Digital løsning skal gjøre møtet med det offentlige enklere etter dødsfall

I dag må de etterlatte oppgi den samme informasjonen til mange ulike offentlige institusjoner og situasjonen oppleves som svært krevende. Løsningen «digitalt dødsbo» skal gjøre det enklere for etterlatte når noen nærstående dør.

– Med digitalisering skal vi gjøre det enklere for de som allerede står i en vanskelig situasjon. Når du mister noen som står deg nær, er det bare en unødvendig ekstrabelastning å håndtere et krevende byråkrati i tillegg. Derfor vil vi nå realisere løsningen med digital håndtering av dødsbo, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Med løsningen som kalles «Digitalt dødsbo» vil informasjon om den avdødes økonomiske forhold automatisk samles inn fra ulike kilder, blant annet banker, Kartverket og Skatteetaten. Det kan være formue og gjeld, skatteopplysninger, kjøretøy, eiendom, forsikringer, pensjon og om det finnes ektepakt eller testament.

Skatteetaten får cirka 50.000 henvendelser hvert år i forbindelse med saker knyttet til dødsfall og arv. Norske banker og forsikringsselskaper får også tusenvis at henvendelser knyttet til innsyn i avdødes kontoer, som må sendes på papir eller e-post. Dette er oppgaver det blir færre av ved innføring av Digitalt dødsbo. Digitaliseringsdirektoratet anslår at løsningen med digitalt dødsbo vil spare det offentlige for mer enn 600 millioner kroner over fem år når løsningen kommer i drift.

Arveloven ble endret i 2022 for å legge til rette for digital deling av data. Nå sendes forskriften om Digitalt dødsbo ut på høring.