Digitale løsninger for pasientens helsetjeneste

Kjære venner!

Da jeg vokste opp hadde vi postbokser.
Ikke innbokser.
Vi hadde skrivemaskiner.
Ikke datamaskiner.

Vi hadde en skjerm på deling – fjernsynsskjermen – og den sto alltid i stua.
Vi hadde en telefon på deling – fasttelefonen – og den sto alltid i gangen.
Da den teknologiske utviklingen skjøt fart, syntes vi det var både spennende og skummelt.

Teknologi ble jo fremstilt som noe menneskefiendtlig da jeg var ung.
Vi trodde at roboter kom til å erstatte mennesker.
Vi trodde at kaldt metall kom til å erstatte varme hender.
Vi trodde at vi kom til å stirre på skjermer i stedet for å snakke sammen.

Ingenting av dette stemmer.
Vel, kanskje med unntak av det siste.  
De fleste av oss har sluttet å tro på de dystre fremtidsskildringene fra 70 og 80-tallet. 

I dag er vi enige om at ny teknologi kan hjelpe mennesker til å mestre livet med sykdommer og funksjonsnedsettelser.  

Vi er enige om at ny teknologi kan gi bedre informasjonsutveksling og bedre helsetjenester
på sykehus,
i kommuner,
og mellom sykehus og kommuner.

En av de første tingene jeg gjorde som fersk helseminister i 2013 var å åpne den fjerde Healthworld-konferansen.

Da var jeg overbevist om at vi er avhengige av gode IKT-løsninger for å skape gode helsetjenester og møte utfordringene i årene som kommer.
I dag har jeg gleden av å åpne den åttende Healthworld-konferansen.
Etter fire år som helseminister er jeg – om mulig – enda mer overbevist om at vi er helt avhengige av gode IKT-løsninger hvis vi skal lykkes med å bygge en helsetjeneste for fremtiden.
Hvis vi skal lykkes med å bygge pasientens helsetjeneste.  

Kjære venner.
Jeg vet at mange av dere synes det går altfor langsomt.
Jeg er utålmodig, jeg også.
Men vi må ha to tanker i hodet samtidig.
Vi skal styre mot det langsiktige målet om èn innbygger - èn journal.
Det skal vi på ingen måte slippe av syne.
Men på veien dit skal vi gjøre mange viktige ting.
Vi skal legge til rette for små og store løsninger som gjør livet lettere for pasienter og personell i helse- og omsorgstjenesten. 
Små og store løsninger som legger grunnlaget for det langsiktige målet.
Det har skjedd mye innen IKT de siste fire årene!
En stor del av dette arbeidet er usynlig.
IKT-løsninger legger vi jo mest merke til når de ikke fungerer.
Om vi ikke akkurat merker det på kroppen – hører vi det kanskje på radioen eller ser det på fjernsynet.

La meg først som sist starte med IKT-nyheten som preget NRK i sommer – outsourcingssaken i Helse Sør-Øst.
Helse Sør-Øst har behov for å modernisere IKT-infrastrukturen.
Styret bestemte at jobben skulle gjøres ved hjelp av eksterne tjenesteleverandører.
Under opplæring av personell hos en ekstern leverandør ble det avdekket flere svikt i styringen av tilgang for driftspersonell.
Selv om det ikke finnes indikasjoner på at personopplysninger er på avveie, har Helse Sør-Øst inntil videre stilt prosjektet i bero.

Denne saken viser hvor viktig personvern og informasjonssikkerhet er.
Ikke bare hos Helse Sør-Øst – men i hele helse- og omsorgstjenesten.
Innbyggerne må og skal ha tillit til at opplysninger om helsen deres blir behandlet på en trygg måte.

Godt personvern og god informasjonssikkerhet er en forutsetning for digitalisering i helse- og omsorgstjenesten.
Det stiller ikke bare høye krav til teknologien.
Det stiller også høye krav til prosessene og menneskene.

La en ting være helt klart:
I helsetjenesten er vi helt avhengige av private IKT-leverandører når det gjelder leveranser av programvare, maskinvare og medisinsk-teknisk utstyr.

Disse leverandørene spiller en svært viktig rolle når de sørger for at løsningene fungerer, når de gjennomfører service og vedlikehold og når de bistår i drift og forvaltning.

Men det er helse- og omsorgstjenesten som bestiller.
Som leverer tjenestene.
Som har ansvaret.

Jeg har derfor gitt Direktoratet for e-helse i oppdrag å foreslå rutiner som sikrer at kravene til informasjonssikkerhet etterleves ved bruk av private leverandører.

Informasjonssikkerhet handler ikke først og fremst om teknologi,
selv om den også er viktig.
Den handler faktisk først og fremst om kultur.
Og det er lederne som er de viktigste kulturbærerne.

For to år siden fikk vi Direktoratet for e-helse.
Det sitter langt inne for en Høyre-statsråd å opprette et nytt direktorat.
Men opprettelsen av Direktoratet for e-helse var i grunnen en lett beslutning å ta.
Vi trengte mer målrettet styring med digitaliseringen av helsetjenesten.
Nå nærmer direktoratet seg to år.
Det har for lengst kommet over krabbestadiet og har lært å gå.
Kan hende trenger det noen nye utfordringer.  
Vi vurderer derfor om vi skal styrke direktoratets myndighetsrolle for å få enda mer fart på arbeidet med e-helse.

Et av områdene direktoratet i dag har ansvaret for er den nasjonale helseportalen – helsenorge.no – som stadig flere bruker.
I juni ble det registrert 1,6 millioner besøk.
Helseportalen vår er i kontinuerlig utvikling.
Stadig nye tjenester kommer til.

Vi er godt i gang med å utvikle "pasientens digitale helsetjeneste" med løsninger som gir pasienter og brukere en enklere hverdag:

• Innbyggerne i Helse Vest og Helse Nord har fått tilgang til egen sykehusjournal
• I Vest kan nå innbyggerne se og endre sine egne sykehusavtaler. (Det får vi høre mer om senere på konferansen.) 
• Vi har lansert en ny elektronisk løsning for refusjon av pasientreiser som innebærer at pasientene slipper å samle kvitteringer i tykke bunker og sende dem i posten.
• Vi har startet utprøving av e-konsultasjon med fastlegene som innebærer at pasienter kan ta kontakt med legen for fornyelse av resepter og bestilling av timer. Det gir bedre utnyttelse av både pasientens og legens tid!
• Digitalehelsekort for gravide
• Pasientens legemiddelliste
• Vi er fortsatt avhengige av et offentlig-privat samarbeid.

Helsenorge-portalen er blitt en viktig del av grunnmuren i den digitale helsetjenesten.  
Nasjonal standardisering av måten vi lagrer og utveksler data på også en viktig del av denne grunnmuren.

Da jeg åpnet Healthworld-konferansen for fire år siden, kom jeg med en liten forsnakkelse.
Jeg sa: "Vi har kommet i mål med elektronisk meldingsutveksling mellom sykehus, fastleger og kommunale helse- og omsorgstjenester." 
Det var feil.
Jeg skyndte meg å rette meg selv.
Jeg skyldte meg å si at "vi skal komme i mål med elektronisk meldingsutveksling mellom sykehus, fastleger og kommunale helse- og omsorgstjenester."
I dag kan jeg si det på ordentlig.
Kjære venner. Dette er ingen forsnakkelse:
"Nå har vi kommet i mål med elektronisk meldingsutveksling mellom sykehus, fastleger og kommunale helse- og omsorgstjenester."
Alle landets kommuner er tilknyttet Helsenettet.
Alle er i gang med utveksling av meldinger.   
Kanskje noen av dere får lyst til å avbryte meg og si at det fremdeles er mangler i kommunikasjonen.  
Dere har helt rett.
Det er rom for forbedringer.
Det vil det alltid være.
Men vi har bygget veien.
Og vi har begynt å kjøre på den.
Det er en milepæl!

Jeg tror på en kombinasjon av gulerot og pisk.    
For to år siden sørget jeg for en ny forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren.
Den slår fast at elektroniske pasientjournaler skal brukes og den setter tydelige krav til funksjonalitet for utveksling av helseinformasjon.
Jeg tror at denne forskriften har bidratt til økt trafikk over helsenettet.  
Jeg vil nå vurdere på om den skal utvides til å inkludere enda flere krav.

Dette var litt om tingene vi gjør underveis.
Så til det langsiktige målet om én innbygger – én journal.
Vi har gått til valg på at dette skal bli realitet. 

Det er et løfte vi skal oppfylle.
Og heldigvis – vi er godt i gang!
Målet er satt: En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, beslutning- og prosess-støtte og pasient- og brukeradministrasjon.
Vi vet at arbeidet er både omfattende og langvarig.
Derfor må vi gå skritt for skritt.
Derfor må vi bygge stein på stein.
Derfor må vi være åpne for å justere kursen underveis. 
Helseplattformen i Midt-Norge fungerer nå som en regional pilot for det nasjonale målbildet, og vi følger tett med for å se hvilke løsninger som fungerer.

For å lykkes har vi også en jobb å gjøre nasjonalt når det gjelder standardisering.
Vi må standardisere arbeidsprosesser.
Vi må standardisere kodeverk og terminologi.
Vi må standardisere IKT-arkitektur.

Én innbygger – én journal kan gi enklere tilgang på viktige data om helsetilstanden i befolkningen hvis dataene blir lagret på en mer standardisert måte enn i dag.
Det kan gi grunnlag for ny forskning og nye behandlingsmetoder.  
Helsedata er gull verdt. Det kan være Norges nye olje!
Vi trenger gode måter å "utvinne" denne oljen på.
Vi må forvalte den godt – og sørge for godt personvern. 
Helsedataprogrammet i regi av Direktoratet for e-helse har fått i oppgave å utvikle nye teknologiske løsninger.

De har startet arbeidet med en helseanalyseplattform som på en trygg måte skal gjøre helsedata enklere tilgjengelig for forskning og analyse.
Jeg har akkurat fått en rapport fra ekspertutvalget som har utredet et enklere og sikrere system for behandling av helsedata.
Den er nå sendt på høring.

Kjære venner!
Når vi snakker om e-helse bruker vi noen ganger ord og uttrykk som kan synes å ligge fjernt fra menneskenes hverdag.
Men slik er det jo ikke.
Dette handler jo i høyeste grad om verktøy og teknologi som hører hjemme i menneskenes hverdag.
I pasientenes hverdag.
I vår alles hverdag.  

Vi bruker jo ikke lenger postbokser.
Vi bruker innbokser.
Vi bruker ikke lenger skrivemaskiner.
Vi bruker datamaskiner.

Vi har ikke lenger en skjerm på deling. Vi har en hver.
Vi har ikke lenger en telefon på deling. Vi har en hver.
Vi er alle brukere av verktøyene og teknologien som kan hjelpe mennesker til å mestre livet med sykdommer og funksjonsnedsettelser.  

Vi er alle brukere av verktøyene og teknologien som kan gi bedre informasjonsutveksling og bedre helsetjenester
på sykehusene,
i kommunene,
og mellom sykehus og kommuner.

Så kjære venner.
Fremtidens løsninger er ikke menneskefiendtlige.
De er menneskevennlige.
De er pasientvennlige.
Lykke til med den viktige konferansen og den viktige jobben!