Foreslår endringer i etterretningstjenesteloven

Den nye etterretningstjenesteloven er sentral i arbeidet med å avdekke og motvirke trusler i det digitale rom.

- Norske myndigheter er ikke godt nok rustet til å avdekke og motvirke de mest avanserte truslene mot Norge i det digitale rom. Det gjelder særlig statlig spionasje, forberedelser til cyberangrep og grenseoverskridende terrorplanlegging. Det er viktig for nasjonal sikkerhet at vi styrker vår egen evne på dette området, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Endringene følger opp internasjonal rettsutvikling og innebærer en styrking av rettssikkerhetsmekanismene i loven.

- Menneskerettighetene har vært viktige for utformingen av forslagene og endringene sikrer at Etterretningstjenestens virksomhet skjer i samsvar med våre internasjonale forpliktelser, sier forsvarsministeren.

Endringene går i hovedsak ut på at det blir domstolkontroll i saker om pressens kildevern og domstolskontroll i flere stadier ved tilrettelagt innhenting.

- Innhentingen må gjøres på en måte som balanserer forholdet mellom den enkeltes personvern og hensynet til nasjonal sikkerhet, sier Gram.

Tilrettelagt innhenting vil gi Etterretningstjenesten anledning til å innhente viktig informasjon fra en helt sentral informasjonskilde som tjenesten i dag ikke har tilgang til.

Endringer som foreslås i lovproposisjonen:

* Domstolskontroll i saker om ivaretagelse av pressens kildevern

Lovforslaget innebærer at Etterretningstjenesten må få tillatelse fra domstolen før den kan innhente eller behandle informasjon som griper inn i kildevernet. Domstolen skal vurdere om det er strengt nødvendig å gjøre unntak fra kildevernet av hensyn til nasjonal sikkerhet. Terskelen er meget høy, og domstolen skal ved vurderingen se hen til den menneskerettslige utviklingen på dette området.

* Domstolkontroll ved speiling av kommunikasjonsstrømmer ved tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon

Domstolen skal avgjøre om speiling kan skje i saker der formålet med speilingen er å lagre metadata som grunnlag for senere domstolsgodkjente søk med hjemmel i etterretningstjenesteloven § 7-8. Det samme gjelder når formålet er å speile kommunikasjonsstrømmer som ledd i målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9.

I tillegg foreslås andre mindre endringer i loven.

Les hele proposisjonen her: 

Prop. 92 L (2022–2023) - regjeringen.no

Bakgrunn

Den nye etterretningstjenesteloven ble vedtatt i 2020. Høsten 2020 og våren 2021 avsa henholdsvis EU-domstolen og Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) avgjørelser om europeiske bulkinnhentingssystemer. Avgjørelsene ble analysert av en tverrdepartemental arbeidsgruppe, som pekte på behov for mulige endringer i loven. Forsvarsdepartementet utredet dette videre, i tillegg til andre justeringer. Lovproposisjonen har vært på høring og det gjort flere endringer og forbedringer i lovforslaget etter høringsrunden.