– Du står ikke alene

Kjære alle sammen!

Tusen takk for at jeg får komme hit i dag og starte denne viktige fagkonferansen om selvmordsforebygging.

Veldig mange mennesker er dessverre berørt av selvmord. Hvert eneste selvmord er ett for mye og bærer med seg så mye vondt og har store ringvirkninger. På Stjørdal hvor jeg bor og er fra, har vi mistet flere unge gutter og menn den siste tiden, noe som preger hele lokalsamfunnet og oss alle.

Selvmord er et stort samfunns- og folkehelseproblem. De som sliter med selvmordstanker, kan føle at de står alene. Men de skal vite at de ikke står alene. Vi er mange som ser, som bryr oss og som vil jobbe for løsninger.

De siste tiårene har det blitt lagt ned en betydelig innsats for å forebygge selvmord i Norge, og mange deltar i arbeidet. Til tross for det har selvmordsandelen holdt seg relativt stabil de siste 25 årene.

Derfor må vi fortsette innsatsen. Regjeringa er opptatt av å forebygge selvmord.

Vårt mål er at færre skal oppleve livet så vondt at de ønsker å forlate det.

Man skal vite at det er hjelp å få hvis man er fortvilet eller har selvmordstanker.

Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025 – Ingen å miste ble lansert i september 2020 av forrige regjering. Denne regjeringa fortsetter arbeidet. 

Med handlingsplanen ble en nullvisjon for selvmord innført. Nullvisjonen er et verdisyn om at vi som samfunn ikke har noen å miste i selvmord.

Vi mener at nullvisjonen vil bidra til at trykket på det selvmordsforebyggende arbeidet opprettholdes over tid. Det er helt nødvendig hvis vi skal lykkes bedre.

Vi vet at årsakene til selvmord og selvmordsforsøk er sammensatte og henger sammen med mange og ulike livsfaktorer.

Derfor må vi også jobbe med selvmordsforebygging på flere måter – på flere arenaer og i flere sektorer. Åtte departementer står sammen om handlingsplanen.

Det er også etablert et direktoratssamarbeid og et nasjonalt forum for forebygging av selvmord som skal gi oss myndigheter råd i det selvmordsforebyggende arbeidet.

Det er god dokumentasjon for at behandling av psykiske lidelser, spesielt depresjon, og gode behandlingsforløp i helsetjenesten har selvmordsforebyggende effekt.

En viktig del av god hjelp er derfor at det sikres at pasienter får riktig behandling for sin underliggende psykiske lidelse. Det legger vi til rette for blant annet gjennom den nye opptrappingsplanen for psykisk helse som vi la fram før sommeren.

Men så er det ikke slik at alle som tar livet sitt har en psykisk lidelse. Noen ganger skjer det plutselig. Utfordringer i samlivet, arbeidsledighet, tap av noen man er glad i eller økonomiske problemer kan gjøre at livet oppleves som vanskelig å stå i.

Lav terskel for å oppsøke hjelp og god tilgjengelighet til hjelp kan forebygge selvmord. Det er også helt sentralt i opptrappingsplanen.

Og så er det viktig at vi også jobber med å styrke de faktorene som virker beskyttende. Det handler om å legge til rette for inkluderende samfunn, for at folk kan ha gode hverdager i barnehagen, på skolen, på jobben, i lokalsamfunnet – der vi lever livene våre. Det handler om en god psykisk folkehelse.

Kunnskap er helt avgjørende for å lykkes bedre i arbeidet med å forebygge selvmord.

Et viktig grep i handlingsplanen er at det skal etableres en systematisk arbeidsmetode hvor hvert selvmord gjennomgås. Vi vet altfor lite om årsaker og sammenhenger. Dette vil gi ny kunnskap om hvordan selvmord kan forebygges – både innenfor og utenfor helse- og omsorgstjenesten.

I første omgang skal metoden prøves ut gjennom en pilot. Den systematiske gjennomgangen av hvert enkelt selvmord vil gi grunnlag for å utvikle nye tiltak.

Tenke nytt. Lykkes bedre.

Handlingsplanen understreker også at vi trenger mer kunnskap om menn og selvmord.

Menn er overrepresentert på selvmordsstatistikken. Omkring to av tre som tar livet sitt er menn.

Det er viktig å arbeide for at flere menn tør å være åpne om det som er vanskelig. Jeg er glad for at det jobbes godt med åpenhet i regionale folkeopplysningskampanjer for selvmordsforebygging.

Gutter og menn er en gruppe som vi i dag ikke når godt nok med de psykiske helsetjenestene våre, og jeg tror vi må tenke nytt om hvordan vi bedre kan nå dem.

I Oslo og flere andre byer er det opprettet egne helsestasjoner for gutter som et tiltak for å nå frem til gutter som strever og trenger noen å snakke med. På den måten kan de lære seg også å håndtere følelser og få noen verktøy de kan bruke dersom de strever senere i livet.

Digitale lavterskeltilbud bidrar også til å senke terskelen for å søke hjelp.

For noen kan det oppleves enklere og tryggere å motta hjelp på nettet enn ansikt-til-ansikt med en behandler.

Vi jobber med å styrke tilgangen til digitale mestringsverktøy på psykisk helse-feltet.

Og så ser jeg frem til å lese utredningen fra Mannsutvalget når den kommer. Vi vil følge med på deres vurderinger av helse- og selvmordsproblematikk.

Jeg tror vi bør være mer åpne om selvmord og selvmordstanker og at vi alle har litt å gå på – uansett kjønn.

Det kan være vanskelig og ubehagelig å snakke om selvmordstanker, men det er ikke farlig. Tvert imot, det å snakke om selvmordstanker kan redde liv.

Vi må tørre å spørre. Vi må tåle ubehaget.

Vi kan alle være med å støtte hverandre når vi har det vanskelig gjennom å være inkluderende, omsorgsfulle og støttende.

Er du bekymret for noen, si det til dem på en konkret og tydelig måte. Hvis du tror at noen kanskje har selvmordstanker, bør du spørre direkte om det. Spørsmålet kan redde liv.

Takk til Helsedirektoratet som arrangerer denne konferansen og til dere alle som deltar i samtalene og med innlegg gjennom dagen i dag.

Dere legger et grunnlag for hva vi lærer om selvmord, hvordan vi snakker om selvmord og hva vi kan gjøre for å hjelpe flere.

Jeg håper og tror at dette blir en nyttig fagdag for mange.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med dagen!