Én av ti studenter går på en fleksibel utdanning

–  Vi ser at behovet for fleksible utdanninger øker. Flere ønsker å studere der de bor og kombinere utdanning med jobb og familie. Det er en nødvendig utvikling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.  

Det er nå mangel på arbeidskraft og kompetanse i Norge. Det er et stort udekket behov i arbeidslivet og mindre arbeidsinnvandring.

– Vi har nå et svært godt arbeidsmarked. Det gjør at vi må få flere ut i jobb, samtidig som de som allerede er i jobb må få tilbud om faglig påfyll. Derfor må vi nå ut til flere med fleksible utdanninger, sier Borten Moe.

Tilstandsrapporten viser at det er stor etterspørsel etter fleksible studietilbud. I 2021 var det i overkant av 29 400 studenter på fleksible utdanninger, en økning på 13 prosent fra året før. Det er nettbaserte tilbud som står for veksten. Økningen i nettstudier går også igjen i vårens søkertall. I år er det totalt 34 prosent flere førstevalgssøkere til rent nettbaserte studier i Norge enn året før. 

Les også: Regjeringen med 40 millioner kroner til ny satsing på studiesentre - regjeringen.no

Rekordmange studenter

Høsten 2021 var det rekordmange studenter i Norge. Totalt hadde Norge 305 000 studenter i høyere utdanning i 2021, når vi inkluderer politi, forsvar og private institusjoner uten finansiering fra Kunnskapsdepartementet.  Dette er 12 000 flere enn i 2020, en økning på fire prosent.

Økningen i studenttall kan blant annet forklares med at pandemien ga færre alternativer for unge; mindre mulighet til å jobbe, ta et friår eller ta utenlandsstudier. I tillegg var det fremdeles permitteringer i arbeidslivet.

– Vi har nylig fått søkertallene til høyere utdanning med oppstart til høsten, og søkertallene har gått tilbake til sånn det var før korona. Det er med på å underbygge at det skyhøye antallet studenter vi har sett de siste tre årene har vært et unntak. Det er bra at mange vil studere, men er også fint at det finnes alternativer for dem som ikke er motivert til det, sier Borten Moe.

• Les hele Tilstandsrapporten

Mange midlertidig ansatte i UH-sektoren

Universiteter og statlige høyskoler har fortsatt et betydelig innslag av midlertidige stillinger. Etter noen år med nedgang i midlertidighet i undervisnings- og forskerstillinger går tallene marginalt opp i 2021, fra 12,6 til 12,7 prosent. Det er imidlertid tydeligere forskjeller mellom institusjonene, både i prosentandel midlertidighet og utvikling siste år.

- Her har institusjonene en jobb å gjøre. Jeg har lagt vekt på at midlertidigheten i sektoren må ned, og jeg forventer at de leverer. Samtidig skal vi i Kunnskapsdepartementet se på hva vi kan gjøre for å bidra til dette, blant annet ved å vurdere bestemmelsene for midlertidige ansettelser i arbeidet med ny universitet- og høyskolelov, sier Borten Moe. 

I den forbindelse har departementet også nylig satt ut et analyseoppdrag som skal gi mer kunnskap om sammenhengen mellom midlertidighet og ekstern forskningsfinansiering.