En arbeidslinje for fremtiden

Regjeringen står på arbeidslinjen.

Det betyr ikke at vi skal stå i ro.

Vi skal forsterke innsatsen for å få flere i arbeid og styrke arbeidslivets evne til å ta imot folk med de ressursene og den arbeidsevnen de har.

Derfor har vi invitert til dette seminaret og derfor inviterer vi til videre diskusjon om arbeidslinjen.

Vi står overfor store utfordringer i tiden som kommer.

Den norske velferdsstaten er finansiert av det offentlige og baserer seg på høy yrkesdeltakelse.

Men vi blir stadig færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist.

Mange står på utsiden av arbeidslivet selv om situasjonen på arbeidsmarkedet er bedre enn på mange år.

Arbeidslivet endrer seg stadig raskere og det grønne skiftet krever at vi løser oppgaver på nye måter.

Det fører til stort behov for arbeidskraft og relevant kompetanse.

For å møte disse utfordringene er det nødvendig med en målrettet arbeidsmarkedspolitikk for å få flere i arbeid og styrke tilgangen på arbeidskraft.

Derfor vil regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikk i løpet av neste vår.

Den skal peke framover, og sette fart på arbeidet med å få flere i arbeid.

Dette arbeidet er nå i oppstartsfasen og vi vil komme tilbake til hvordan vi kan sikre god involvering.

Så, tilbake til arbeidslinjen og hvorfor regjeringen – og jeg – mener det er den riktige linjen å legge seg på.

La meg begynne med å slå fast dette:

De som på grunn av sykdom og funksjonsnedsettelser ikke kan jobbe skal få ytelser fra fellesskapet som gjør det mulig å leve verdige og trygge liv.

Arbeidslinjen handler om å gi mennesker mulighet til å bruke ressursene sine.

Den er avgjørende for å opprettholde det norske velferdssamfunnet.

Jeg vil starte der – med velferdssamfunnet som gir oss gratis helsehjelp, gratis utdanning og som har et sikkerhetsnett som fanger oss opp hvis vi faller.

Grunnmuren i dette velferdssamfunnet er innbyggernes arbeidsinnsats og vilje til å finansiere det gjennom skatteseddelen.

Denne grunnmuren kan slå sprekker.     

Vi blir stadig eldre og stadig flere eldre.

Noen fremstiller det som en gråhåret bølge som slår inn over landet og legger det øde.  Jeg hører ikke til dem.  

Seniorene er – og kan i enda større grad bli – en ressurs både i arbeidsliv og samfunnsliv.

Men jo eldre vi blir – jo flere tjenester og jo mer helsehjelp trenger vi.

I mediene ser vi kommuner rope varsku om at de mangler folk til å ta seg av eldre på sykehjemmene. For noen måneder siden skrev Bergens Tidende at hjemkommunen min mangler 71 sykepleiere og 179 helsefagarbeidere.  

Vi blir stadig færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist.

Nå er det fire personer i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist.

I 2060 vil det være om lag to personer i yrkesaktiv alder bak hver av dem som er pensjonert.

Skal vi opprettholde den høye velferden, må vi opprettholde høy sysselsetting.

Mange bedrifter mangler arbeidskraft og mangelen vil trolig vedvare.

Mange europeiske land opplever – som oss – at befolkningen blir eldre.

De som vil søke arbeid utenlands kan velge andre land enn Norge.

Mediene forteller om polske arbeidsinnvandrere som vender hjem til bedre jobber og bedre lønninger enn de hadde i Polen tidligere.

Vi har lenge fått hjulene i offentlig og privat sektor til å gå rundt ved hjelp av høy arbeidsinnvandring. Det kan vi ikke basere oss på lenger.

Derfor er vi er nødt til å mobilisere den innenlandske arbeidskraftreserven vår.

Mer enn 200.000 personer er registrert med nedsatt arbeidsevne hos NAV.

Rundt 100.000 unge står utenfor arbeid og utdanning. Flere av dem vil kunne arbeide hvis de får hjelpen og oppfølgingen de trenger.

Landet vårt er rikt på naturressurser. Vi har olje og gass.

Vannkraft og vindkraft.

Men den aller største og viktigste ressursen vi har er menneskene.

Det er en ressurs vi må bruke bedre.  

Det store behovet for arbeidskraft gjør det mulig å inkludere flere i arbeidslivet.

Men det krever målrettet innsats.

For arbeidslivet er i endring. Gamle arbeidsplasser forsvinner og nye oppstår.

Behovet for kompetanse endrer seg raskt.

Derfor må NAV og utdanningssektoren samarbeide tett med arbeidsgiverne for å gi dem som står utenfor arbeidslivet kompetansen som etterspørres.

Det er også viktig at de som allerede har jobb får utviklet kompetansen sin i takt med utviklingen i arbeidslivet.  

Vi må legge til rette for at flere kan jobbe heltid og flere kan stå lenger i jobb..

Arbeidslinjen handler om at vi kan opprettholde en sterk velferdsstat fordi flest mulig er i arbeid.

Mange av dem som står utenfor arbeidslivet har behov for flere former for hjelp fra det offentlige.

For at det skal være hjelp som treffer, må den være helhetlig og samtidig.

Vi ser at det fungerer godt der vi gjør det!

NAV og helsetjenesten samarbeider allerede om å hjelpe personer som både trenger behandling og arbeidsrettet oppfølging på samme tid.

Neste måned iverksettes ungdomsgarantien, som innebærer at unge som står utenfor arbeid eller skole får tett, tilpasset og tidlig oppfølging.

Her samarbeider NAV med skole, næringsliv og helsetjeneste.

Vi snakker ofte om at alle som kan, må delta i arbeidslivet for å opprettholde velferdssamfunnet.

De fleste som står utenfor arbeidslivet vil mer enn noe annet delta!

Befolkningen består ikke av to grupper, der den ene er mennesker som er syke og ikke kan jobbe, mens den andre er mennesker som er friske og kan jobbe. Realiteten er at arbeid kan gjøre mange av oss friskere og hjelpe oss å mestre sykdom – med litt tilrettelegging. 

Derfor må vi legge rette for at de som kan bidra litt – får mulighet til det!

I departementet forbereder vi nå et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for unge under 30 år som skal gjøre det lettere å kombinere trygd med arbeid.

Slik skal vi sikre at flere kan bidra med den arbeidsevnen de har.

Arbeidslinjen handler om å legge til rette for at alle som kan, får mulighet til å bidra med ressursene de har i arbeidslivet.

Å være i arbeid gir deg mulighet til å forsørge deg selv og familien din.

Men å ha en jobb gir mye mer enn lønn på konto en gang i måneden.

Det gir mestring og mening.

Det gir bedre helse – både fysisk og psykisk.

Arbeidsplassen er en integreringsarena der arbeidstakere med bakgrunn fra andre land lærer norsk språk og norsk kultur og blir en del av et fellesskap.

Og sist, men ikke minst: Arbeid er det viktigste verktøyet vi har i verktøykassen for å bekjempe fattigdom.

Arbeidslinjen handler om å gi flere del i godene som arbeid gir.

Å ha store grupper stående utenfor arbeidslivet øker forskjellene og svekker fellesskapet. Det kan føre til mindre tillit og oppslutning om velferdsstaten.

Å inkludere så mange som mulig i arbeidslivet, reduserer forskjeller, opprettholder tilliten og styrker samholdet.  

Som jeg sa innledningsvis:

Regjeringen står på arbeidslinjen.

Det betyr ikke at vi skal stå på stedet hvil.

Vi skal møte utfordringene og gripe mulighetene vi har foran oss.

Og vi skal gjøre det ved å styrke og videreutvikle arbeidslinjen.