Endringer i bankenes kapitalkrav

Det viktigste tiltaket er at Finansdepartementet i dag har bedt Finanstilsynet utrede endringer i bankenes kapitalkrav, blant annet innføring av en ny og mer risikofølsom standardmetode for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Standardmetoden brukes av de mindre bankene, og målet er at den nye metoden skal gjelde i Norge fra 1. januar 2025.

Finansdepartementet vil dessuten innføre nye krav til kapitalsammensetning for såkalte pilar 2-krav på en måte som gir lavere krav til ren kjernekapital, særlig for de mindre bankene. Dette innføres allerede 31. desember 2023.

I tillegg har Finansdepartementet i dag gjennom brev bedt Finanstilsynet utarbeide det nødvendige tallgrunnlaget for at risikovektene for landbrukseiendomslån kan reduseres fra 100 til 50 prosent. Dersom det er grunnlag for det, slik foreløpige undersøkelser tilsier, vil en slik endring kunne gjennomføres raskt og gi lettelser hos flere banker.

− Bankkundene er vinneren når små og mellomstore banker nå skal få bedre rammevilkår. De fleste banker i Norge er små eller mellomstore, og bruker den såkalte standardmetoden til å beregne sine kapitalkrav. Det at vi nå vil få på plass den nye og langt bedre standardmetoden allerede 1. januar 2025, vil gi små og mellomstore banker bedre og mer rettferdige rammevilkår opp mot større banker. Dette kan også bidra til mer effektiv konkurranse i bankmarkedet, noe alle bankkunder er tjent med, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

− Fra kommende årsskifte innfører vi dessuten en lettelse i bankenes individuelle pilar 2-krav, og departementet vil ha lavere kapitalkrav for landbrukseiendomslån og ber Finanstilsynet om å gjøre analyser for å få til dette. Samtidig vil rammeverket for øvrig bidra til at den gode soliditeten i det norske banksystemet opprettholdes i en usikker tid.

Finansdepartementet ga i fjor de minste bankene ett års utsettelse på det såkalte systemrisikobufferkravet. Noen av bankene har vært bekymret for konkurransevilkårene sine når dette kravet fra nyttår også vil gjelde dem.

− Med de grepene vi tar nå, gir vi de små og mellomstore bankene forutsigbarhet for gode rammebetingelser fremover. For regjeringen er det viktig med et mangfold av banker, for å sikre konkurranse og konkurransedyktige banktjenester for folk og næringsliv i hele landet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

− I dagens situasjon med høye renter er det enda viktigere enn tidligere at det er god konkurranse i bankmarkedet, som sikrer den enkelte kunde best mulig vilkår, sier Vedum.

Nærmere om tiltakene

Endringer i kapitalkravsregelverket

Den 6. desember 2023 godkjente EU-landene enigheten fra juni om gjennomføring av de siste delene av Basel III-anbefalingene i EU. Det er ventet at Europaparlamentet formelt vil godkjenne det omforente forslaget innen kort tid. Regelverksendringene omfatter bl.a. en ny standardmetode for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko og et nytt kapitalkravsgulv for banker som bruker interne modeller (IRB-banker). Den nye standardmetoden er mer risikosensitiv enn dagens metode, og kan gi lavere kapitalkrav for lån med lav belåningsgrad. Den nye standardmetoden og endringer for IRB-bankene vil bidra til likere krav for små og store banker i Norge.

Regelverksendringene består av CRR3-forordningen og CRD6-direktivet. Regelverket er EØS-relevant, og gjennomføring i norsk rett må utredes. Den nye standardmetoden og de andre kapitalkravsreglene i CRR3 skal i utgangspunktet gjelde fra 1. januar 2025, mens reglene i CRD6 skal gjelde fra midten av 2025.

Finansdepartementet har i dag gitt Finanstilsynet i oppdrag å utarbeide et høringsnotat om gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til CRR3 og CRD6, og tilsynet skal herunder vurdere virkninger og hvordan nasjonale valg i regelverket ev. bør benyttes. Departementets mål er at ny standardmetode og de øvrige endringene i CRR3 skal gjelde i Norge samtidig som i EU, altså fra 1. januar 2025. Departementet tar også sikte på å gjennomføre CRD6 innen de samme fristene som i EU. Parallelt med Finanstilsynets utredning arbeider departementet sammen med de andre EØS-EFTA-landene med å få CRR3/CRD6 raskt inn i EØS-avtalen.

• Oppdragsbrev til Finanstilsynet (13. desember 2023)

Kapitalkrav for landbrukseiendomslån

Finansdepartementet ba 2. november 2023 Finanstilsynet vurdere enkelte aspekter ved bankenes kapitalkrav for landbrukseiendomslån. Finanstilsynet pekte i sitt svarbrev 30. november 2023 på at EØS-regelverket krever at hver eiendom anses enten som en bolig- eller næringseiendom, som har betydning for hvor høyt bankens kapitalkrav blir. Finanstilsynet uttalte at konsesjonsgrensen fortsatt bør være utgangspunktet for om en landbrukseiendom skal anses som bolig- eller næringseiendom, men åpnet også for at bankene i det enkelte tilfellet, både for eiendommer over og under konsesjonsgrensen, kan vurdere hva som er landbruks­eiendommens dominerende bruksformål ut fra de konkrete omstendigheter. Dette gir bankene betydelig fleksibilitet til å behandle landbrukseiendomslån ut fra eiendommens faktiske bruksformål.

Finanstilsynet viste videre til at EU/EØS-regelverket åpner for at nasjonale myndigheter kan differensiere risikovekter for ulike segmenter innen næringseiendomslån, dersom tapshistorikken og fremtidsutsiktene tilsier det. Lavere risikovekter innebærer lavere kapitalkrav for banken. Det tilgjengelige tallgrunnlaget er imidlertid for mangelfullt til å kunne fastsette lavere risikovekter for landbrukseiendomslån nå, selv om tilsynets foreløpige gjennomgang indikerer at risikoen er lav. Finansdepartementet har i dag derfor bedt tilsynet utarbeide det nødvendige tallgrunnlaget for å kunne konstatere om det er grunnlag for å redusere risikovektene for landbrukseiendomslån. Finanstilsynet skal svare departementet innen 29. februar 2024. Departementet vil så raskt følge opp saken.

• Oppdragsbrev til Finanstilsynet (13. desember 2023)

Endringer i sammensetning av kapital i pilar 2-kravene

Finansdepartementet har hatt på høring Finanstilsynets forslag om endringer i rammeverket for fastsettelse av pilar 2-krav og såkalt kapitalkravsmargin, herunder endringer som følger av CRD5-direktivet. Finansdepartementet ba i høringsbrevet særlig om innspill til om det bør fastsettes en overgangsregel om at nye krav til kapitalsammensetning for pilar 2-krav senest skal gjelde fra 31. desember 2023. Det innebærer at pilar 2-kravet som hovedregel skal dekkes av 56,25 prosent ren kjernekapital, mot tidligere 100 prosent.

Finansdepartementet vil om kort tid fastsette den nevnte overgangsregelen i forskrift, slik at de nye kravene til kapitalsammensetning for pilar 2-krav skal gjelde for alle banker fra 31. desember 2023. Standardmetodebankene vil i gjennomsnitt få redusert kravet til ren kjernekapital med omtrent 1 prosentpoeng som følge av endringen, som tilsvarer 2/3 av økningen i systemrisikobufferkravet fra kommende årsskifte. Reduksjonen i kravet til ren kjernekapital er gjennomgående høyere for de mindre bankene, men med betydelig variasjon.