En mer praktisk skole for bedre læring, motivasjon og trivsel

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun la frem stortingsmeldingen "En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel".

Kjære alle sammen,

Velkommen til denne fremleggelsen av stortingsmeldingen: «En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel for 5. – 10. trinn».

Forsiden til meldingen ser dere her.

Med denne, legger vi nå frem planene våre for hvordan vi kan gjøre norsk skole mer praktisk, mer variert og mer aktiv for ungene våre.

Med mer praktisk undervisning i alle fag, så legger vi til rette for at elevene blir mer motiverte. Lærer mer. Og lærer bedre.

Som dere vet, dette er blitt snakket om lenge.

Fra venstresiden til høyresiden i norsk politikk har man ønsket seg en mer praktisk skole.

Men forskjellen er – at vi som nå sitter i posisjon, faktisk gjør noe med det alle har snakket om i mange år.

 ***

På mandag er det nøyaktig 11 måneder siden jeg tok over som kunnskapsminister.

Og noe av det første jeg gjorde som ny statsråd var å legge frem PISA-resultatene fra 2022.

Dette var svært alvorlige tall.

Det var tilbakegang på alle områder – matte, lesing og naturfag.

Aldri før har flere norske elever vært på det laveste mestringsnivået.

Samtidig bekrefter andre undersøkelser dette. Og de viser også at trivsel og motivasjon er på vei ned, mens fravær- og mobbetall er på vei opp.

Med andre ord - for mange piler peker i feil retning i norsk skole.

Jeg sa den gang at dette er en utvikling vi må – og en utvikling vi skal – snu.

Siden da, har vi hatt en klar retning i skolepolitikken vår:

Mer konsentrasjon.

Mer respekt for læreren.

Mer bok.

Tydeligere krav til elevene.

Og ikke minst – bedre rammer for mer praktisk læring.

Som dere ser illustrert med forskjellige bilder og symboler her.

 

Vi har tatt tydelige grep for å få til dette:

Mobilen ut av skolen, for å gi mer ro og konsentrasjon i klasserommet. Men også for å få opp samhold og mer fysisk aktivitet i friminuttene.

Vi har gått til det uvanlige skrittet å øremerke store midler til skolebøker – ikke bare ett, men to år på rad.

Det gjør vi for at balansen mellom bok og skjerm skal bli bedre – så lærernes valgfrihet i undervisningen skal bli større.

Vi har vært klare på at vi stiller krav til elevene våre. Forvente at de møter opp og møter i tide. At de gjør det de skal på skolen og ikke minst, bidrar til at de rundt seg har det bra.

Vi har også i større grad villet skape en kultur for at stress og press, er noe vi først og fremst skal lære oss å takle.

Selvfølgelig alltid med en forståelse i bunn om at unger har forskjellige behov og forutsetninger.

Ikke minst, så har vi styrket rammene for lærerens autoritet.

Vi har gitt klar beskjed om at læreren er sjefen i klasserommet.

Og gjennom konkrete lovendringer har vi gitt mer trygghet.  

Dette er det mange som ikke har fått med seg, men vi har nå gjort endringer i det som tidligere het 9A - nå kap. 12 i opplæringsloven. Her har vi presisert hva som faktisk er en krenkelse.

Det betyr at læreren skal kunne snakke om vanskelige temaer med stor frihet - og at elever skal kunne irettesettes uten at dette regnes som en krenkelse.

Lærere skal også være trygge på at deres side blir hørt om de beskyldes for å tråkke over streken.

En rektor trenger nå heller ikke melde fra til skoleeier når en elevs anklage er åpenbar grunnløs. Tidligere har de alltid måttet melde dette inn.

I tillegg har vi tydeliggjort handlingsrommet for når en lærer kan gripe inn fysisk mot en elev.

Her har mange lærere selv sagt de har vært usikre på hva de kan gjøre og ikke gjøre. Dette har vi ryddet opp i.

For fysisk inngripen skal selvfølgelig alltid – alltid – være siste utvei, men i noen situasjoner er det dessverre helt nødvendig.

Derfor har vi og sendt et forslag på høring om at læreren også skal kunne gripe inn fysisk når en elev utsetter andre for verbale angrep eller forstyrrer undervisningen for hele klassen.

Også dette, et tiltak mange i skolen har etterlyst, for å øke respekten for læreren.

***

La meg være klar – disse tingene alene, snur ikke utviklingen over natten. Jeg tror ikke på noen quick fix.

Det er heller ikke denne meldingen. Men den er et nytt steg for å snu utviklingen i norsk skole.

Jeg tror på, at tydelige signaler og konkrete, gjennomtenkte grep som får lov til å virke sammen, vil gi resultater.

Ikke minst, tror jeg på å bruke alle de utrolig dyktige folkene våre ute i skole-Norge.

Aldri før har vi hatt bedre utdannede lærere i Norge. Vi er en av de beste i klassen på videre- og etterutdanning i alle bransjer. Det er jeg kjempestolt av.

Lærerne våre fortjener vår tillit og de fortjener gode rammer så de får bruke alt de kan.

Ikke minst, er dette viktig, om vi skal øke rekrutteringen til yrket.

 ***

Kjære alle sammen,

Denne meldingen om mer praktisk, variert og aktiv undervisning, handler i stor grad om å gi skolene og lærerne forutsetninger til å – for å være litt Kompani Lauritzen – bli den beste versjonen av seg selv.

Dette er ikke en melding som i seg selv skal omvelte norsk skole.

Det den skal, er å gi bedre rammer til lærerne våre, så de får lage en skolehverdag som fungerer for akkurat sine elever.

Og tilbakemeldingene fra skole-Norge er helt tydelige:

Elevene, skolene og lærerne – alle vil jobbe mer praktisk.

Dette betyr en skolehverdag der elevene i større grad selv tar aktiv del i undervisningen.

Der de bruker mer av hele seg når de lærer – både hode og hender – og opplever undervisningen som relevant. 

Og der det praktiske ikke bare skjer i kroppsøving og sløyd, men også i fag som matematikk, norsk og naturfag.

Nå skal vi vekk fra den altfor stillesittende og teoritunge skolen som har fått utvikle seg de siste årene.

Nå skal elevene lære mer og de skal lære bedre. Med praktisk læring i alle fag.

Hvorfor er dette viktig?

Jo, fordi tall viser at når du begynner i 5. klasse, får mange en tydelig knekk i motivasjonen. Denne fortsetter å holde seg lav helt du går ut av ungdomsskolen.

Så skal vi løfte resultatene, så må vi løfte motivasjonen.

For med motivasjon kommer mer læring og mer mestring.

Og med læring og mestring, kommer mer trivsel.

Skolene, elevene og lærerne – alle er tydelige på at praktisk læring gir mer motiverte elever.

Problemet er at mange har manglet forutsetningene og infrastrukturen for å få det til. 

Noen mangler utstyr. Noen mangler lokaler. Andre er usikre på hvordan de får det til på en måte som gir god nok læring.

Det er dette vi nå gjør noe med.

Derfor setter vi nå i gang et nasjonalt program for mer praktisk skole, som dere ser noen illustrasjonsbilder av her.

Dette programmet betyr: Mer penger til utstyr og praktiske læringslokaler.

Mer penger til å lage materiell og opplegg for praktisk undervisning, som lærerne kan bruke i fagene sine. Dette skal lages av landets beste fagmiljøer på utvalgte nasjonale sentre.

I tillegg vil vi lage en best practice-bank. Der vi samler inn gode eksempler fra skole-Norge, så lærere kan hente inspirasjon fra hverandre.

Jeg ønsker å skape en bedre delingskultur her i landet.

For når jeg er rundt på skoler, er det utrolig mange som driver med veldig mye bra undervisning. Det vi dele med hverandre!

For jeg tror lærere lærer best av andre lærere.

Vi skal også ha pilotskoler. Skoler som går foran med enda mer praktisk læring eller mer fysisk aktivitet.

Disse skolene skal vi følge tett. Vi skal se hva som fungerer og hva som gir resultater.

***

På utstyrsfronten tar vi også helt konkrete grep.

Allerede fra i år har vi laget en kompensasjonsordning på åtte milliarder kroner over 8 år, som går til skolebygg til en mer praktisk skole.

Vi har laget en egen utstyrspott der kommunene kan søke om midler til praktisk utstyr.

Dette har vi allerede begynt med, og neste år viderefører vi ordningen med mer penger i potten.

I år søkte 328 av landets 357 kommuner om midler, over 9 av 10 kommuner! Så dette har vært etterlengtet.

***

Vi skal altså ta tydelige grep, men ikke med detaljstyring.

I denne omgang gjør vi derfor ikke noe med de nye læreplanene som kom i 2020.

Men vi skal evaluere dem grundig. Arbeidet er allerede i gang. 

Her ser dere igjen noen illustrasjonsbilder på praktisk læring.

Men det som er viktig å si, er at skolenes handlingsrom nå er blitt større. 

Fra 1. august i år, kan skolene bruke så mye som 10 prosent av fag- og timefordelingen på det de ønsker.

Det er en utmerket mulighet til å satse på mer praktisk læring, mer fysisk aktivitet eller mer av noe annet som skolen trenger at det satses på.

I tillegg til det nasjonale programmet, tar vi også andre grep.

Vi innfører valgfag på barneskolen – på 5. til 7. trinn.

I dag har denne muligheten kun vært tilgjengelig for ungdomsskoleelever.

Dette gjør vi fordi dette er populære praktiske fag, som vi vet bidrar til mer variasjon og mer motivasjon i skolehverdagen.

I tillegg, gjør vi det obligatorisk å tilby arbeidslivsfag på ungdomsskolen.

Dette er et fag som gir praktisk erfaring med yrkesfag og arbeidslivet, men som ca. 30 000 elever i dag ikke kan velge.

Så skal vi også se på fremmedspråkets rolle i skolen.

Her vet vi to ting.

Både at mange elever sier de opplever faget som lite relevant.

Og at de som ikke velger fremmedspråk på ungdomsskolen får færre muligheter på videregående. Dette gjør at færre kanskje velger å ta arbeidslivsfaget.

Derfor skal vi høre åpent et spørsmål om fremmedspråkets omfang og innretning i grunnskolen.

***

Å innføre valgfag på barneskolen og gjøre arbeidslivfag obligatorisk å tilby, er viktig av flere grunner.

Når jeg reiser rundt på skoler, er en av de tydeligste tilbakemeldingene jeg får, at mange opplever grunnskolen som kun studieforberedende.

Dette blir feil når vi vet at over halvparten av norsk ungdom velger yrkesfag.

Og ikke minst, blir det feil når vi som samfunn kommer til å trenge   90 000 flere fagarbeidere innen 2035.

Da må grunnskolen også være mer tilpasset de.

Og da må flere får smaken på fagarbeider-yrkene.

***

Dette er altså de store linjene på praktisk skole i meldingen.

Så vet vi at politiske motstandere sier de har andre svar enn oss.

De vil si at det skolen trenger er flere timer, mer testing, mer måling og mer detaljstyring.

Men jeg tror ikke svaret er å bruke de store pengene – og her snakker vi milliarder – på å lesse enda flere timer inn i stillesittende, teoritunge fag, som mange elever allerede sliter med å komme seg gjennom og være motiverte for.

Da tror jeg et bedre svar er å gi lærerne rammer for å lage mer kvalitet i de timene elevene faktisk har.

Ikke flere timer, men bedre timer.

Noen vil sikkert også stille spørsmål ved hvordan praktisk læring vil gi bedre læringsresultater i grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive og regne.

Til det vil si, at jeg er trygg på at når vi nå legger bedre rammer for læreren – så de faktisk får bruke tid på det det kan og på elevene – så vil resultatene komme i alle fag.

Og når undervisningen oppleves som relevant og praktisk, så øker motivasjonen. Og motiverte elever og motiverte lærere – det er den viktigste forutsetningen for all læring.

 ***

Men – dette er jo ikke alt.

Dette er en stortingsmelding som rommer veldig mye.

Og jeg skal raskt ta dere gjennom noen viktige overskrifter.


Som vi vet, skolen vår sliter med økende fravær og økende mobbetall. Dette skal vi jobbe steinhardt med fremover.

Vi skal bidra til at kommunene kan etablere egne skolemiljøteam, som kan sendes til skoler for å jobbe forebyggende, men også for å ta tak i utfordringer når de oppstår.

Skolene må også ha bedre informasjon om skolemiljøet sitt enn det de har i dag. Derfor endrer vi Elevundersøkelsen og lager en ny og forbedret skolemiljøundersøkelse.

Vi gjør og en ryddejobb i de mange skolemiljøtiltak som finnes der ute. Nå skal vi få oversikt og se hva vi trenger – og ikke trenger.

Ikke minst, foreslår vi en egen tiltakspakke for å forebygge høyt fravær.

Og vi skal innføre et nasjonalt fraværssystem for å få oversikt over fravær på alle trinn.

 

Vi har også tatt en gjennomgang av testregimet i skolen.

Her har vi sett at nasjonale prøvers doble formål om å gi informasjon både til læreren og myndighetene, ikke fungerer godt nok i dag.

Derfor skal vi erstatte dagens nasjonale prøver med prøver der det viktigste blir at læreren får informasjon om elevenes nivå. Dette har lærerne selv etterlyst.

Så vil også beholde de internasjonale undersøkelser som PISA, TIMSS og PIRLS.

Vi beholder også eksamen i 10. klasse, som tidligere varslet. Men vi skal se nærmere på både form og innhold.

Ikke minst, skal vi prøve ut praktisk eksamen i de praktiske og estetiske fagene. Om dette fungerer godt, kan dette bli en del av eksamensordningen.

 

Og til slutt – vi fortsetter å satse på grunnleggende ferdigheter.

Vi styrker lesesatsingen, styrker skolebibliotekene og gir som sagt, penger til trykte lærebøker.

Vi satser på matematikk og naturfag gjennom kompetansesentrene og støtter lærernes arbeid med læreplanene.

Vi skal ha en bedre balanse mellom bok og skjerm.

I november kommer Skjermbrukutvalget med sine anbefalinger.

Og veldig snart kommer vi også med konkrete grep på hvordan ungene skal beskyttes bedre mot skadelig innhold på skolenes enheter.

 ***

Kjære alle sammen,

Denne meldingen er et viktig skritt for å snu resultatene i norsk skole. Den jobben er vi godt i gang med.

Samtidig ser vi at det og, er et behov for en større gjennomgang av skolens rolle i samfunnet vårt.

For svarer egentlig dagens fellesskole ut behovene på en god nok måte?

Er skolen godt nok rustet til å møte store samfunnsendringer som lynrask teknologisk utvikling, migrasjon og økende forskjeller?

Bruker vi ressursene våre i skolen godt nok – i en tid hvor helse, forsvar og eldreomsorg vil kreve mer og mer av budsjettene i årene som kommer.

Fellesskolen er – og har alltid – vært Norges største konkurransefortrinn.

I klasserom der vi møtes på tvers av foreldrene våre sin bakgrunn, forberedes ungene våre på det voksenlivet og arbeidslivet de skal ut i.

Grunnlaget for det Norge vi kjenner – med små forskjeller og store muligheter for den enkelte – det legges i klasserommene.

Det er et konkurransefortrinn vi som land ikke har råd til å miste.

Derfor foreslår vi nå å sette ned et utvalg som skal se på hvordan norsk skole skal se ut i møte med framtidens Norge.

Vi må finne ut hvordan skolen skal fortsette å være det sosiale limet mellom oss – og være den fellesarenaen vi som samfunn trenger i en tid med store omstillinger og nye utfordringer.

Her skal vi våge å stille de store og de vanskelige spørsmålene.

 ***

Til slutt,

Da jeg la frem analysen av de historisk dårlig PISA-resultatene fra februar 2022, sa jeg at vi kommer til å snu utviklingen fordi det finnes veldig mye kraft i skolen vår.

Du ser det i kommunene og fylkeskommunene våre. Og du ser hos elevene, rektorene, de ansatte og lærerne våre.

Om noe, så har mine 11 måneder med mange, mange besøk rundt omkring i skole-Norge, gitt meg større tro på akkurat dette. 

For det er mye kraft i norsk skole. Og den skal vi bruke til det fulle fremover.

Takk for meg!