virker etter hensikten. Etablering av en ny styringsmekanisme er særlig et virkemiddel for å møte en usikker utvikling i kraftmarkedene i årene fremover.

Olje- og energidepartementet er i gang med arbeidet med å vurdere hvordan en ny styringsmekanisme kan innrettes. Vurderingene skjer i samarbeid med NVE.

Ordningen vil innebære et helt nytt element i den norske kraftforsyningen. Samtidig er vårt vannkraftsystem satt sammen av mange typer kraftverk og magasiner som har ulike egenskaper, og som er fordelt ulike i deler av landet. Kraftsystemet henger likevel tett sammen, og tiltak i en region vil kunne påvirke kraftsituasjonen i en annen region.

Det er svært viktig at denne type tiltak blir utformet på en måte som ikke svekker kraftsystemets evne til å levere en sikker kraftforsyning til lavest mulig kostnader for samfunnet samlet sett.  Jeg vil derfor bruke noe tid på å finne en ordning som er hensiktsmessig og treffsikker, og som ikke har utilsiktede konsekvenser for kraftforsyningen nasjonalt eller regionalt, eller som svekker muligheten til import av kraft.

Jeg tar derfor sikte på at dette arbeidet sluttføres i høst, og vil orientere Stortinget på egnet måte.

4. Andre forhold

Det er flere forhold i energipolitikken som vil ha betydning for kraftsituasjonen framover, blant annet hvordan vi kan øke innsatsen for energieffektivisering. Tiltak for effektiv energibruk vil kunne ha positiv påvirkning på kraftbalansen og redusere den økonomiske belastningen av høy strømpris for husholdning og næringsliv. Regjeringen vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet som fremmes tidlig i oktober.

Før sommeren sendte regjeringen et forslag om endringer i grunnrenteskatten på høring. Forslaget skal legge til rette for bedre fastprisavtaler til folk og bedrifter. Det tas sikte på behandling av et forslag om et nytt kontraktsunntak knyttet til slike fastprisavtaler i Stortinget i løpet av høstsesjonen 2022 og innføring fra 1. januar 2023.

Med hilsen,

Terje Aasland