Ekspertgruppe advarer mot konsekvenser av smitteverntiltak i skole og barnehage
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Dato: 13.11.2020
– De negative konsekvensene av reduserte tilbud rettet mot barn og unge er alvorlige og godt dokumentert. Derfor er det viktig at barn og unge skånes for de strengeste tiltakene og kan være mest mulig i barnehage og skole, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Hege Nilssen. Hun leder en ekspertgruppe som har levert en rapport om konsekvenser av smitteverntiltak i barnehager og skoler.
– I en situasjon med smitte i samfunnet er det nødvendig med gode og målrettede tiltak også i skoler og barnehager. I vurderingen av ulike tiltak må det på alle nivå håndteres en rekke dilemmaer som handler om balansen mellom barn og unges rettigheter og hensynet til å stoppe smittespredningen, sier Nilssen.
Det er ekspertengruppen fra i vår som så på smittetiltak i skolen ble nylig reetablert. I rapporten foreslår gruppen blant annet at det bør bli tydelig hvor lenge skoler kan være på rødt nivå, og at barnehage- og skoleeier må begrunne de ulike tiltakene de iverksetter.
Ekspertgruppen peker på at særlig rødt tiltaksnivå i skoler har flere konsekvenser for elevene, som det er viktig å være klar over. De peker blant annet på at en del ungdommer opplevde store belastninger med skolearbeid hjemme under nedstengningen av skoler før sommeren.
Elever på videregående lærte mindre enn elever på ungdomsskolen og ungdom fra høyere sosiale lag kom bedre ut enn ungdom fra lavere sosiale lag og ungdom med innvandrerbakgrunn.
– Terskelen for å stenge ned eller stramme inn på tiltaksnivåene i norske barnehager og skoler skal være høy. Jeg er glad for at ekspertgruppen er så tydelige på dette. For at tilbudene til barn og unge skal kunne opprettholdes på et så normalt nivå som mulig, må resten av samfunnet tåle strengere smitteverntiltak, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.
Rødt nivå i skole og barnehage bør begrenses til 14 dager
– Det må gjenspeiles i regelverket at byrden til barn og unge skal være så lav som mulig. Det bør derfor kun iverksettes tiltak som forventes å gi god smittevernseffekt. For eksempel bør det ikke innføres tiltak på rødt nivå før man har forsikret seg om at tiltakene på gult nivå etterleves. Dersom rødt nivå innføres bør det begrenses til en periode på 14 dager, sier Nilssen.
Perioden med rødt nivå kan forlenges, men da må det gjøres en ny vurdering. Arbeidsgruppen presiserer at rødt nivå ikke er det samme som hjemmeskole, og alle barn og elever skal ha tilbud om så mye tilstedeværende undervisning på skolen som mulig innenfor rammene av smittevern. Barnehagebarn og elever i barneskolen bør ha heldagstilbud.
Gruppen anbefaler også at det ikke bør være adgang til å begrense tilbudet ut fra en økonomisk begrunnelse.
Ekspertgruppa viser også til at elevene opplever digital undervisning veldig forskjellig. Før sommeren var nesten halvparten av elevene godt fornøyd med hvordan undervisningen fungerte, men samtidig ga hver fjerde elev uttrykk for at de var direkte misfornøyde med undervisningen.
Tiltakene skal nå vurderes av Kunnskapsdepartementet.
Lav risiko for smitte fra barn til voksne
Ekspertgruppen har sett på ulike erfaringer, statistikk og forskning fra både Norge og utlandet når de har kommet med anbefalingene sine.
Så langt viser kunnskapen ekspertgruppen har samlet inn at barn ikke ser ut til å være sentrale smittedrivere for covid-19, men at risikoen for å bli smittet eller smitte andre øker med alderen.
Kunnskapen oppsummert så langt viser at:
- Risiko for smitte mellom barn og fra barn til voksne i barnehager og barneskole er lav, særlig når smitteverntiltak er iverksatt. Dette støttes av midlertidige resultater fra den norske Korona-barn studien.
- Ved utbrudd er smitte mellom voksne vanligere enn smitte fra voksne til barn eller barn til voksne.
- Smitteverntiltak har vist seg å begrense smitte, sammenlignet med utbrudd hvor lite eller ingen smitteverntiltak har vært på plass.
Folkehelseinstituttet har nylig gjort en studie om smitte i ulike yrkesgrupper, blant annet helsepersonell, servicebransjer og utdanningssektoren. Resultatene tydet på at yrkesaktive i utdanningssektoren ikke hadde høyere risiko enn gjennomsnittet i befolkningen.
Ekspertgruppen anbefaler blant annet
- at det ikke innføres tiltak på rødt nivå i barnehage og skole før det er forsøkt tiltak på andre samfunnsområder for å redusere smitte, og at man har forsikret seg om at rådene på gult nivå etterleves.
- at det utvikles klare kriterier for overgang fra gult til rødt nivå i smittevernveilederen og tidsbegrensning av rødt tiltaksnivå.
- en grense på 14 dager for opptrapping til rødt tiltaksnivå. Det bør bare være anledning til å forlenge rødt tiltaksnivå etter en ny vurdering.
- at stengning begrenses til få dager der det er nødvendig for å få oversikt i en utbruddssituasjon.
- at deler av ekstramidlene som tilføres kommunene i forbindelse med koronautbruddet, bør øremerkes barnehager og skoler for å kompensere for kostnader som følge av smitteverntiltak.
- at skolehelsetjenesten brukes aktivt i å sikre etterlevelse av smittevern i skoler.
- at beslutninger om smitteverntiltak av lokale helsemyndigheter skal skje i samråd med lokale utdanningsmyndigheter. Dette bør fremgå av covid-19 forskriften.
- at covid- 19- forskriften § 12b tredje ledd gir en tydeligere anvisning på i hvilke tilfeller skole- og barnehageeier kan begrense tilbudet. Det bør for eksempel ikke være adgang til å begrense tilbudet ut ifra en økonomisk begrunnelse.
- å innføre krav om at barnehage- og skoleeier skriftlig dokumenterer begrunnelsen for å begrense tilbudet etter covid-19 forskriften § 12b tredje ledd.
- at skole- og barnehageeiere skal varsle fylkesmannen om begrensninger og tiltak i barnehage- og skoletilbudet etter covid-19 forskriften 12b tredje ledd som varer lenger enn to dager.