Endringer i lover og forskrifter fra og med 1.1.2020 fra Arbeids- og sosialdepartementet

Tiltaksdeltakere skal benytte dagpengerettigheter før ev. overgang til tiltakspenger

Deltakere på arbeidsmarkedstiltak som har rett til dagpenger, har så langt kunnet velge å motta tiltakspenger i stedet for dagpenger i den perioden tiltaket varer. Av forenklingshensyn skal tiltaksdeltakere med dagpengerettigheter bruke opp retten til dagpenger før eventuell overgang til tiltakspenger.

Endringer i tilleggsstønadene

En tiltaksdeltaker som mottar tiltakspenger, kan også innvilges tilleggsstønader til dekning av dokumenterte ekstrautgifter knyttet til deltakelse i tiltaket. Tilleggsstønadene kan i dag gis til dekning av utgifter til reise, tilsyn av barn og pleie og tilsyn av familiemedlemmer, læremidler, overnatting og flytting. Fra 1. januar 2020 vil tiltakspengemottakere og dagpengemottakere ha lik adgang til tilleggsstønader. Det vil si at det kun gis støtte til reise til mottakere av tiltakspenger, på samme måte som for dagpengemottakere.

Endringer i stønad til barnetilsyn mv.

Tilleggsstønaden til dekning av utgifter til barnetilsyn gis i dag med en fast sats per dag, uavhengig av hvor store utgifter den enkelte har. Fra 1. januar 2020 endres beregningen slik at tilleggsstønaden til barnetilsyn til enslig mor eller far og personer med nedsatt arbeidsevne utbetales med 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn, begrenset oppad til en maksimalsats.

Enslige foreldre og personer med nedsatt arbeidsevne kan i dag få tilleggsstønad til dekning av utgifter til tilsyn og pleie av andre familiemedlemmer enn barn. Denne stønaden er svært lite brukt, og avvikles derfor fra 1. mars 2020.

I tilfeller hvor personer som mottar kontantstøtte også får utbetalt stønad til barnetilsyn, vil de to stønadene til en viss grad kompensere den samme type utgifter. Fra 1. mars 2020 skal derfor stønad til barnetilsyn samordnes med kontantstøtten på den måten at kontantstøtten trekkes fra utgiftene til barnetilsyn før stønaden til barnetilsyn beregnes.

Overføring av BIO til fylkeskommunen

I tråd med Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner, overføres midler knyttet til arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO) til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Dette underbygger og styrker fylkeskommunenes rolle i regional nærings- og kompetanseutvikling. Overføring av midlene til fylkeskommunenes rammetilskudd gir muligheter til å kunne tilpasse innsatsen til regionale forhold. Kapittel 8 i forskrift om arbeidsmarkedstiltak oppheves som følge av overføringen.

Ny alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon

Reglene om ny alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon trer i kraft 1.1.2020. Lovendringen følger opp avtalen som ble inngått 3. mars 2018 mellom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor. Den nye ordningen gjelder for dem som er født i 1963 eller senere.

Endringene er basert på Prop. 87 L (2018–2019) og Innst. 314 L (2018–2019). Endringsloven har følgende navn: Lov 21. juni 2019 nr. 26 om endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor). 

Ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs

Ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs trer i kraft med virkning fra 1.1.2020. Ny pensjonsordning er utformet i samsvar med prinsippene i pensjonsreformen. Ordningen gir sterkere arbeidsinsentiver og legger til rette for bedre mobilitet mellom sjøfartsnæringen og andre næringer. Den gir pensjonsmessig uttelling for alle år arbeidstakeren står i arbeid, også etter første mulige alder for uttak av pensjon. Kravet til opptjeningstid for rett til pensjon reduseres vesentlig, noe som sikrer at en betydelig større andel av ordningens medlemmer får rett til pensjon.

Endringene er basert på Prop. 118 L (2018–2019) og Innst. 22 L (2019-2020). Endringsloven har følgende navn: Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m.m. (ny pensjonsordning).

Endringer i varslingsreglene

Lovendringene innebærer en lovfesting av innholdet i begrepene «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse», som er sentrale begreper i varslingsregelverket. Hensynet til et godt ytringsklima tas inn i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse og varslingsbestemmelsenes virkeområde utvides til å omfatte visse grupper som ikke er arbeidstakere. Arbeidsgiver pålegges plikter i forbindelse med mottak av varsel; arbeidsgiver skal for det første sørge for at varselet blir undersøkt innen rimelig tid, og for det andre påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det innføres også et objektivt erstatningsansvar for økonomisk tap etter gjengjeldelse.

Lov (21. juni 2019 nr. 24) om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) trer i kraft 1. januar 2020.

Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2019 (Prop 10 L (2019-2020))

Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdloven, trygderettsloven, arbeidsmarkedsloven og lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg, samt lovtekniske endringer i folketrygdloven: Prop 10 L (2019–2020)

De fleste lovendringene følger opp forslag i Prop. 1 S (2019–2020) bl.a endring i minstesatser for arbeidsavklaringspenger, heving av botidskravet for rett til alderspensjon, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og stønad til enslig mor eller far fra tre til fem år, avvikling av folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger med hensyn til alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, stønad til enslig mor eller far og grunn- og hjelpestønad, og utvidelse av ordningen med supplerende stønad til også å gjelde uføre personer med formell flyktningstatus.

Endret minstesats for arbeidsavklaringspenger

Endringen innebærer at minstesatser for arbeidsavklaringspenger til personer under 25 år endres fra 2G til 2/3 av 2G.

Endringer i overgangsordning pleiepenger

I tillegg er overgangsordningen med pleiepenger når barnet dør gjeninnført. Dersom barnet dør i stønadsperioden, ytes det pleiepenger i opptil 30 stønadsdager (seks uker). Til den som har mottatt fulle pleiepenger i minst tre år, ytes det pleiepenger i opptil tre måneder. Ved eventuell arbeidsinntekt i denne perioden graderes pleiepengene mot arbeidsinntekten.

Endringene i folketrygdloven trer i kraft på følgende datoer:

AAP-endringene trer i kraft 1. februar 2020.

Endringene i tilleggsstønadene trer i kraft 1. mars 2020.

Det legges opp til at endringene som gjelder botidskravet, flykningefordelen og lov om supplerande stønad skal tre i kraft 1. oktober 2020.

Resten av endringene i folketrygdloven, herunder endringen i pleiepengene og endringene i arbeidsmarkedsloven og trygderettsloven trer i kraft 1. januar 2020.