Endrede opptakskrav til lærerutdanningene har gitt studietilbud til et bredere utvalg søkere
Nyhet | Dato: 10.08.2023 | Kunnskapsdepartementet
Ved årets opptak er det 769 som har fått tilbud om studieplass ved grunnskolelærer- og lektorutdanning som ikke ville fått tilbud med de gamle opptakskravene, viser tall fra Samordna opptak. Dette utgjør 17,7% av tilbudene som er gitt.
– Jeg er veldig glad for at vi med de nye opptakskravene rekrutterer våre fremtidige lærere fra et bredere utvalg av søkere, med ulike faglige styrker. De nye opptakskravene bidrar til at vi får inn studenter som er motiverte og som gjennom studieløpet kan bli dyktige lærere, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
Regjeringen Solberg innførte i 2016 kravet om minst karakteren 4 i fellesfaget matematikk for å komme inn på grunnskolelærer- og lektorutdanningene.
Dagens regjering har innført et alternativt opptakskrav. Fra våren 2022 åpnet regjeringen for at søkere som ikke har karakter 4 i matte, men 40 skolepoeng, skulle kunne kvalifisere for opptak til grunnskolelærer- og lektorutdanning. Søkere må fremdeles ha minst karakteren 3 i norsk og matematikk.
Det er dermed to alternative opptakskrav, der søkeren må møte ett av kravene, enten 35 skolepoeng, 4 i matematikk og 3 i norsk, eller 40 skolepoeng, 3 i matematikk og 3 i norsk.
– Det er et stort behov for lærere og jeg er bekymret over rekrutteringen til lærerutdanningene. Noe av det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere, sier Brenna.
1906 søkere har kvalifisert seg for tilbud gjennom det alternative opptakskravet de siste to årene, 1137 i 2022, og 769 i 2023.
– Det skal fremdeles være krav for å bli lærere, men disse tallene mener jeg viser at Høyres krav om fire i matte vil svekke skolen på sikt. Uten vår endring hadde vi gått glipp av motiverte og kompetente lærere, sier Brenna.