Svar på spørsmål om barneekteskap i Somalia

Skriftlig spørsmål nr. 2262
datert 12.08.2020

Fra representanten Audun Lysbakken (SV) til utenriksministeren:
Vil Norge engasjere seg overfor somaliske myndigheter for å hindre lovendringer som kan legitimere barneekteskap i Somalia?

Utenriksministerens svar:
Norge har gjennom flere år vært engasjert i å støtte arbeidet med å få på plass en lov mot seksuelle overgrep (Sexual Offences Bill) i Somalia. Jeg er bekymret over utviklingen de siste ukene der det opprinnelige forslaget til loven ser ut til å være lagt til side og et nytt lovforslag er lansert.

Det nye lovforslaget (Law on Sexual Intercourse Related Crimes) fanger ikke opp hele rekkevidden av seksuallovbrudd. Noen av hovedbekymringene rundt dette lovforslaget er at det tillater barneekteskap, ikke dekker vold i hjemmet samt strider mot internasjonale rettslige normer om etterforskning og dermed gjør straffeforfølgelse vanskelig.

Dette nye lovforslaget ble forrige uke stoppet av parlamentsrepresentanter som nektet å godkjenne agendaen der forslaget skulle behandles. Det var primært takket være sterk mobilisering fra det somaliske sivilsamfunnet. Hva som vil skje framover med både det opprinnelige og det nye lovforslaget er for tiden uavklart.

Norge har et tett samarbeid med likesinnede internasjonale partnere til Somalia, og vi har utrykt vår bekymring over denne saken. Norge tok opp spørsmålet om loven og brudd på parlamentariske prosedyrer i et bilateralt møte med parlamentspresidenten i underhuset under et besøk til Mogadishu i mars i år. Nordiske land har også bedt om et møte med parlamentspresidenten for å blant annet uttrykke vår bekymring.  

Somaliske sivilsamfunnsorganisasjoner er svært aktive i denne saken. Sivilsamfunnsorganisasjoner har bedt det internasjonale samfunn om å engasjere seg, men de fremhever samtidig at budskapet om loven må komme fra somalierne selv. Norge vil derfor fortsette å lytte til somaliske aktører som arbeider for å få loven tilbake til behandling i parlamentet i sin opprinnelige form. 

Norge har et bredt engasjement mot barneekteskap. Barneekteskap er et alvorlig brudd på menneskerettighetene, uansett hvor i verden det forekommer.  Det siste tiåret har andelen jenter utsatt for barneekteskap globalt blitt redusert, men det er fortsatt rundt 12 millioner jenter under 18 år som giftes bort hvert år. Jeg er bekymret for at forekomsten av barneekteskap kan øke som følge av covid-19.

Ansvaret for å opprettholde menneskerettighetene og eliminere skadelige skikker hviler på hvert lands regjering. Vi tar derfor opp utfordringene med myndighetene i de landene hvor skadelige skikker er utbredt.

Regjeringen prioriterer disse utfordringene høyt og lanserte en egen strategi for å bekjempe skadelige skikker i oktober 2019. For arbeidet med strategien er det satt av 760 millioner kroner for perioden 2020-2023. Strategien har som premiss at den grunnleggende utfordringen for å bekjempe skadelige skikker er full likestilling mellom kvinner og menn. Strategien har to hovedspor:

Det ene er å styrke bistanden gjennom globale programmer i regi av FN målrettet mot skadelige skikker, støtte til norske frivillige organisasjoners arbeid på dette området, samt å integrere innsatsen i bistand til utdanning, helse, likestilling og menneskerettigheter.

Det andre sporet er å forsterke Norges politiske pådriverrolle for bekjempelse av skadelige skikker på internasjonale arenaer hvor normer og retningslinjer fastsettes. Dette er særlig viktig innen FN i fora som Menneskerettighetsrådet, Kvinnekommisjonen, Befolkningskommisjonen og FNs generalforsamling.

I 2019 organiserte Norge en konferanse om seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser der Somalia var med-vert. Arbeidet med å sikre oppfølging av forpliktelsene fra denne konferansen pågår. Norge vil fortsette å jobbe for at Somalia får en lov som i størst mulig grad følger internasjonale konvensjoner og gir vern om kvinners og jenters rettigheter.