Det med liten skrift

Fremskrittspartiet og Høyre går inn for å kutte formueskatten, enten fullstendig (Frp) eller ved å kutte skatten på aksjer og driftsmidler (H). At de som har mest også skal få mest, er en tydelig prioritering fra borgerlig side. Mindre kjent er som vanlig det som står med liten skrift.

I dette tilfellet er det at Høyre og Frp åpner for å finansiere formueskattekuttene for enkeltpersoner ved å øke selskapsskatten for over 200.000 bedrifter fra dagens stabile nivå på 22 prosent.

99 prosent av norske bedrifter er små og mellomstore. Det store flertallet har under ti ansatte. Mange av bedriftene er sårbare for økonomiske svingninger og har de siste årene møtt prisvekst og renteøkninger. Alle har ikke store egenkapitalreserver eller eiere med velfylte kontoer. De er i stedet avhengige av at dyktige bedriftseiere og ansatte hvert år oppnår overskudd på den daglige driften. Det er dette overskuddet de borgerlige partiene vil ta en større andel av gjennom økt selskapsskatt.

Dette vil gå utover den økonomiske bærekraften til over 200.000 bedrifter over hele landet, men også svekke muligheten til å gjøre investeringer. Akkurat som offentlig sektor skal investere mye de neste årene, blant annet i forsvar, helse og forskning, står næringslivet overfor store investeringer. I løpet av de neste årene skal vi kutte utslipp, nå klimamålene og gi næringslivet nye ben å stå på. Da er vi avhengig av at bedriftene investerer, ikke minst i nye, grønne løsninger.

Vi har knapphet på arbeidskraft og trenger å investere i kunstig intelligens og annen ny teknologi for å bruke tilgjengelig arbeidskraft best mulig. Mange bedrifter har ansatte som skal ha etter- og videreutdanning slik at de kan være relevante i fremtidens arbeidsmarked.

Om mindre overskudd blir igjen i bedriftene, sier det seg selv at det blir mindre igjen til investeringer og nødvendig omstilling, enten det handler om teknologi eller kompetanse. Derfor er det både kortsiktig tenkt og lite næringsvennlig at høyresiden vil forsyne seg fra den viktigste kilden til slik investeringer, altså bedriftenes overskudd. Det kommer ikke uten konsekvenser. 

Selskapsskatten er den skatteformen med mest skadelig virkning på økonomisk vekst. Dette er slått fast av blant andre OECD og flere skatteutvalg. Selv i den reviderte utgaven av Menons rapport om eierbeskatning, laget på oppdrag for NHO og publisert i slutten av november, står det svart på hvitt: «Vi viser til tidligere empiriske vurderinger som nokså samstemt fremhever at en krone økning i selskapsskatt gir større negativ effekt på investeringer enn tilsvarende økning i utbytteskatt og formuesskatt.»

Norsk økonomi har klart seg bra gjennom en usikker tid, og vi ser nå tegn til at økonomien er i ferd med å skyte ny fart. Det gjelder også for de næringene som er hardest rammet av dyrtiden, særlig bygg- og anleggsbransjen. På tross av mange renteøkninger og høy kostnadsvekst, var investeringene i næringslivet i fjor på rekordhøye nivåer. Statistisk sentralbyrå publiserte nylig tall som viser at både aktivitetsnivået og produktiviteten i norsk økonomi er høyere enn byrået tidligere har fanget opp.

Sysselsettingen fortsetter å øke selv etter at det har kommet 145.000 flere i jobb de siste tre årene. Vi har også sett overskuddsrekorder i næringslivet og rekordhøye eksporttall. I sum viser tallene at vi har et lønnsomt næringsliv som satser på en fremtid i Norge.

Noen argumenter for at næringslivet går så godt at de bør skattlegges mer. Det vil ikke Arbeiderpartiet. Vi vil holde de samlede skattene og avgiftene for norske bedrifter på samme nivå som i dag også i neste stortingsperiode. Næringslivet har i denne perioden fått en skatteøkning på 0,2 milliarder kroner når vi ser bort fra de midlertidige og situasjonsbestemte skattene som nå er avskaffet og grunnrenteskatt på næringer som høster av fellesskapets ressurser.

Dette skattenivået vil vi altså videreføre. Samtidig skal vi gjennom en trygg økonomisk styring bidra til at prisveksten går ytterligere ned, slik at også renten kan settes ned. Vår aktive næringspolitikk, som de borgerlige partiene vil trappe ned, skal dessuten avlaste risiko i de mange omstillingene som næringslivet står overfor.

Politikk handler om å prioritere. Prioriterer man å fjerne formuesskatten for aksjer og driftsmidler, vil over 80 prosent av skattekuttet – 17 mrd. kroner – gå til de 1 prosent mest formuende. Over 50 prosent vil gå til knappe 5.000 personer. Skal dette dekkes inn av selskapsskatten, må den økes til 27 prosent for de over 200.000 bedriftene som i dag betaler selskapsskatt om de går med overskudd.

Verdier må skapes før de kan deles. Med økt selskapsskatt blir det mindre verdiskaping, og det igjen kan gjøre at det blir mindre å dele til viktige formål, enten det handler om å bygge et mer tidsriktig forsvar, snu utviklingen i skolen eller å øke kvaliteten i eldreomsorgen.

Å veksle kutt i formuesskatten med økt selskapsskatt, bryter dessuten med faglige anbefalinger og undergraver spleiselaget som har tjent Norge godt gjennom generasjoner.