Svar på spørsmål om bistandsmidler

Skriftlig spørsmål nr. 2120 (2019-2020).
Datert 30.06.2020

Fra representanten Anniken Huitfeldt (Ap) til utenriksministeren:
Stortinget vedtar de årlige statsbudsjettene. Samtidig skal Norge som internasjonal aktør og giverland være til å stole på – skiftende regjeringer har inngått avtaler og gitt politiske erklæringer mv. om bruk av bistandsmidler med til dels betraktelig lengre tidshorisont enn ett budsjettår. Jeg ber med dette om en samlet oversikt over alle slike tilsagn om bistandsmidler regjeringen anser Norge for å være politisk bundet av, fordelt år for år for perioden 2021–2025 og fordelt på de enkelte budsjettkapitler og -poster.

Utenriksministerens svar:
Under følger en oversikt over tilskuddspostene på bistandsbudsjettet under Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet med en angivelse av midler Norge kan anses juridisk og politisk bundet av for perioden 2021-2025. Det er innhentet svar fra Klima- og miljødepartementet for framstillingen av klima- og skoginitiativet, som framkommer til slutt i dette svaret. Tabellene under hver post angir juridisk forpliktede midler pr. juli 2020. Øvrige politiske bindinger er nærmere forklart i tekst. Gjennomføring av forpliktelsene det redegjøres for i svaret er avhengig av Stortingets årlige budsjettvedtak.

Ansvaret for utviklingssamarbeidet er delt mellom utenriksministeren og utviklingsministeren, jf. oversikt over ansvarsområder i Prop. 1 S (2019-2020) s. 33, men utenriksministeren svarer samlet på spørsmålene.

For kjernestøtte til multilaterale organisasjoner er følgende omtale gjeldende for alle poster:

I Prop. 1 S (2018-2019) foreslo regjeringen at Norge skulle gjeninnføre flerårige indikative tilsagn om frivillige kjernebidrag til FNs fond, programmer og særorganisasjoner, noe Stortinget ga sin tilslutning til ifm. Innst. 7 S (2018-2019). Komiteen skriver: "K o m i t e e n registrerer at regjeringen ønsker å gjeninnføre prinsippet med flerårige indikative tilsagn, med Stortingets samtykke. K o m i t e e n deler regjeringens oppfatning av at dette vil kunne bidra til mer langsiktighet i kjernebidragene og slik bidra positivt til reformprosessene i FN."  

Det er også gitt tilsagn til FNs organisasjoner som Norge gir kjernebidrag til om å opprettholde kjernebidrag på minimum 2019-nivå gjennom de respektive organisasjonenes inneværende strategiske planperiode (stort sett t.o.m. 2021). Tilsagnet er i tråd med Norges oppslutning om Funding Compact, en fremforhandlet enighet mellom FN og medlemslandene som beskriver felles innsats for et mer effektivt FN. Flerårige bidrag gir organisasjonene forutsigbarhet i arbeidet med å følge opp internasjonalt vedtatte planer. Bidrag uten sterk øremerking gir videre fleksibilitet både til organisasjonenes langsiktige arbeid og til kriserespons. Gjennom behandlingen av stortingsmeldingen om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid (Meld. St. 27 (2018–2019)) har Stortinget gitt tilslutning til regjeringens tiltak for å sørge for at Norges økonomiske støtte til de multilaterale organisasjonene fremmer bedre koordinering og samarbeid på tvers, effektivitet og best mulige resultater. Et av tiltakene regjeringen går inn for er å gi flerårige indikative tilsagn og å vri bidragene mot mer kjernestøtte (gjelder kap. 150, post 71 og 72, kap. 164, post 71 og 72 og kap. 171, post 70 og 71).

Kap. 144, post 70 Utvekslingsordninger

Norec er en søknadsbasert tilskuddsordning. Det vurderes at det ikke er gitt tilsagn under ordningen som er relevante for spørsmålet.

Kap. 150, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Nødhjelp og humanitær bistand	2 389 700	1 860 000	1 700 000	0	0

Utfyllende kommentarer:

Prioriteringene innen det humanitære budsjettet er knyttet til gjennomføring av regjeringens humanitære strategi (2019-2023) som slår fast at humanitær bistand skal være behovsbasert. I lys av dette er det en målsetning å ikke binde opp en for stor andel av budsjettet i juridiske forpliktelser, da det er behov for et godt handlingsrom for å respondere på endrede humanitære behov og akutte kriser.

De juridiske forpliktelsene er primært knyttet til avtaler om strategiske partnerskap inngått med seks norske frivillige organisasjoner, med et årlig beløp på 1,7 milliard kroner frem til 2023. I tillegg inngår en avtale med FNs nødhjelpsfond (CERF) på 420 millioner kroner for 2021, samt avtaler med FNs Sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA) og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC).

Følgende kan legges til når det gjelder politiske bindinger:

Under Oslokonferansen mot seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV) i 2019 annonserte utenriksministeren at Norge ville bidra med 350 millioner kroner i øremerket støtte til arbeidet mot SGBV i 2019 og samlet minst 1 milliard kroner i treårsperioden 2019-21. 2019-forpliktelsen er ivaretatt. Det er planlagt for 325 millioner kroner i 2020 og 325 millioner kroner i 2021. Det estimeres at 125 millioner kroner av antatt gjenstående 325 millioner kroner for 2021 ivaretas innenfor de juridiske bindingene. Oppsummert betyr det at det innen den humanitære SGBV-satsingen inngår anslagsvis 200 millioner kroner som kommer i tillegg til de juridiske bindingene.

Det vil bli brukt 1,75 milliarder kroner i Syriakrisen i 2020 og er planlagt å bruke om lag 1,5 milliarder kroner i 2021. Dette er anslag som kan endres ved endrede behov. For 2021 innebærer dette at det over kap. 150, post 70 planlegges å bruke 800 millioner kroner til Syria og 250 millioner kroner til Syrias naboland. Estimert vil ca. 300 millioner kroner av dette vedtaket ivaretas innen de juridiske bindingene i tabellen ovenfor (gjennom de strategiske partnerskapene). Oppsummert betyr det at det til Syriakrisen inngår anslagsvis 750 millioner som kommer tillegg til de juridiske bindingene i 2021. 

Kap. 150, post 71 Verdens matvareprogram (WFP)
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
WFP	300 000	0	0	0	0

Utfyllende kommentarer:

Se innledende omtale av kjernestøtte til multilaterale organisasjoner.

Kap. 150, post 72 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
UNHCR	380 000	0	0	0	0

Utfyllende kommentarer:

Se innledende omtale av kjernestøtte til multilaterale organisasjoner. 

Kap. 151, post 70 Fred og forsoning
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Fred og forsoning	63 308	14 111	0	0	0
Kvinner, fred og sikkerhet (SRR 1325)	13 573	0	0	0	0

Utfyllende kommentarer:

Beløpene i tabellen viser summen av inngåtte flerårige avtaler, og er således juridisk forpliktet, forutsatt Stortingets årlige budsjettvedtak.

Norsk freds- og forsoningsinnsats bygger på langsiktig engasjement der Norge skal være en forutsigbar og pålitelig samarbeidspartner. Innsatsen foregår i tett dialog med land hvor Norge er involvert. Tilrettelegging og oppfølging av fredsinitiativ og fredsprosesser har i praksis vært håndtert som langsiktige politiske bindinger for Norge. Gitt en ofte uforutsigbar utvikling i mange fredsprosesser, bygger budsjettplanleggingen for posten samtidig på en stor grad av fleksibilitet og med mulighet for raske omprioriteringer basert på fremdriften i prosessene. Behovet for å opprettholde tilstrekkelig fleksibilitet tilsier også at kun en andel av posten er avtaleforpliktet i 2021 og 2022, ref. ovenfor. Det er ikke avtaleforpliktet midler for 2023–2025.

Omtrent 30 pst. av midlene tildeles internasjonale og nasjonale samarbeidspartnere (Noref, Centre for Humanitarian Dialogue, European Institute for Peace, International Crisis Group m.fl.), ofte gjennom to- eller treårige samarbeidsavtaler.

Kap. 151, post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
SSR/DCAF	500	0	0	0	0
Anti-radikalisering og bekjempelse av voldelig ekstremisme	42 352	20 750	8 510	0	0
Organisert kriminalitet og ulovlig handel	60 663	858	0	0	0
Utvikling og nedrustning	13 735	4 900	0	0	0

Utfyllende kommentarer:

SSR/DCAF betyr støtte til arbeidet med sikkerhetssektorreform i regi av DCAF (Geneva Centre for Security Sector Governance). UD overfører årlig ca. 50 millioner kroner til Politidirektoratet for politiets deltakelse i ulike FN-operasjoner. Midlene er ikke bundet hverken politisk eller juridisk, men det er ønskelig fra norsk side å opprettholde pågående politibidrag i FNs operasjoner. UD er i ferd med å inngå avtale med FNs Department of Political Affairs om støtte til reform av FNs fredsoperasjoner. Avtalen vil trolig være på ca. 11 millioner kroner og vil i første omgang bli gjeldende for 2020 og 2021.

Norge har inntatt en internasjonal lederrolle i arbeidet med å forebygge voldelig ekstremisme (PVE). Innenfor «anti-radikalisering og bekjempelse av voldelig ekstremisme» har UD flere avtaler som er bindende til og med 2022, som retter seg mot ungdom, kvinner, forskning og kapasitetsbygging. 

Ungdom er en sårbar gruppe som kan rekrutteres til voldelig ekstremisme og ledes til å støtte opp om terroristorganisasjoner. Midlene vil støtte opp om tiltak som gir ungdom i Midtøsten, Sahel-området og Indonesia opplæring i hvordan man kan forebygge radikalisering i ungdomsmiljøer, samt hvordan man kan bruke sosiale medier i kampen mot ekstremisme.

Norge har tatt flere initiativ og arbeidet aktivt med å bekjempe ekstremister fra et kjønnssensitivt perspektiv. Ønsket om å svekke kvinners rettigheter er en fellesnevner for de fleste ekstremistiske grupper. Samtidig utsetter ekstremistgrupper kvinner for systematiske overgrep, ofte i form av seksualisert vold. Av den grunn er det viktig å rette særlig oppmerksomhet mot kvinners situasjon, rettigheter og handlingsrom i møte med voldelig ekstremisme. UD støtter kvinnenettverk som gir støtte til kvinner i 40 land.

For å utvikle relevante analyser og situasjonsforståelse vil bundne midler støtte forskningsprosjekter om terrorisme og voldelig ekstremisme. Midlene bidrar til å styrke forskningen om disse spørsmålene i Sahel. Gjennom kapasitetsbygging bidrar midlene til å styrke motstandsdyktigheten mot, og straffeforfølgelse av, voldelig ekstremisme i afrikanske land, inkludert i Sahel-regionen.

Innenfor satsingen «organisert kriminalitet og ulovlig handel» vil bundne midler blant annet brukes til å støtte FN-organisasjoners arbeid for å bekjempe organisert kriminalitet og cyberkriminalitet. Bekjempelse av nettovergrep mot barn, spesielt i Sørøst-Asia, er et sentralt tema. Det samme er tiltak for å redusere trusler mot nasjonal og regional sikkerhet ved å styrke utviklingslands evne til å bekjempe finansiering av organisert kriminalitet generelt, og konfliktfinansiering spesielt. Midlene vil også brukes til å støtte staters kapasitet til å drive digital etterforskning, styrke arbeidet mot menneskesmugling i Nord-Afrika og øke den maritime sikkerheten i Bengal-bukta.

Innenfor satsingen «Utvikling og nedrustning» er det avtaler med organisasjoner som arbeider for kjernefysisk trygghet, sikkerhet og fredelig bruk, samt tiltak rettet mot kjemi- og biologivåpen i et utviklingsperspektiv.

Kap. 151, post 72 Stabilisering av land i krise og konflikt
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Syria-krisen, støtte til flyktninger og vertssamfunn	1 223	0	0	0	0
Stabiliseringsinnsats i land i Afrika sør for Sahara	112 295	14 909	0	0	0
Øvrige satsingsområder, inkl. migrasjonsrelaterte tiltak	4 178	2 540	2 540	2 540	0

Utfyllende kommentarer:

Beløpene i tabellen viser summen av inngåtte flerårige avtaler, og er juridisk forpliktet, forutsatt Stortingets årlige budsjettvedtak.

Samlet har regjeringen planlagt for om lag til sammen 1,75 milliarder kroner til Syriakrisen (til flyktninger og vertssamfunn) i 2020 og 1,5 milliarder kroner 2021. Dette er anslag som kan endre seg ved endrede behov. Årlig vil om lag 450 millioner kroner av støtten til Syria-krisen bli finansiert over denne budsjettposten. Det at avtaleforpliktede bidrag utgjør en relativt marginal andel av samlet støtte til Syria-krisen skyldes et ønske om fleksibilitet. For 2022 er 17,5 millioner kroner avtalefestet og for 2023-2024 er kun 2,5 millioner kroner avtalefestet på denne posten.

Over posten dekkes også stabiliseringsinnsats i partnerlandene Somalia og Sør-Sudan. I 2020 er det planlagt 124 millioner kroner i støtte. Støtten utgjør en viktig del av samarbeidet med de to landene. Posten støtter videre migrasjons- og stabiliseringstiltak i Sahel og på Afrikas Horn gjennom blant annet International Organization on Migration (IOM) og EU Trust Fund for Africa (EUTF). Denne støtten utgjør i 2020 116 millioner kroner.   

Kap. 151, post 73 FN og globale utfordringer

Ingen midler er juridisk forpliktet, men det er besluttet å inngå en femårig avtale for perioden 2020-2024 på 500 millioner kroner med FNs Fredsbyggingsfond. Utforming av avtalen er i prosess. Avtalen vil innebære utbetalinger på gjennomsnittlig 100 millioner kroner per år. 

Kap. 151, post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Pliktige bidrag	304 690	304 690	304 690	304 690	304 690

Utfyllende kommentarer:

Posten dekker pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner Norge er medlem av. Midlene på posten er derfor forpliktet i sin helhet gjennom våre medlemskap.

Kap. 152, post 70 Menneskerettigheter
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Menneskerettigheter	263 000	118 300	33 700	0	0

Utfyllende kommentarer:

Tallene i tabellen over reflekterer juridiske avtaleforpliktelser. Imidlertid er det en rekke politiske forpliktelser som inndekkes over menneskerettighetsposten i perioden 2021-2025.

Posten finansierer et stort antall avtaler med ulik varighet. Det er forholdsvis få juridiske forpliktelser fra 2023, men det inngås løpende avtaler med 1-4 års varighet for å støtte opp om politiske prioriteringer. Ytringsfrihet, menneskerettighetsforsvarere, tros- og livssynsfrihet, demokrati og rettsstat, kulturelle rettigheter og støtte til marginaliserte grupper er blant de tematiske prioriteringene. Kvinners rettigheter og likestilling til ODA-godkjente utviklingsland i Midtøsten, Nord-Afrika, Afghanistan og OSSE-området finansieres også over posten.  

Kap. 152, post 71 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
OHCHR	165 000	0	0	0	0

Utfyllende kommentarer:

Meld. St.10 (2014-2015), Menneskerettighetsmeldingen, omhandler Norges internasjonale innsats for menneskerettigheter. Meldingen viser hvordan Norges innsats skal gis et løft på tre nivåer: globalt (FN), regionalt og bilateralt (landnivå). Økning i Norges finansielle støtte til OHCHR er et eksplisitt tiltak, men ikke angitt med beløp eller tidsperiode.

Norge inngikk en fireårig MOU med OHCHR i 2018 om langsiktig og styrket samarbeid og støtte, både politisk og finansielt. Samme år ble det inngått en fireårig støtteavtale (2018-2021) med årlig beløp på 165 millioner kroner. MOU’en nedfeller en intensjon fra Norge om å fortsette å øke vår finansielle støtte og videreføre samarbeidet også etter 2021 under denne posten. 

Kap. 159, post 70 Midtøsten og Nord-Afrika
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Støtte til Palestina	94 000	85 000	30 000	30 000	0
Kjernebidrag til UNRWA, FN- org. for palestinske flyktninger	125 000	0	0	0	0
Øvrig støtte i regionen	16 000	25 000	0	0	0

 Utfyllende kommentarer:

Beløpene i tabellen viser summen av inngåtte flerårige avtaler, og er juridisk forpliktet, forutsatt Stortingets årlige budsjettvedtak. Det er et politisk mål å videreføre støtten til partnerlandet Palestina. Denne støtten vil fremover utgjøre en betydelig del av posten. Styrking av palestinske institusjoner og økonomi er høyt prioritert. Budsjettstøtten, som kanaliseres gjennom Verdensbanken, og som gis for å styrke palestinske selvstyremyndigheters (PA) evne til å levere tjenester til egen befolkning, er ikke avtalefestet men et viktig bidrag for å styrke institusjonsbyggingen og palestinsk eierskap. 

Det er også et politisk mål å videreføre kjernestøtten til UNRWA. Kjernestøtten til UNRWA har som formål å sikre at palestinske flyktningers grunnleggende behov blir ivaretatt. Støtten til UNRWA er ikke avtalefestet, men har ligget på 125 millioner kroner årlig de siste årene og vil bli opprettholdt på et høyt nivå.

Øvrige avtaleforpliktede beløp i 2021 og 2022 i regionen gjelder i all hovedsak støtte til jobbskaping, næringsutvikling og bekjempelse av kjønnslemlestelse av kvinner i Nord-Afrika (Egypt, Tunisia). 

Kap. 159, post 71 Europa og Sentral-Asia
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Samlede juridiske forpliktelser under posten	271 659	64 913	10 591	0	0

Utfyllende kommentarer:

Beløpene i tabellen viser summen av inngåtte flerårige avtaler, og er juridisk forpliktet, forutsatt Stortingets årlige budsjettvedtak.

Etter 2014 har bistanden til Øst-Europa og Sentral-Asia vært innrettet hovedsakelig mot å støtte opp under europeisk integrasjon, demokratisering og reform i de landene som har forpliktet seg til dette. Norsk støtte til Ukraina har i flere år ligget på ca. 200 millioner kroner årlig. Dette inkluderer noe humanitær bistand over kap. 150, post 70. Det er videre signalisert til Georgia at bistanden vil ligge på dagens nivå eller noe høyere. Pr. i dag er bistanden til Georgia på ca. 55 millioner kroner årlig. Norge åpnet ambassade i Tbilisi i 2019.

For øvrige ni land i Øst-Europa og Sentral-Asia er det ikke kommunisert tydelige tall, men at politisk vilje og evne til reform vil medføre økt norsk engasjement. Det er behov for fleksibilitet gitt at flere land beveger seg i en – relativt sett – positiv retning hva gjelder reformvilje og politisk kontakt.

Støtte til OSSE (inkl. Nordem-sekonderinger) og Europarådet er ikke juridisk forpliktet, men har over lang tid ligget årlig på ca. 50 millioner kroner til hver av organisasjonene. I tillegg til dette kommer årlige påfyllinger til fond rettet mot energireform, herunder spesielt Nefco og EBRD, samt belastningsfullmakter. Dette er årlige tildelinger til langsiktige satsinger, men som ikke fremgår av de juridiske forpliktede tallene.

Dobling av bistanden Vest-Balkan fra 2017-nivå (175 millioner kroner) har vært en politisk målsetning. En tilnærmet dobling ble oppnådd i 2019 og videreført i 2020 (343 millioner kroner). Norge er største bilaterale bidragsyter til Western Balkan Investment Framework, en finansierings-mekanisme som samordner EU-kommisjonens og bilaterale investeringer i infrastruktur og næringsutvikling.

Kap. 159, post 72 Afghanistan
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Afghanistan	70 900|	30 000	11 000	11 000	0

Utfyllende kommentarer:

Beløpene i tabellen viser summen av inngåtte flerårige avtaler, og er således juridisk forpliktet, forutsatt Stortingets årlige budsjettvedtak. Norge har gitt tilsagn om sivil bistand til utvikling og humanitær støtte på om lag 700 millioner kroner årlig til og med 2020. Under Nato-toppmøtet i Brussel juli 2018 ble det lovet videre økonomisk støtte til sikkerhetssektoren på dagens nivå ut 2024. I den bilaterale strategiske partnerskapsavtalen med Afghanistan fra 2013, fornyet i 2017, har Norge forpliktet seg til å gi minst 50 pst. av den langsiktige utviklingsbistanden som indirekte budsjettstøtte og minst 80 pst. i tråd med afghanske myndigheters egne mål, for å støtte afghansk eierskap og kapasitet samt styrke giverkoordinering. Den årlige forpliktelsen på 700 millioner kroner består av midler over kap. 159, post 72 (550 millioner kroner i 2020), kap. 150 Nødhjelp og humanitær bistand (anslått til ca. 90-100 millioner kroner årlig), kap. 151, post 70 Fred og forsoning (ca. 25 millioner kroner årlig) og kap. 170 Sivilt samfunn (ca. 50 millioner kroner).

Kap. 159, post 72 Afghanistan dekker støtte til tverrsektorielle utviklingsprogrammer og multinasjonale fond med vekt på stabilisering og sikkerhet, godt styresett, utdanning og integrert landsbygd-utvikling (inkl. jobbskaping og næringsutvikling). Kvinners stilling og antikorrupsjon er tverrgående prioriteringer. Støtte gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner utgjør en viktig del av landporteføljen. Den neste giverlandskonferansen for Afghanistan for neste fireårsperiode (2021-2024) er planlagt avholdt november 2020. Nivået på det politiske tilsagnet for 2021-2024 skal fastsettes innen denne giverkonferansen. Afghanistan vil trenge betydelig internasjonal bistand i mange år fremover. Det vil også være naturlig at ev. langsiktige konsekvenser av covid-19-pandemien reflekteres under giverkonferansen. Fra norsk side har en lenge understreket at Norge er langsiktig partner for utvikling i Afghanistan, og at Norge vil bidra til å understøtte en eventuell fredsavtale. Det vil derfor være naturlig at et høyt nivå på samlet bistand til Afghanistan opprettholdes i den neste perioden.

Kap. 159, post 75 Afrika
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Partnerland i Afrika sør for Sahara	242 400	170 600	13 000	5 000	0
Andre prioriterte og øvrige land	25 500	9 000	9 500	2 000	0
Regionale tiltak	36 490	24 990	17 500	15 000	15 000
Sivilt samfunn, norske organisasjoner	150 000	150 000	150 000	150 000	0

Utfyllende kommentarer:

Beløpene i tabellen viser summen av inngåtte flerårige avtaler, og er juridisk forpliktet, forutsatt Stortingets årlige budsjettvedtak. Det er et politisk mål å videreføre nivået for utviklingsarbeidet i partnerlandene selv om støtten ikke er avtaleforpliktet for hele perioden. For enkelte land utenfor partnerlandskategorien er det også uttrykt en politisk ambisjon om å styrke samarbeidet. Det gjelder DR Kongo, Madagaskar og Sudan. Støtten til enkeltland er derfor i praksis bundet opp i betydelig større grad enn det som fremgår av tabellen.  

Samtidig vil en del planlagte utbetalinger i 2021 og kommende år, som i dag fremstår som ikke avtalefestet, bli avtalefestet i løpet av 2020. Støtten til regionale tiltak, inkl. til Den afrikanske union (AU), vil ligge på om lag 100 millioner kroner i året. Når det gjelder AU har Norge forespeilet videre støtte. Norge har forespeilet at flere andre regionale innsatser også vil bli støttet.  

Kap. 159, post 76 Asia
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Støtte til partnerland, Nepal, Myanmar og Indonesia	51 500	34 500	24 700	0	0
Støtte til andre enkeltland i Asia	1 900
Regionale tiltak (Asem, Asean)	3 100	3 700	3 400

Utfyllende kommentarer:

Beløpene i tabellen viser summen av inngåtte flerårige avtaler, og er juridisk forpliktet, forutsatt Stortingets årlige budsjettvedtak. Mye av innsatsen er konsentrert om partnerlandene Indonesia, Myanmar og Nepal. Posten dekker også støtte til andre land i Asia, Norges sektordialogpartnerskap med Asean innenfor prioriterte sektorer, og Norges deltakelse i Asia-Europe Meeting (Asem). 

Det er også gitt politiske føringer om støtte utover det avtalefestede beløpet. Det er en prioritet å opprettholde nivået på bistanden til de tre partnerlandene i de kommende år. Dette er signalisert til landenes myndigheter. Det samme gjelder støtte til enkelte andre land i Asia og til de regionale organisasjonene Asean og Asem. 

Kap. 159, post 77 Latin-Amerika
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Colombia	22 700	0	0	0	0
Urfolksstøtte m.m.	15 000	0	0	0	0
Regionale tiltak	2 525	0	0	0	0

Utfyllende kommentarer:

Beløpene i tabellen viser summen av inngåtte flerårige avtaler, og er juridisk forpliktet, forutsatt Stortingets årlige budsjettvedtak. Midlene over denne posten går i hovedsak til oppfølging og implementering av fredsprosessen i partnerlandet Colombia. Norge har gjentatte ganger forpliktet seg politisk til å støtte opp om dette arbeidet og forpliktelsen strekker seg således utover 2021. En videreføring av dagens nivå, hvor det er planlagt 78 millioner kroner, legges til grunn for de nærmeste årene. 

Kap. 160, post 70 Helse
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
1.       Globale fond
Vaksinealliansen Gavi	Se komm. under	0	0	0	0
Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria	800 000	800 000	0	0	0
Den globale finansieringsfasiliteten for mødre- og barnehelse (GFF)	600 000	600 000	600 000	0	0
2.       SRHR
UNFPA Supplies	Se komm. under	0	0	0	0
3.       Forskning, produktutvikling og innovasjon
Cepi-kjernestøtte	360 000	0	0	0	0
Cepi-IFFIm	120 000	120 000	120 000	120 000	120 000
Cepi-korona IFFIm	200 000	200 000	200 000	200 000	200 000
4.       Faglig bistand - helse
Digitalisering/helseinformasjonsystemer (HISP)	10 320	0	0	0	0
Covid-19 Surveillance APP (HISP)	20 000	0	0	0	0
Beslutningsstøtte UHC	18 479	0	0	0	0
Supporting UHC	10 709	2 765	0	0	0
Global Health Preparedness Programme	1 065	0	0	0	0
5.      Bilaterale innsatser
Haydom Hospital i Tanzania	14 000	14 000
Helsetiltak i India	23 000

Utfyllende kommentarer:

Vaksinealliansen Gavi: Tilsagn på 6,25 milliard kroner for perioden 2021-2025, og 4 milliard kroner for årene 2021-2030. Avtale er ikke inngått og tilsagnet er ikke fordelt på år.

Av bilaterale innsatser er det også planlagt tiltak i Malawi på om lag 100 millioner kroner per år de neste to årene.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR): Tilsagn på om lag 9,6 milliard kroner i perioden 2020-2025, jf. Nairobi Summit i 2019. Det finnes ingen omforent internasjonal metode for måling av giverstøtte til SRHR. For å fange opp SRHR-relevant kjernestøtte til multilaterale organisasjoner i tillegg til støtte med formål om å beskytte og fremme SRHR fra ulike poster har vi fra norsk side valgt å regne følgende inn i metoden for å måle støtte til SRHR:

• 100 pst. av kjernestøtten til UNFPA
• 100 pst. av kjernestøtten til UNaids
• 50 pst. av støtten til Det globale fondet
• 28 pst. av støtten til GFF.
• I tillegg inkluderes tiltak for reproduktiv helse som finansieres fra flere poster.

UNFPA Supplies: Norge forpliktet videre støtte til UNFPA Supplies i perioden 2021-2023 på politisk nivå under ICPD toppmøtet i Nairobi november 2019. Beløp er ikke fastsatt.

Kap. 160, post 71 Verdens helseorganisasjon (WHO)

Utfyllende kommentarer:

Fullmakt i romertall for toårige budsjettvedtak, som blir vurdert ved avtalefornyelse. 

Kap. 160, post 72 FNs aidsprogram

Ingen midler er bundet opp. 

Kap. 161, post 70 Utdanning
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Education Cannot Wait	Se komm.	Se komm.
Det globale partnerskapet for utdanning	100 000	0	0	0	0
Unicef Sahel	50 000	0	0	0	0
Unesco seksualitetsundervisning	20 000	0	0	0	0
Yrkesutdanning	138 189	49 196	15 000	0	0
Høyere utdanning	Se komm.	Se komm.	Se komm.	Se komm.	Se komm.
Bilateral innsats	198 027	35 432	12 820	0	0

Utfyllende kommentarer:

Education Cannot Wait: Norge har annonsert lovnad om støtte på 520 millioner kroner samlet for perioden 2019-2022, hvorav 440 millioner kroner finansieres over kap. 161, post 70 Utdanning. 163 millioner kroner planlegges utbetalt posten til dette fondet i perioden 2021-2022 for å oppfylle lovnaden. Fondet støttes også over kap. 150, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand.

Det globale partnerskapet for utdanning: Det er nedfelt i Prop. 1 S (2018-2019) tilsagn om tilskudd til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) med inntil 2 070 millioner kroner i perioden 2018-2020 under kap. 161, post 70 Utdanning. Siste planlagte avtalefestede utbetaling er i 2020. I tråd med Stortingets vedtak i revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2020 er det åpnet for at 100 millioner kroner av forpliktelsen kan tilbakeholdes og utbetales i 2021 for å prioritere andre tiltak over bistandsbudsjettet i 2020.

Unicef Sahel: Beløpet er knyttet opp mot statsministerens lovnad gitt under FNs generalforsamling i 2018 (Charlevoix-erklæringen). 

Unesco seksualitetsundervisning: Beløpet er knyttet opp mot forpliktelser på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. 10,4 milliard kroner for perioden 2020-2025 ble annonsert under 25-årsmarkeringen av handlingsprogrammet for konferansen om befolkning og utvikling (ICPD).

Yrkesutdanning: Opptrappingsplanen på yrkesopplæring ble vedtatt som del av revidert nasjonalbudsjett i 2018. Opptrappingsplanen svarer til Stortingets anmodningsvedtak nr. 74 (2017-2018) av 4. desember 2017. Opptrappingsplanen omtaler perioden 2018-2021, men har ikke et tallfestet mål for økningen. Innsatsen planlegges opprettholdt på om lag 173 millioner kroner pr. år for å opprettholde opptrappingen.

Høyere utdanning: Det er gitt tilsagn om at Norge vil bidra med over 1 milliard kroner til kapasitetsutviklingsprogrammet innen høyere utdanning, Norhed II, for perioden 2021-2026, og det legges opp til 190 millioner kroner årlig til dette. Avtaler om prosjektstøtte inngås høsten 2020. Videre er det satt av 25 millioner kroner i perioden 2021-2024 til universitetssamarbeid med Stillehavsøyene som del av satsningen på hav. Det er inngått intensjonsavtale om støtte til prosjektet. Norpart-programmet og utfasing av kvoteordningen støttes med totalt 25 millioner kroner per år i henhold til Utenriksdepartementets og Kunnskapsdepartementets delegasjonsvedtak av mai 2017. Fordelingen av støtte mellom Norpart og avvikling av kvoteordningen avhenger av innmeldte behov fra Lånekassen til ettergivelse av studiegjeld. Fordelingen for de kommende årene er ikke kjent på nåværende tidspunkt. Det er fra 2021 satt av 15 millioner kroner pr. år i friske midler til Norpart som annonsert av utviklingsministeren høsten 2019. Økningen svarer til Stortingets anmodningsvedtak nr. 198 av 12. desember 2018.

Bilateral innsats: Avtalefestede utdanningstiltak på landnivå. De største forpliktelsene i 2021 er knyttet til utdanningstiltak i Nepal, Malawi, Nigeria, Haiti, Niger og Etiopia.

Kap. 161, post 71 Forskning
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Forskningsrådet	111 000	93 000	85 000	65 000	65 000
Forsk.org. Afrika	31 000	24 000	6 000	0	0
Basisbevilgning CMI	19 500	20 500	21 500	22 500	23 500

Utfyllende kommentarer:

Tallene reflekterer avtaler som er inngått. 

Kap. 161, post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Fisk for utvikling	112 195	4 531	0	0	0
Olje for utvikling	114 559	73 030	50 390	0	0
Skatt for utvikling	124 994	48 500	26 000	0	0
Likestilling for utvikling	6 114	0	0	0	0
Digitalisering for utvikling	25 394	3 979	0	0	0
Statistikk og registre	3 000	0	0	0	0
Anti-korrupsjon og godt styresett	7 150	0	0	0	0
Evaluering	23	0	0	0	0
Landbruk for utvikling	0	0	0	0	0
Studiefinansiering for utvikling	0	0	0	0	0
Kunnskapsbanken og faglig samarbeid (Norad)	393 429	130 039	76 390	0	0
Faglig samarbeid (ambassader)	0	0	0	0	0

Utfyllende kommentarer:

Tabellen viser avtalemessige forpliktelser pr. 02.07.2020. Samlede utbetalinger i 2021 forventes å være på om lag 800 millioner kroner.

Budsjettet for Kunnskapsbanken og faglig samarbeid i 2020 var 888,7 millioner kroner, hvorav Norad ble tildelt 652,9 millioner kroner og ambassader forvalter 235,8 millioner kroner. Covid-19 pandemien har medført redusert møte- og reisevirksomhet, forsinkelser i programmer og forskyvninger i utbetalinger. I RNB for 2020 ble kap. 161, post 72 ble redusert med 200 millioner kroner.

Midlene er fordelt på ti faglige samarbeidsprogram i forskjellige faser av ulikt omfang. Det er vanlig å inngå treårige avtaler, men samarbeidet er tidkrevende og det er ikke uvanlig å ha et 10–15 års perspektiv på samarbeidet. I større, etablerte programmer er midler bundet opp i flerårige landavtaler, rammeavtaler med norske institusjoner og/eller samarbeidsavtaler med internasjonale organisasjoner. 

Kap. 162, post 70 Næringsutvikling og handel
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Bedriftsstøtte	41 791	36 353	40 000	0	0
Strategiske partnerskap	101 969	158 281	180 000	0	0
Andre rammevilkårstiltak - investeringer	87 782	42 671	27 000	14 400	0
Andre rammevilkårstiltak - handel	125 050	115 180	106 000	5 400	0

Utfyllende kommentarer:

Bedriftsstøtte: Planlagt utlysning av midler over bedriftsstøtteordningen for 2021–2023 på totalt 104 millioner kroner. Dette er midler som er forpliktet i henhold til Stortingets budsjettvedtak, men detaljer ikke er ferdigstilt.

Strategiske partnerskap: Planlagt utlysning av midler for ordningen for strategiske partnerskap for 2021–2023 på totalt 370 millioner kroner. Dette er midler som er forpliktet i henhold til Stortingets budsjettvedtak, men detaljer ikke er ferdigstilt.

Andre rammevilkårstiltak – investeringer: Plantall for 2021–2023 på totalt 15 millioner kroner for «Entrepreneurship Development Programme». Dette er et program som vil ha fokus bl.a. på flyktninger i Syria, især kvinner, og støtte til næringsutvikling. Inkludert vil også være avbøtende tiltak for å imøtekomme økonomiske konsekvenser av covid-19. Forhandlinger for avtaleinngåelse er i avsluttende fase og endelig avtale er forventet å være på plass i løpet av høsten inneværende år.

Kap. 162, post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Matsikkerhet, fisk og landbruk	417 925	105 077	44 181	0	0

Utfyllende kommentarer:

Beløpene inkluderer kjernestøtte til det internasjonale fondet for landbruksutvikling (Ifad) på 120 millioner kroner per år og Konsortiet for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) på 100 millioner kroner per år. Påfyllingsforhandlingene til Ifad (2022-2024) pågår og sluttføres i 2020. Beløpene over omfatter også bl.a. støtte til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og bilateralt samarbeid med partnerland i Afrika. Det forberedes inngåelse av avtale med Verdensbankens landbruksfond (GAFSP) på 100 millioner kroner per år (2021-2023) og med Det globale fondet for matplanter (GCDT) på 72 millioner kroner per år (2021-2024).  

Kap. 162, post 72 Fornybar energi
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Fornybar energi	656 767	304 874	200 708	71 000	43 552

Utfyllende kommentarer:

De forpliktede midlene skal bl.a. gå til bilateralt energisamarbeid i partnerland i Afrika og i Myanmar og Nepal, samt til styrking av energisektoren gjennom fond i Verdensbanken og den Afrikanske utviklingsbanken. Regjeringen har lagt opp til en satsing på garantier for fornybar energi og det er satt et mål om å tildele inntil 300 millioner kroner per år (over en periode på fem år). Denne satsingen er ikke reflektert i tabellen over.

Kap. 162, post 73 Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) – se kap. 172, post 70 Verdensbanken

Utfyllende kommentarer:

Forpliktelser knyttet til IFC er omtalt under kap. 172, post 70 Verdensbanken.

Kap. 162, post 75 Norfund – tapsavsetting og post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Kap 162 post 75 Norfund (tapsavsetting)	562 500	562 500	562 500	562 500	562 500
Kap 162 post 95 Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland)	1 687 500	1 687 500	1 687 500	1 687 500	1 687 500

Utfyllende kommentarer:

Norfund får årlig tilført investeringskapital over kap. 162, postene 75 og 95 hvor kapitaltilførsel fordeles med hhv. 75 pst. til grunnfondskapital (post 95) og 25 pst. i tapskapital (post 75). De årlige overføringene til Norfund er økt betydelig de siste årene, fra 1 230 millioner kroner i 2014 til 1 845 millioner kroner i 2020.

I Meld. St. 24 (2016-2017) Felles ansvar for felles fremtid – Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk legges det opp til å øke tilskuddet til Norfund med 50 pst. i inneværende stortingsperiode. Det innebærer at samlet bevilgning over kap. 162, postene 75 og 95 fra og med 2021-budsjettet skal være på 2 250 millioner kroner.

Kap. 163, post 70 Miljø og klima
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Miljø og klima	990 918	763 680	714 645	0	0

Utfyllende kommentarer:

Det grønne klimafondet (GCF) er hovedkanal for norsk multilateral klimafinansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland. Det norske bidraget til GCF er doblet til 800 millioner kroner per år i perioden 2020–2023, og Norad har inngått en fireårig avtale med fondet (100 millioner kroner per år belastes klima- og skogprosjektet). På det øvrige miljøfeltet er FNs miljøprogram (Unep) og Den globale miljøfasiliteten (GEF) de viktigste kanalene for norsk bistand på miljøområdet. Norge har for perioden 2018–2021 gitt tilsagn om et norsk bidrag til GEF på 520 millioner kroner over fire år. Påfyllingsforhandlingene til GEF (2022-2025) starter og ferdigstilles i 2021. Norge inngikk i 2019 avtale med Unep for støtte på tilsammen 360 millioner kroner for perioden 2019–2021, hvorav 270 millioner kroner på kap. 163, post 70. Ny avtale med Unep vil fremforhandles i 2021 med iverksettelse i 2022.

Kap. 163, post 71 Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Marin forsøpling	530 000	530 000	0	0	0
Bærekraftige hav (Hav for utvikling)	25 000	25 000	25 000	0	0

Utfyllende kommentarer: 

I 2018 forpliktet regjeringen seg til å bruke 1,6 milliard kroner på bistandsprogrammet mot marin forsøpling over en fireårsperiode. Da bistandsprogrammet i oppstartsfasen brukte mindre midler enn fordelingen man opprinnelig hadde lagt opp til (4x400 millioner kroner), ble 120 millioner kroner av ubrukte midler omdisponert til andre formål i 2019. I tillegg ble det omdisponert 135 millioner kroner i 2020 til covid-19-tiltak. Dette innebærer at tildelingene i 2021 og 2022 må være på 530 millioner kroner årlig dersom regjeringen skal levere på forpliktelsen om 1,6 milliard over en fireårsperiode (2019-2022). Et alternativ til ovennevnte som vurderes, er å gjøre utbetalingene for 2021 og 2022 noe mindre og heller utvide programmet til 2023/2024.

I 2020 opprettes kunnskapsprogrammet Hav for utvikling (Hfu) med forutsetning om en gradvis opptrapping i påfølgende år. Forpliktede midler på 25 millioner kroner per år i perioden 2021-2023 er knyttet til avtaler med FN. Hfu er i tidlig etableringsfase, og covid-19 påvirker etableringen av landprogram. For Hfu er det politisk forpliktet at programmet gradvis skal oppskaleres de neste årene.

Kap. 164, post 70 Likestilling
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Likestilling	140 000	60 000	50 000	0	0

Utfyllende kommentarer:

Tabellen over viser juridiske forpliktelser. En rekke politiske forpliktelser dekkes inn over likestillingsposten i perioden 2021-2025.

Posten finansierer et stort antall avtaler som løpet med ulik varighet. Det er forholdsvis få juridiske forpliktelser fra 2022, men det inngås løpende avtaler med 1-4 års varighet for å støtte opp om politiske prioriteringer. Kvinners politiske og økonomiske rettigheter og deltagelse, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), innsats mot skadelige skikker og innsats for kvinner, fred og sikkerhet er blant de tematiske prioriteringene som finansieres over posten.

Det er politiske bindinger med angivelse av beløp knyttet til SRHR, skadelige skikker og kvinner, fred og sikkerhet for den aktuelle perioden. I tilknytning til lanseringen av ny strategi mot skadelige skikker har Norge forpliktet seg politisk til å støtte arbeidet mot skadelige skikker med om lag 760 millioner kroner for perioden 2020-2023. Det er flere poster som finansierer støtten.

Under markeringen av 25-års-jubileet for handlingsprogrammet fra Kairo annonserte Norge finansiell støtte til arbeidet med SRHR for perioden 2020 – 2025 på totalt 9,6 milliard kroner. Forpliktelsen dekkes over en rekke poster, inkludert likestillingsbevilgningen.

I henhold til regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet (2019-2022) skal 50 millioner kroner årlig settes av til dette innsatsområdet på landnivå over likestillingsbevilgningen. Etter endringen i budsjettstrukturen vil menneskerettighetsbevilgningen finansiere innsats i de geografiske områdene utenriksministeren har ansvaret for.

Likestilling er både et selvstendig mål med en egen budsjettlinje og et tverrgående hensyn i utviklingspolitikken. Det er besluttet at minst 50 pst. av norsk bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Likestilling finansieres også over flere budsjettposter.

Kap. 164, post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
UN WOMEN	100 000	0	0	0	0

Utfyllende kommentarer:

Se innledende omtale av kjernestøtte til multilaterale organisasjoner.

Kap. 164, post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA)
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
UNFPA	530 000	0	0	0	0

Utfyllende kommentarer:

Se innledende omtale av kjernestøtte til multilaterale organisasjoner.

Kap. 164, post 73 Sårbare grupper
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Sårbare grupper/moderne slaveri -	163 903	103 490

Utfyllende kommentarer:

I tillegg er 190 millioner kroner er utlyst i forbindelse med en søknadsbasert ordning for å bekjempe moderne slaveri i perioden 2020-23. Beløpet fordeles med 40 millioner kroner i 2020 og 50 millioner kroner påfølgende tre år. 

Kap. 170, post 70 Sivilt samfunn
i 1000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Norske organisasjoner	1 575 814	1 458 744	1 182 607	625 910	0
Internasjonale org.	47 001	7 670	2 200	0	0
Tros- og livssynsminoriteters rettigheter	27 530	18 584	3 500	3 500	0
Tematiske program	91 918	72 710	0	0	0
Demokratitiltak ved norske partier	4 049	2 876	2 852	0	0
Opplysningsarbeid	0	0	0	0	0

 Utfyllende kommentarer:

Utlysning av tilskuddsmidler til opplysningsarbeid er nylig foretatt av Norad, og nye avtaler for årene fremover vil bli inngått i år. Det foreligger ikke bindinger for 2025. 

Kap. 171, post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
UNDP	565 000	0	0	0	0

Utfyllende kommentarer:

UNDP er meddelt tilsagn om frivillig kjernestøtte på minst samme nivå hvert år i hele den strategiske planperioden. Det vil si minst 555 millioner kroner per år til og med 2021.

En treårig avtale med Oslo Governance Center løper ut i 2021. Avtaleforpliktelsen i 2021 er på 10 millioner kroner. Se ellers innledende omtale av kjernestøtte til multilaterale organisasjoner.

Kap. 171, post 71 FNs barnefond (Unicef)
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Unicef	440 000	0	0	0	0

Utfyllende kommentarer:

Se innledende omtale av kjernestøtte til multilaterale organisasjoner

Kap. 171, post 72 Andre tilskudd (FN)
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Andre tilskudd (FN)	50 000	26 000	20 000	0	0

Utfyllende kommentarer:

De juridiske forpliktelsene i tabellen ovenfor er knyttet til sekonderinger av nordmenn og junioreksperter til FN-systemet. I tillegg ble midler fra denne posten brukt på Joint SDG Fund og Covid-19 Response and Recovery Fund i 2020.

Kap. 172, post 70 Verdensbanken
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
IBRD, IDA, IFC	1 146 000	1 146 000	170 000	60 000	60 000

Utfyllende kommentarer:

Kapitalinnskudd IBRD og IFC (jf. kap. 162 post 73) er valutaavhengig. Det er forventet videreføring av IDA-bidrag i samme størrelsesorden (1 milliard kroner) i 2023-2025, men det er ikke politisk forpliktet eller tallfestet.

Kap. 172, post 71 Regionale banker og fond
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
IIC (IDB), AfDB, AfDF, AsDF, NDF	844 687	844 094	157 544	145 475	197 000

Utfyllende kommentarer:

Kapitalinnskudd IIC og AfDB er valutaavhengig. Det er forventet videreføring av bidrag til utviklingsfondene for de fattigste landene (AfDF, AsDF), i 2023-2025, men det er ikke politisk forpliktet eller tallfestet.

Kap. 172, post 72 Strategisk samarbeid
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
Strategisk samarbeid	43 000	0	0	0	0

Utfyllende kommentarer:

Posten for strategisk samarbeid brukes for å maksimere nytten av våre kjernebidrag til bankene. Det gir Norge, som giver og aksjonær, tilgang til bankenes fagmiljøer og innsikt i og påvirkning av sentrale tematiske områder. Det er med å videreutvikle høy standard i bankenes arbeid samt i enkeltinnsatser i utvalgte land. 

Kap. 172, post 73 Gjeldslette
i 1 000 kroner

Tema/satsing	2021	2022	2023	2024	2025
MDRI IDA 19, HIPC IDA 19, MRDI ADF, ADF Grant Compensation	355 077	395 400	350 1000	361 900	365 200

Utfyllende kommentarer:

Langsiktige forpliktelser i Handlingsplan om gjeldslette for utvikling (2005). Beløpet i norske kroner for ADF-15 Grant Compensation og HIPC IDA 19 er tentative for perioden 2023-2025.

Kap. 1482, post 73 Klima- og skogsatsingen

Merk at årlige utbetalinger er anslag, og vil avhenge av resultatene landene leverer. Tilsagnene framgår av kolonnen «Total».
i 1000 kroner

Tiltak	2021	2022	2023	2024	2025	Total
Indonesia resultatbasert	700 000	700 000	700 000	700 000	700 000	3 500 000
Sentral-Afrika inkl. Gabon resultatbasert	175 000	175 000	175 000	175 000	175 000	875 000
Liberia	45 000
Brasil	200 000	200 000	200 000	200 000	200 000
Colombia	620 000	620 000	400 000	400 000	400 000	2 440 000
Andre strategiske satsinger	300 000	200 000
Sum	2 040 000	1 895 000	1 475 000	1 475 000	1 475 000

Utfyllende kommentarer:

Regjeringens klima- og skoginitiativ forvalter ca. 8 pst. av det årlige bistandsbudsjettet. Klima- og skoginitiativet inngår langsiktige partnerskap med tropiske skogland som viser vilje til å få ned utslipp fra avskoging, men beholder betydelig fleksibilitet knyttet til omfanget på årlige utbetalinger. De bilaterale samarbeidene er bygget på at vi betaler for en andel av et lands årlige utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforringelse, men ikke alle land klarer å levere resultater i form av utslippskutt hvert år. Som del av budsjettstyringen overplanlegger vi derfor på budsjettet per år, uten at vi overforplikter i form av juridisk bindende avtaler. Det er avgjørende at samarbeidene har en langsiktig horisont for at de resultatbaserte landpartnerskapene skal bidra til utslippskutt over tid. Norge har, først med de langsiktige løftene som ble gitt til Brasil, Guyana og Indonesia under Stoltenberg-regjeringen, vært et internasjonalt foregangsland for langsiktige resultatbaserte partnerskap og jobber tett med andre givere som Tyskland og Storbritannia for at de skal benytte samme modell. Vi er per nå i forhandlinger med andre land og institusjoner om veien videre, men uten at politiske eller juridiske forpliktelser foreløpig er inngått.

Alle løfter og forpliktelser dekkes innenfor klima- og skoginitiativets budsjett og er basert på Stortingets føringer om høyt nivå for satsingen fram til 2030. For perioden 2021-25 har klima- og skoginitiativet per nå inngåtte politiske forpliktelser for betalinger for utslippsreduksjoner i Indonesia (gjenstående fra 2010-forpliktelsen inngått av regjeringen Stoltenberg), en forpliktelse på 400 millioner kroner per år for resultater til Colombia fram til 2025 samt 470 millioner kroner til politiske milepæler fram til 2022, resultatbasert finansiering til Gabon med 135 millioner kroner per år og støtte til Den demokratiske republikken Kongo med 40 millioner kroner per år i perioden fram til 2025, samt en gjenstående utbetaling til Liberia i 2021. Klima- og skogsatsingens politiske forpliktelser inngås normalt for en lengre periode og ikke per år for å opprettholde fleksibilitet, men i tabellen har vi lagt inn årlig anslått gjennomsnitt for oversiktens skyld. Der avtalen omhandler betaling for resultater (Colombia, Indonesia og Gabon) vil utbetalingene avhenge at reduserte utslipp faktisk oppnås og verifiseres av en uavhengig tredjepart.

Klima- og skoginitiativet inngår også strategiske partnerskap for å bidra til å bekjempe drivere bak avskogingen. Dette omfatter offentlig-private partnerskap, samarbeid med internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet. Det er nylig foretatt en utlysning til støtte til sivilsamfunnet som vil gi løpende forpliktelser for perioden 2021-2025, anslagsvis 300-500 millioner kroner årlig, men disse er altså foreløpig ikke forpliktet. I de juridiske avtalene som inngås beholder klima- og skogpartnerskapet en viss fleksibilitet slik at vi ikke overforplikter omfanget av utbetalinger per år utover den økonomiske rammen vi er gitt av Stortinget. I Brasil har klima- og skoginitiativet inngått avtaler med sivilsamfunnet for å støtte arbeid i verneområder og urfolksterritorier for å bidra til at avskogingen ikke øker ytterligere, og det er ingen løfter til myndighetene etter 2020.