Endringer i lover og forskrifter fra 1. januar 2024 fra Barne- og familiedepartementet

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet (medvirkningsforskriften)

Forskriften er fastsatt med hjemmel i barnevernsloven § 1-4, 12-4 og 14-13. Forskriften erstatter dagens forskrift om medvirkning og tillitsperson og forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i barneverns- og helsenemnda.

Forskriften viderefører i stor grad bestemmelser i dagens forskrifter, men inneholder utdypende regler for å styrke barnets medvirkning i barnevernssaker.

Forskriften tydeliggjør barnets rett til medvirkning i alle faser av en barnevernssak og barnevernets ansvar for å tilrettelegge for at barnet får medvirke, herunder krav til informasjon, til å høre barnet og dokumentere barnets medvirkning.  

Barn har anledning til å ha med seg en tillitsperson i møter med barnevernet. Barnet velger selv tillitsperson, med mindre barnevernstjenesten vurderer at det foreligger særlige grunner til at denne personen ikke er egnet. Det stilles ikke krav om at foreldre må samtykke til valg av tillitsperson.

Forskriften gir også nærmere regler for høring av barn i saker for barneverns- og helsenemnda, herunder om barnet mulighet til å uttale seg direkte til nemnda.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

• Forskrift om barns medvirkning i barnevernet (Lovdata)

Forskrift om fosterhjem (fosterhjemsforskriften)

Forskriften er fastsatt med hjemmel i barnevernsloven § 9-11. Forskriften erstatter dagens forskrift om fosterhjem.

Forskriften forenkler og tydeliggjør gjeldende rett. Målet er å øke tilgjengeligheten for brukerne ved en klarere og mer pedagogisk fremstilling.

Både barnevernstjenesten og fosterforeldre har ansvar for at barn i fosterhjem får et trygt og godt hjem med forsvarlig omsorg, og forskriften skal tydeliggjøre forholdet mellom barnevernstjenestens og fosterforeldrenes ansvar.

Forskriften viderefører i stor grad dagens regler, men har også noen nye bestemmelser. Det er blant annet innført en ny formålsbestemmelse, en momentliste i vurderingen av fosterforeldres egnethet ved valg av fosterhjem, barnevernstjenestens ansvar for å gi informasjon til fosterhjemmet er presisert, det er inntatt at hvert barn skal ha en kontaktperson i barnevernstjenesten og at det skal utarbeides en plan for barnevernstjenestens oppfølging av fosterfamilien.

I tillegg er det inntatt at det skal tilstrebes å velge fosterhjem i barnets nærmiljø så fremt hensynet til barnet ikke taler mot dette.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

• Forskrift om fosterhjem (Lovdata)

Endringer i barnevernsloven m.m. (formidling av opplysninger, meldinger om ufødte barn, politiattest)

Den nye bestemmelsen om barnevernstjenestens plikt til å varsle barnevernstjenesten i andre kommuner, har sin bakgrunn i blant annet at det har blitt avdekket at barnevernstjenester selv i alvorlige tilfeller ikke har informert barnets nye kommune om at barnet og familien nå befinner seg i den nye kommunen.

Det er nå lovfestet at barnevernstjenesten uten hinder av taushetsplikt skal sende melding til barnevernstjensten i en annen kommune dersom det er grunn til at denne barnevernstjenesten undersøker om barnet har behov for mer inngripende tiltak enn frivillige hjelpetiltak, jf. den nye bestemmelsen i barnevernsloven § 13-5 første ledd.

Det er nå presisert i barnevernsloven at eiere av private barnevernsinstitusjoner som skal oppholde seg der, skal legge fram politiattest. Etter tidligere bestemmelse var det krav om politiattest når eieren oppholdt seg regelmessig på institusjonen, men etter den nye bestemmelsen vil kravet også gjelde ved uregelmessige opphold.

Videre er det presisert at kravet også gjelder personer som representerer institusjonseier, se barnevernsloven § 12-11 annet ledd.

Barnevernsjenestens tilgang til å behandle personopplysninger i saker om gravide og ufødte barn er nå presisert i barnevernsloven. Bakgrunnen for lovendringen, er at det i dag er en viss usikkerhet knyttet til registrering og lagring av meldinger og opplysninger i slike saker.

Lovendringen utvider ikke barnevernets ansvar for det ufødte liv utover dagens praksis, og barnevernstjenesten vil fremdeles være avhengig av samtykke fra den gravide kvinne for å åpne en undersøkelsessak og for å sette i verk tiltak.

Lovendringen endrer ikke ansvaret til barnevernet, men er en nyttig presisering og klargjøring, se barnervernsloven § 13-6 første ledd.

Endringene trer i kraft fra 1. januar 2024.

• Barnevernsloven (Lovdata)

Forskrift om endring av forskrift om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsforskriften)

Forskriften er fastsatt med hjemmel i trossamfunnsloven § 7 fjerde ledd.

Forskriften endrer regnskaps- og revisjonsreglene for tros- og livssynssamfunn som mottar statstilskudd etter trossamfunnsloven.

Trossamfunnsforskriften § 13 andre ledd tilføyes en adgang for forenklet regnskapsrapportering for eventuelle underledd (menigheter, lokallag el.) i tros- og livssynssamfunnene.

I trossamfunnsforskriften § 14, som omhandler revisjon av regnskapet, er det lagt til et nytt ledd som regulerer revisjonsplikt når regnskapsopplysninger for underledd gis på en forenklet måte.  

Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

• Trossamfunnsforskriften (Lovdata)

Forskrift om endring av forskrift om tildeling og tilbaketrekning av vigselsrett i tros- og livssynssamfunn (forskrift om vigselsrett i tros- og livssynssamfunn)

Forskriften er fastsatt med hjemmel i trossamfunnsloven § 9.

Forskriften gjør to endringer i reglene om opphør og tilbaketrekning av vigselsrett. Begge endringene er av en teknisk karakter.

Endringene kodifiserer og tydeliggjør det som allerede følger av gjeldende rett. Hensikten er å bringe bestemmelsenes ordlyd fullt ut i samsvar med trossamfunnslovens forutsetninger.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2024.

• Forskrift om vigselsrett i tros- og livssynssamfunn (Lovdata)