Regjeringen slår sammen virksomheter til nytt direktorat for høyere utdanning og kompetanse
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Dato: 04.02.2021
Overlappende oppgaver og ansvarsområder, for mange direktorater og uklarheter er bakgrunnen for at regjeringen har besluttet at det skal etableres ett felles direktorat for høyere utdanning og kompetanse og ett tjenesteleveranseorgan.
- Regjeringen har høye ambisjoner for utdanning og kompetanse. Det å bygge gode systemer for å gjøre utdanningssystemet vårt mer tilgjengelig bidrar til at flere enkeltmennesker kan få den utdanningen de trenger for å leve gode og selvstendige liv, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).
Nå rydder regjeringen opp i overlappende oppgaver
For nesten fem år siden kom rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra. Den pekte blant annet på at apparatet for å styre og administrere høyskoler og universiteter var både krevende og lite effektivt. I etterkant er det gjennomført flere omorganiseringer, både innenfor områdene barnehage, grunnopplæring, kompetansepolitikk og høyere utdanning. Gjennom arbeidet med ny styringspolitikk for universiteter og høyskoler har Kunnskapsdepartementet fått tilbakemeldinger om at det fremdeles er for mange overlappende oppgave- og ansvarsområder.
NIFU har også lagt frem en undersøkelse hvor det kommer frem at det er uklarheter i oppgavefordeling og roller mellom direktoratene, og at det er for mange direktorater.
- Tilbakemeldingene vi får er helt tydelige på at det er behov for å rydde opp i systemet. Utdanningssektoren vår når stadig nye milepæler og utvikler seg hele tiden, noe som betyr at også apparatet rundt må tilpasse seg. Det nye direktoratet vil spille en stor rolle for å nå nye mål om kvalitet, kapasitet og tilgjengeliggjøring av utdanningssystemet vårt, sier Asheim.
Nytt direktorat skal se alt i sammenheng
Det nye direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal ha ansvar for forvaltningsoppgaver innenfor høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og kompetansepolitikk.
- Ett nytt og felles direktorat vil gjøre det enda litt enklere å se kompetansepolitikken i sammenheng på tvers av fagskoler, høyskoler og universiteter. Det vil også gjøre det enklere for disse institusjonene til å forholde seg til en istedenfor mange direktorater. Jeg har store forventninger til at dette vil bidra til å styrke voksnes kompetanse på alle utdanningsnivåer, sier Asheim.
Dette er endringene:
- Det nye direktoratet vil bestå av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), Kompetanse Norge og deler av Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit). Universell, som i dag er tilknyttet NTNU, vil også bli en del av direktoratet. Direktoratet vil også få oppgaver fra NSD AS. Hovedkontoret blir i Bergen, men dagens lokaliseringer i Oslo, Trondheim og Tromsø beholdes. Det nye direktoratet skal opprettes fra 1. juli 2021.
- NOKUT skal videreføres som et eget forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet, men skal i større grad rendyrkes som tilsyns- og akkrediteringsorgan. En del av oppgavene utover det skal overføres til direktoratet. Hvilke oppgaver det blir skal sees i sammenheng med regjeringens arbeid med ny universitets- og høyskolelov.
- I tillegg skal det opprettes et tjenesteleveranseorgan som skal bidra til bedre og mer effektive digitale tjenester. Units portefølje vil rendyrkes ved å flytte myndighetsoppgaver til det nye direktoratet. Units digitale tjenesteleveranser organiseres sammen med Uninett og deler av NSD fra 1. januar 2022. Det betyr at det nye tjenesteleveranseorganet vil ha en leverandørrolle til de virksomhetene de leverer tjenester til. Hovedkontoret skal være i Trondheim, med kontorsteder i Bergen og Oslo.
Slik påvirker det de ansattes arbeidssituasjon
For de ansatte i dagens virksomheter og direktorater betyr det at det blir endringer, men det er ikke planlagt nedbemanning i forbindelse med etableringen. Dagens lokaliseringer i Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo beholdes. Regjeringen har bestemt at antall og andel ansatte i Oslo ikke skal øke, og at noen oppgaver, funksjoner og arbeidsplasser skal flyttes ut av Oslo i løpet av en femårsperiode og at det er et mål at omorganiseringen skal føre til effektivisering.
Arbeidet med opprettelsen av det nye direktoratet og tjenesteleveranseorganet skal skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.
Her kan du lese brevet som har gått til involverte parter om endringene