Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2024 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Nyhet | Dato: 20.12.2023 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Her er en oversikt over viktige regelendringer fra 1. januar på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområder.

Norgesmodellen - tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Fra 1. januar 2024 trer nye seriøsitetskrav for bygg- og anleggsnæringen og renholdsbransjen i kraft. Endringene er en del av Norgesmodellen om nasjonale seriøsitetskrav for offentlige anskaffelser. Etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter skal offentlig oppdragsgiver stille krav om etterlevelse av reglene om obligatorisk tjenestepensjon og HMS-kort, og kontrollere at de følges opp. I forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) kommer nye krav til språkferdigheter og informasjonsplikt i bygge- og anleggsbransjen for å ivareta HMS og sikkerhetshensyn. Offentlig oppdragsgiver skal også stille kontraktsvilkår om dette.

Endringer i arbeidsmiljøloven (trakassering)

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (trakassering) trer i kraft 1. januar 2024. Endringene omfatter en presisering av at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven også omfatter et vern mot seksuell trakassering, nye definisjoner av trakassering og seksuell trakassering i loven og en presisering av verneombudets oppgaver når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø.

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (trakassering) - Lovdata

Endringer i arbeidsmiljøloven – arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern mv.

Det er vedtatt flere endringer i arbeidsmiljøloven (arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern) som trer i kraft 1. januar 2024.

Lovens arbeidstakerdefinisjon tydeliggjøres slik at grensen mot selvstendige oppdragstakere blir klarere, og det innføres en ny presumpsjonsregel om at arbeidstakerforhold skal legges til grunn med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold.

Videre vil enkelte arbeidsgiverplikter knyttet til nedbemanning nå gjelde for alle foretak som er en del av et konsern. Dette innebærer at foretak som er en del av et konsern plikter å tilby annet passende arbeid og å gi fortrinnsrett til ny stilling til ansatte i andre foretak i samme konsern. I tillegg innføres det regler om informasjon og drøfting i konsern.

Retten til fast ansettelse styrkes slik at alle midlertidig ansatte får rett til fast stilling etter tre år, uansett hva som er grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.

Det gjøres også endringer i de kollektive ordningene for vernetjeneste og arbeidsmiljøarbeid. Terskelen for når det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg senkes fra 50 til 30 ansatte, og det kan avtales ikke å ha verneombud i virksomheter med fem ansatte.

Endelig gjøres det endringer i arbeidsgivers drøftingsplikter ved at det skal gjennomføres drøfting med de ansatte om bruk av deltid, midlertidige ansettelser og innleie dersom en av partene krever det. Videre skal arbeidsgivers drøftingsplikt knyttet til bemanning også gjelde bruken av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter.

Godkjenningsordning for bemanningsforetak

Den 1. januar 2024 trer endringer i forskrift om bemanningsforetak i kraft. Endringene betyr at virksomheter som leier ut arbeidstakere (bemanningsforetak) må være godkjent av Arbeidstilsynet for å kunne drive lovlig. Godkjenningsordningen innebærer først og fremst at bemanningsforetakene må dokumentere at de oppfyller allerede lovpålagte plikter. For eksempel må foretakene blant annet dokumentere at de har skriftlige arbeidsavtaler og yrkesskadeforsikring. Det vil også være ulovlig for virksomheter å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak som ikke er godkjent.

Forskrift om endring i forskrift om bemanningsforetak

Forenklinger i dagpengeregelverket

Fra 1. januar 2024 erstattes gjeldende regler om ventedager før dagpengeutbetalingene starter, av en egenandel som utgjør tre ganger den enkeltes dagsats. Egenandelen blir trukker fra på den eller de første dagpengeutbetalingene.

Endringer i tilleggsstønadsforskriften

Oppjustering av satsene til dekning av reiseutgifter og mobilitetsfremmende stønader etter tilleggsstønadsforskriften

For oppdaterte satser se: Tilleggsstønader - nav.no

Endringer i tiltakspengeforskriften

Oppjustering av dagsatsen for tiltakspenger.

For oppdaterte satser se: Tilleggsstønader - nav.no

Forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften (økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet)

I høst har Arbeids- og inkluderingsdepartementet hatt på høring flere forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften for å legge til rette for økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet til fordrevne fra Ukraina. Det ble foreslått å konkretisere minstekravet til arbeidsrettede elementer i programmet og å stramme inn kravene til forlengelse. Departementet foreslo videre å begrense muligheten til å ta introduksjonsprogrammet på deltid og å åpne for at kommunen kan avslå krav om program for personer som har jobb eller tilbud om jobb. Høringsfristen var 5. desember og endringer i forskriften vil bli vedtatt tidlig i 2024.

Høring – forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften (økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet)

Mer til vanskeligstilte

Satsene for barnetillegg til arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad økes til 36 kroner per barn per dag. Endringene skal gjelde fra 1. januar og vil bli fastsatt i forskrift.

I dag faller barnetillegget til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og kvalifiseringsstønad bort hvis barnet har inntekt som overstiger grunnbeløpet (pt. 118 620 kroner). Stortinget har vedtatt å oppheve reglene slik at forsørgeren vil få barnetillegg uavhengig av barnets inntekt. Endringen vil gjelde fra 1. januar 2024 for barnetillegg til kvalifiseringsstønad, fra 1. februar 2024 for barnetillegg til arbeidsavklaringspenger og fra 1. juli 2024 for barnetillegg til uføretrygd. Endringen skjer til ulik tid av administrative grunner.

Prop. 9 L (2023–2024) - regjeringen.no

Lov om endringer i folketrygdloven (gjennomføring av konvensjon av 30. juni 2023 om trygdekoordinering mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia)

Folketrygdloven § 1-3 b første ledd er endret, ved at den plurilaterale konvensjonen mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia er ført opp som et nytt punkt i listen over flernasjonale avtaler med betydning for trygdekoordinering som gjelder som norsk lov.

Videre forutsetter konvensjonen at plikten til å betale avgifter framgår av internretten i den statens lovgivning som kommer til anvendelse på det aktuelle forholdet. Det er derfor fastsatt en internrettslig hjemmel for avgiftsplikt i folketrygdloven § 23-4 a, for situasjoner som omfattes av konvensjonen

Iverksetting av etterlattereformen

Stortinget vedtok i desember 2020 omfattende endringer i folketrygdens ytelser til etterlatte (etterlattereformen). Fra årsskiftet trer endringene i kraft. Det er gjort endringer i ytelsen til etterlatte som er yngre enn 67 år, barnepensjonen og de særlige beregningsreglene som gjelder for etterlatte som mottar uføretrygd eller alderspensjon fra folketrygden. Overgangsregler medfører at etterlatte som ved årsskiftet mottar en ytelse fra folketrygden, i liten grad blir berørt av det nye regelverket. Det er etter at etterlattereformen ble vedtatt, gjort tilpasninger i regelverket knyttet til reformen samt tilstøtende regelverk.

Økt medlemsavgift i Pensjonstrygden for fiskere

Fra årsskiftet øker medlemsavgiften i Pensjonstrygden for fiskere. Det følger av lov om pensjonstrygd for fiskere at avgiften årlig skal økes.

Denne saken oppdateres.