En rødgrønn tråd i kraftpolitikken

Aftenposten tegner på lederplass et misvisende bilde av regjeringens kraftpolitikk.

Det har det siste året skjedd et historisk taktskifte for å gi mer kraft, mer nett og mer energisparing, slik at vi kan ha trygg tilgang på rimelig kraft også i fremtiden.

I møte med energikrisen i Europa har regjeringen etablert en rekke tiltak for å trygge norsk forsyningssikkerhet, skjerme husholdninger for de ekstraordinært høye prisene, skape mer forutsigbarhet for næringslivet gjennom et fastprismarked og bidra til å videreutvikle kraftsystemet, slik at vi kan produsere nok kraft fremover.

Det siste i rekken av tiltak er styringsmekanismen som ble lagt frem på en pressekonferanse fredag. Mekanismen tydeliggjør at kraftselskapene gjennom å få disponere en ressurs som tilhører oss alle i fellesskap, har et ansvar for å trygge vår samlede forsyningssikkerhet. I tillegg vil den gi energimyndighetene bedre informasjon om selskapenes forvaltning av vannet og sanksjonsmuligheter dersom de ikke i tilstrekkelig grad ivaretar behovet vi har for å sikre at vi har nok vann i magasinene gjennom vinteren.

Fra styringsmekanismen til strømstøtteordningen som ble etablert for over et år siden, går det en rødgrønn tråd som handler om å møte krisen med effektive, men også rettferdige tiltak.

Dette inkluderer det midlertidige høyprisbidraget og endringen i grunnrenteskatt for vannkraften. Uten disse to tiltakene måtte strømstøtten enten vært redusert, velferdsordninger kuttet eller oljepengebruken økt. Selv om investorer ville foretrukket at skattesystemet ikke ble endret i fjor høst, er det ingen av disse øvrige alternativene som ville gjort oss bedre rustet til å møte hverken energikrisen eller faren for en overopphetet økonomi med raskere renteoppgang.

Det blir derfor for lettvint når Aftenposten mener at staten «burde hentet inn pengene på smartere vis», uten å vise til noe reelt alternativ. Også opposisjonen på Stortinget kritiserte regjeringens tilnærming da statsbudsjettet ble lagt frem – uten å komme med andre konkrete forslag.

Under Erna Solberg som statsminister stoppet landbasert vind opp på grunn av dårlige prosesser, og arbeidet med å få bygget ut havvind var knapt kommet av tegnebrettet da regjeringen Støre tok over.

Denne regjeringen har startet konsesjonsbehandlingen av landbasert vind, samtidig som vi har foreslått endringer i plan- og bygningsloven som gir kommunene en avgjørende hånd på rattet. Vi har satt et betydelig mål om 30 GW havvind tildelt innen 2040 og er straks klare for å lyse ut de to første områdene på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Investeringer i ny kraftproduksjon eller mer effekt i vannkraftverkene gjøres med et perspektiv flere tiår frem i tid. Staten har alt bundet seg tydelig til masten ved at høyprisbidraget er midlertidig. Endringen i grunnrenteskatten for vannkraften legger dessuten til rette for at staten tar en større andel av investeringene fremover. Og vi kommer til å stille opp med betydelige ressurser for å realisere store mengder ny kraft fra havvind i årene fremover.