En ny budsjettvirkelighet med store inndekningsbehov

Utgiftsveksten kommer blant annet innenfor områder som folketrygden, mottak og integrering av ukrainske flykninger, pågående byggeprosjekter og videreføring av strømstønadsordningen for husholdningene. Til sammen øker utgiftene på disse fire områdene alene med rundt 100 milliarder kroner i 2023, sammenlignet med saldert budsjett for 2022. Økningene skyldes flere forhold, som høy lønns- og prisvekst, ekstraordinært høye strømpriser, flyktningesituasjonen, og at alderssammensetningen i befolkningen endres.

Høye strømpriser og økt lønns- og prisvekst fører også til vekst i statens underliggende inntekter fra Fastlands-Norge, men i langt mindre grad enn økningen i utgiftene nevnt over.

Regjeringen er opptatt av en opplyst og god debatt om prioriteringer i budsjettet, og velger derfor å være åpen om disse forholdene.

Situasjonen står i sterk kontrast til årene før koronapandemien, der man hvert år hadde i snitt over 20 milliarder til prioriterte formål og nye satsinger.

Staten får også ekstraordinære inntekter fra olje og gass, som overføres til oljefondet. Norsk økonomi er i en høykonjunktur med svært lav arbeidsledighet og ekstraordinær høy prisvekst. For å redusere prispresset har regjeringen vært tydelig på at oljepengebruken skal reduseres i 2023.

Økt oljepengebruk ville lagt ytterligere press på prisveksten og rentebanen, og kunne i neste omgang ført til økt ledighet. På tross av ekstraordinære høye inntekter fra petroleumsnæringen må gapet mellom utgifts- og inntektssiden derfor lukkes på andre måter enn økt oljepengebruk.

Hvordan regjeringen finner inndekning vil fremgå av Statsbudsjettet 2023 som legges frem 6. oktober 2022.