En normal hverdag med økt beredskap

Regjeringens strategi er å håndtere covid-19-pandemien på en slik måte at vi til enhver tid har kontroll på smittespredningen, slik at smitten er håndterbar og ikke overskrider kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten.

Etter trinn 4
– Etter at vi er ferdige med trinn 4 går vi fra en kontrollstrategi til en beredskapsstrategi. Første mulige vurdering av om vi kan gå over til fasen som vi kaller for «en normal hverdag med økt beredskap» er tidlig i september, sier statsminister Erna Solberg.

Fasen «En normal hverdag med økt beredskap» kan oppsummeres med to punkter:

• Befolkningen vil i liten grad påvirkes av pandemien i hverdagen. Du må fortsatt huske på hånd- og hostehygiene, ha lavere terskel for å være hjemme ved sykdom, og teste deg når rådene tilsier det. Men særtiltakene for covid-19 avvikles.

• Samtidig vil lokale og nasjonale myndigheter følge nøye med på utviklingen, slik at det raskt kan settes inn tiltak hvis situasjonen endrer seg. Regjeringen, helsemyndighetene, sykehusene og kommunene vil ha økt overvåking og beredskap.

– Vi vil videreføre målene om å ivareta helse, redusere forstyrrelser i samfunnet og beskytte økonomien. Barn og unge skal fortsatt prioriteres først, deretter arbeidsplasser og næringslivet, sier Solberg.

Årvåkenhet fra myndighetene
Koronavaksinasjonsprogrammet i Norge fortsetter i høyt tempo, og over 60 prosent av alle over 18 år har nå fått første vaksinedose. Vaksineimmunitet i befolkningen vil sannsynligvis være tilstrekkelig til å holde epidemien under kontroll, og kan etter hvert erstatte de kontaktreduserende tiltakene, TISK og de fleste innreisetiltakene.

– Økt vaksinasjonsdekning betyr at tiltakene for pandemihåndteringen gradvis kan justeres ned, slik at samfunnslivet kan normaliseres. Lokale og nasjonale myndigheter må likevel være årvåkne og følge nøye med på utviklingen slik at man raskt kan sette inn tiltak hvis situasjonen endrer seg. Det vil være behov for forsterket overvåking og beredskap slik at smitteverntiltak kan trappes opp på kort varsel, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Kommunene og andre aktører bør høsten 2021 planlegge for å opprettholde nødvendig kompetanse og beredskap slik at de raskt kan skalere opp personellressurser ved en eventuell smittestigning og økt sykdomsbyrde. Kommunene må en periode fremover også ha kapasitet til både vaksinasjon og TISK.

Scenarier for høsten/vinteren 2021
Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har utarbeidet tre mulige scenarier for høsten/vinteren 2021. Scenariene er ikke prognoser, men illustrasjoner av hvordan pandemien kan utvikle seg gitt visse betingelser. Scenario 2 anses mest realistisk, men også scenario 1 er sannsynlig. Hvis scenario 3 oppstår må det gjøres en større omlegging av hvordan vi håndterer pandemien.

Scenariene er ikke gjensidig utelukkende:

Scenario 1: Vaksinasjon av de som anbefales vaksine i befolkningen gir god og langvarig effekt på smitte og sykelighet. Det er meget god oppslutning om vaksinasjon. Vaksinasjonsdekningen i Europa øker og en finner løsninger internasjonalt som vil fremskynde tilgang på vaksiner i lav- og middelinntektsland. Det kan gradvis lempes på tiltak mot importsmitte. Det oppstår ingen nye virusvarianter som utfordrer vaksineimmuniteten hos fullvaksinerte. Helse- og omsorgstjenesten har kapasitet til å drifte tilnærmet normalt, men det kan bli en kraftig sesong for influensa og andre luftveisinfeksjoner. Det oppstår få utbrudd blant uvaksinerte, særlig i yngre deler av befolkningen og dette gir lite alvorlig sykdom. Utbruddene håndteres effektivt av kommunen med lokale tiltak. Covid-19 vil etter hvert håndteres som andre endemiske luftveisinfeksjoner (inkludert influensa), med overvåking, vaksinasjon og generelle hygienetiltak.

Scenario 2: Vaksinasjon av befolkningen fortsetter i høyt tempo gjennom sommeren, etter betydelig innsats av kommunene. Mot slutten av sommeren er det få utbrudd i Norge, og det er stadig fallende smitte i Europa i land med høy vaksinasjonsdekning. Internasjonalt er det bekymring rundt en ny variant med redusert vaksineeffekt. Innreisetiltak kan bli nødvendig. En eller flere nye virusvarianter som er mer smittsomme, har noe lavere vaksineeffekt og gir noe økt risiko for innleggelse i sykehus, sprer seg i Norge. Det ses en økning i smittespredning i samfunnet, særlig blant de yngre. Det blir flere utbrudd i sykehjem. Samtidig alvorlig influensasesong og andre luftveisinfeksjoner gir press på helse- og omsorgstjenesten. Kapasiteten i kommunene utfordres, men smitteutbrudd håndteres relativt greit med lokale tiltak.

Scenario 3: Oppslutningen om vaksinasjon blant yngre er betydelig lavere enn i eldre aldersgrupper. Internasjonalt sirkulerer en ny variant som vaksinene har betydelig redusert effekt imot. Innreisetiltak blir nødvendig. Det er store demonstrasjoner i Europa grunnet tiltakstrøtthet. En virusvariant som vaksinasjon beskytter dårligere mot og gir mer alvorlig sykdom, blir dominerende i Norge i løpet av høsten. En høstbølge av epidemien rammer alle aldersgrupper med potensiale for betydelig sykdomsbyrde. Det oppstår utbrudd i mange kommuner. Samtidig alvorlig influensasesong og andre luftveisinfeksjoner gir stort press på sykehusene og primærhelsetjenesten. Inngripende nasjonale smitteverntiltak må innføres for å unngå overbelastning av helse- og omsorgstjenestene og kommunenes kapasitet når forsterket TISK må gjeninnføres. Det er også stor tiltakstrøtthet i den norske befolkningen og protester finner sted. Det blir nødvendig å tilby alle vaksinerte en dose med justert vaksine. Disse vaksinene blir først tilgjengelig i begynnelsen av 2022, men i begrensede mengder slik at vaksinefordelingen igjen må skje etter en prioritert rekkefølge.

Les mer her i pdf: 

• Langsiktig strategi for håndteringen av covid-19-pandemien.pdf
• Beredskapsplan for smitteverntiltak under covid-19-pandemien.pdf