E-loven gir et tryggere Norge ved at man lettere kan oppdage trusler i det digitale rom

For det første er det ikke innholdet i kommunikasjonen som vil bli lagret, men metadata om kommunikasjon som krysser landegrensene. Data om norsk kommunikasjon, som den mellom naboer, vil filtreres ut så langt som mulig. For det andre vil søk i lageret kreve godkjennelse fra en domstol.

Den nye loven vil styrke vår nasjonale etterretningsevne. I dag er vi avhengig av at andre land med tilsvarende systemer deler informasjon med oss.  Vi vil oppdage flere av truslene som er rettet mot oss fra utlandet, og vi blir bedre i stand til å motvirke dem. Vi blir bedre sikret mot digitale trusler, men også andre trusler som kan oppdages i det digitale rom, som spionasje, sabotasje, hacking og terrorisme.

Systemet skal brukes til utenlandsetterretning, og ikke til å overvåke egen befolkning. Det er en grunnleggende forutsetning.

Systemet for tilrettelagt innhenting er ikke tatt i bruk ennå. Systemet får en rekke sikkerhetsmekanismer rundt seg. Vi er enige i at både EOS-utvalget og domstolene må styrkes for å kunne følge opp den nye e-loven. Dette arbeidet er i gang.

Myndighetene er opptatt av å verne om privatlivene til folk. Samtidig er vi opptatt av å verne Norge mot trusler utenfra. Dette er en krevende balansegang, og vi mener at vi har funnet en god balanse.