Endringer i konkurransefremmende tiltak i meierisektoren

De konkurransefremmende tilskuddene ble innført av den forrige rødgrønne regjeringen og har eksistert siden 2007. Tilskuddene har blitt evaluert i 2012, 2017 og nå senest i 2022 gjennom en utredning som Landbruksdirektoratet har gjennomført i samarbeid med Konkurransetilsynet. Tiltakene har blitt justert og tilpasset utviklingen i flere runder.

Utfordringer knyttet til finansiering av ordningen gjør at det er behov for endringer, samtidig som store deler av de konkurransefremmende tiltakene videreføres. Forslaget som Regjeringen nå legger fram, bygger på denne siste evalueringen og vil ivareta balansen mellom konkurranse og de langsiktige utfordringene med finansieringen av ordningen.

De konkurransefremmende tiltakene er finansiert gjennom prisutjevningsordningen for melk. Hvert år brukes nær 200 millioner kroner for å finansiere disse tiltakene. Regjeringens forslag innebærer at om lag 75 prosent av beløpet videreføres.

– Prisutjevningsordningen for melk er viktig for at vi skal ha et aktivt landbruk over hele landet. I Hurdalsplattformen sier vi at vi vil bevare ordningen, men gradvis fase ut de konkurransefremmende tiltakene fra ordningen. Forslagene balanserer godt hensynene til konkurranse og det å ha melkeproduksjon i hele Norge, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Regjeringen foreslår

• Øke satsen for differensierte avgifter og tilskudd fra 27 øre til 30 øre per liter. Det innføres et totalt tak på 90 millioner kroner på denne ordningen.
• Fjerne distribusjonstilskuddet. I forbindelse med jordbruksoppgjøret vil staten komme med forslag rettet mot økologisk melk.
• Videreføre den særskilte kapitalgodtgjørelsen, men den ekstra stimulansen på fem øre per liter fjernes.

Videre prosess

Regjeringen vil sende forslagene til endring av de konkurransefremmende tiltakene på høring, med ordinære høringsprosesser. Målet er at endringene kan gjennomføres fra 1. januar 2024.