Lovforslag vil styrke forbrukernes rettigheter

Mange av de elektroniske produktene vi kjøper i dag, som smart-TV og smart-klokker, krever programvare- og sikkerhetsoppdateringer for å fungere som de skal. En kjent problemstilling er at produsentene av slike produkter kutter oppdateringer på eldre modeller.

– Med de endringene vi nå foreslår i forbrukerkjøpsloven vil forbrukeren ha krav på oppdateringer, slik at både maskinvare og programvare skal holde i minst fem år, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

I lovforslaget skal selgeren sikre at forbrukeren får informasjon om og får levert oppdateringer som er nødvendige for at produktet fortsetter å være i samsvar med lovens krav til varen.

– En annen god nyhet er at vi utvider perioden der selger har ansvaret for å bevise at et produkt ikke har mangler fra seks måneder til to år. Det betyr at dersom nettbrettet ditt slutter å virke som det skal, så er det butikken som har ansvaret for å bevise at årsaken til dette skyldes noe du har gjort, sier Emilie Enger Mehl.

Lovforslaget innebærer også strengere vilkår for at selgeren kan fravike kravene til en vare. I tilfeller der det foreligger en mangel, vil selgeren som hovedregel ikke lenger ha to forsøk på å rette opp mangelen, og forbrukeren vil i flere tilfeller enn tidligere ha krav på å heve kjøpet eller få prisavslag når varen har en mangel.

De viktigste forslagene:

• Strengere vilkår for å avtale avvik på produktet: Skal man avtale avvik på produktet så krever det at forbrukeren ble spesielt opplyst om at en bestemt egenskap ved produktet avvek fra kravene, og uttrykkelig og særskilt aksepterte avviket. I sammenheng foreslår man også at gjeldende § 17 om ting solgt «som den er» oppheves.
• Særlige regler for varer som krever programmer eller apper for å fungere som normalt: Blant annet skal selgeren sørge for at forbrukeren får informasjon om og får levert oppdateringer som er nødvendige for at tingen fortsetter å være i samsvar med lovens krav.
• Bevisbyrden for at varen har en mangel: Perioden som selgeren har ansvaret for å bevise at en vare ikke har feil, foreslås utvidet fra seks måneder til to år.
• Forbrukerens krav ved mangler: Forbrukeren vil i flere tilfeller ha krav på prisavslag eller heving av kjøpet. Selgeren vil i utgangspunktet ikke lenger ha to forsøk på å rette mangler.

Med lovendringene som foreslås i proposisjonen vil EUs forbrukerkjøpsdirektiv bli gjennomført i norsk rett, ikke lenge etter at digitalytelsesdirektivet trådte i kraft.

Den nye loven om levering av digitale ytelser trådte i kraft 1. januar i år. De nye reglene i forbrukerkjøpsloven utfyller digitalytelsesloven, slik at lovgivningen på området blir mer oppdatert og i tråd med den teknologiske utviklingen. Sammen sikrer de at lovgivningen blir bedre tilpasset dagens virkelighet.