Det er gode muligheter for å lykkes i Norge

Antall milliardærer i Norge blir stadig flere. Det er et sikkert tegn på at det er gode muligheter for å lykkes i Norge.

Privat eierskap er utgangspunktet for norsk næringsliv. I Hurdalsplattformen slår regjeringspartiene fast at norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst.

Debatten rundt skatte- og avgiftsnivået for norsk næringsliv og kapitaleiere domineres ofte av enkeltheter, ladede uttalelser og sterke meningsmotsetninger. Det er godt å bo i et land med fri meningsutveksling, men det kan være grunn til å stoppe opp og få litt perspektiv på debatten om verdiskaping i Norge.

Ifølge Kapitals liste over de rikeste i Norge, har den samlede formuen til de 400 rikeste mer enn tredoblet seg siden 2010. Den samme listen viser at antall milliardærer i Norge har vokst over tid. Vi hilser denne økningen i antall formuende velkommen. Det viser at Norge er et land det er mulig for driftige folk å lykkes i.

Økningen i statens inntekter fra formuesskatt siste ti år skyldes i hovedsak at formuene har blitt større.

Nominelt økte inntektene fra formuesskatten fra 14 milliarder kroner i 2013 til et anslag på om lag 30 milliarder kroner i 2023. Disse økte skatteinntekter til fellesskapet skyldes først og fremst at formuene har økt, ikke endrede skatteregler for de med formuer.

Noen peker på at formuesskatten for næringseiendommer og sekundærboliger har økt de siste ti årene. Det er korrekt. Årsaken er at disse i dag verdsettes mer i tråd med faktiske verdier.

Dessuten: bunnfradraget har økt, noe som skjermer de som har mindre formuer.

Fra 2013 har selskapsskatten i Norge blitt gradvis redusert fra 28 prosent i 2013, til dagens 22 prosent.

Det er selskapsskatten som har mest betydning for nivået på investeringene i landet, og om det lønner seg å investere i utlandet istedenfor i Norge. Betydningen av denne satsen øker jo mer åpen økonomien er, og jo mer mobil kapitalen er over landegrensene.

Derfor har regjeringen holdt selskapsskatten på et moderat nivå. Storbritannia har foreslått å øke den til 25 prosent, mens Biden-administrasjonen la frem forslag om 28 prosent.

Danmark, Frankrike og Storbritannia er eksempler på land med rundt 50 prosent skatt når en tar med både selskapsskatt og utbytteskatt. I Norge er satsen 51,5 prosent.

Det som dessuten er spesielt for Norge, er at vi har et skjermingsfradrag på aksjeinntekter slik at du ikke beskattes ekstra for den risikofrie avkastningen du alternativt ville kunne hatt dersom du kun hadde hatt pengene plassert i banken. Beskatning av aksjeinntekt i Norge er derfor lavere enn det skattesatsen skulle tilsi.

Det er særlig næringsvirksomhet med store overskudd fra utnyttelse av våre felles naturressurser som får endret skatt.

Lakseskatten får naturlig nok mye oppmerksomhet. Regjeringen har også sendt på høring forslag om å innføre grunnrenteskatt på vindkraft. Felles for disse næringene, er at de har fått tilgang til våre felles naturressurser. Ordningen med grunnrenteskatt kjenner vi blant annet godt fra olje- og gassnæringen. Dette er en ordning som har tjent oss godt som nasjon i mange tiår. Næringene vil fortsatt kunne tjene gode penger, men må basere seg på å dele mer av overskuddet, som en slags betaling for å leie områder som er i fellesskapets eie. Grunnrenteskatten er næringsvennlig og investeringsvennlig, fordi alle investeringer som er lønnsomme før skatt, også vil være det etter skatt.

I år er det et stort behov for å dekke inn ekstraordinære tiltak på budsjettets utgiftsside.

Ikke minst vil det koste mye penger når vi skal ta imot flyktninger fra krigen i Ukraina. Samtidig er det viktig å holde pengebruken nede for å unngå unødvendige rentehevinger.

Det såkalte høyprisbidraget fra kraftproduksjon og den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750 000 kroner er situasjonstilpassede ordninger som ikke er ment å vare.

Penger er viktig. For den enkelte, og for storsamfunnet. Men den viktigste kapitalen vi har i Norge er den høye tilliten vi har til hverandre. Denne gjensidige tilliten er limet i fellesskapet vårt.  En viktig grunn til den høye tilliten vi har, er at vi som nasjon har sett viktigheten av at de som har mye, bidrar med mer enn de som ikke har så mye. Dette har gitt oss et samfunn hvor det er relativt små forskjeller mellom folk.

Skattenivået i Norge er dessuten grunnlaget for et velutviklet velferdssamfunn. Gode offentlig finansierte sosiale ytelser avlaster norsk næringsliv for utgifter næringslivet i andre land betaler. Offentlig pengebruk og gode offentlige tjenester gjør vårt næringsliv mer effektivt. Høy kvalitet på utdanning, helse og infrastruktur i Norge er eksempler.