EU styrker utsendte arbeidstakeres rettigheter

23. oktober ble arbeidsministrene i EUs medlemsland enige om å endre det såkalte Utsendingsdirektivet fra 1996. Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen, og en del av den norske arbeidsmiljøloven med forskrifter. Direktivet regulerer hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde når en arbeidstaker er utsendt for å jobbe i et annet EU-land. Endringene i direktivet vil klargjøre når lokale arbeidsvilkår skal bli gjeldende for arbeidstakeren.

– Både Rådet for arbeidsministrene og Europaparlamentet er nå enige om at de utsendte arbeidstakerne skal ha krav på de samme godtgjørelsene som de lokale arbeidstakerne har når de utfører samme arbeid på samme sted. Dette er et godt utgangspunkt for enighet når de nå skal i gang med forhandlinger om de endelige endringene i direktivet, forteller den nye arbeids- og sosialråden ved Norges delegasjon til EU, Mona Næss.

Europaparlamentet fattet også vedtak om utsendingsdirektivet denne uken under plenussamlingen i Strasbourg. Les mer om hva de mener her.

Ingen tidsgrense i dag

Spørsmålet om hvordan utsendingsdirektivet skal forstås, har vært tema for en rekke saker i både EU-domstolen og Efta-domstolen. Dette har særlig bakgrunn i utviklingen etter innlemmingen av ti nye østeuropeiske land i EU i 2004, som førte til økt arbeidsinnvandring fra øst til vest.

Da Europakommisjonen la frem forslag til endringer i mars 2016, foreslo de at utsendingsperioden skulle være 24 måneder, noe Europaparlamentet er enig i. Medlemslandene i Rådet er nå enige om at tolv måneder skal være grensen for hvor lenge en utsendt arbeidstaker kan jobbe i et annet EU-land uten å være fullt ut omfattet av lønns- og arbeidsvilkårene i vertslandet. Det er også foreslått en mulighet om forlengelse på ytterligere seks måneder. Regler om inngåelse av arbeidsavtaler, oppsigelsesvern, konkurranseklausuler og pensjonsordninger skal ikke gjelde for de utsendte.

I dag inneholder ikke direktivet konkrete regler om hvor lenge utsendingsperioden kan vare før alle arbeids- og lønnsvilkår i vertslandet skal gjelde. 

– Dette har ofte vært uklart ved langvarige utsendinger, som for eksempel ved store oppdrag som bygging av flyplasser, sykehus eller broer. Det gjelder når utenlandske bedrifter vinner oppdrag om bygging i Norge og tar med egne arbeidstakere i lange perioder, sier Næss.

Fire års frist på implementering

Nå skal Europakommisjonen, Rådet og Europaparlamentet i gang med triologiforhandlinger for å komme frem til det endelige direktivet. I Rådets enighet ligger det nå en frist på totalt fire år til å gjennomføre i nasjonalt lovverk.

– Det betyr at etter tre år må medlemsstatene ha vedtatt alle lover og regler, så får de ett år på seg til å gjennomføre det. Innen fire år skal det få virkning, forteller Næss.

Vil bekjempe sosial dumping

Det har vært stor vilje fra øverste hold i EU om å få til endringer i Utsendingsdirektivet, blant annet har Frankrikes president Emmanuel Macron vært en av pådriverne. Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker varslet i sin State of the European Union-tale i september at EU vil jobbe for å sikre «likt lønn for likt arbeid» blant samtlige EU-borgere.

– I en likeverdig union kan det ikke være annengrads arbeidere. Arbeidstakere skal ha rett til lik lønn for likt arbeid på samme sted, sa Juncker.

For EØS-/Efta-land som Norge, Island og Liechtenstein betyr dette at endringene i direktivet vil bli innlemmet som rettsakt i EØS-avtalen. Arbeidet med direktivendringene følges tett fra norske myndigheter og partene i arbeidslivet, og det endelige direktiv vil ha betydning for hvilke vilkår som kan gjøres gjeldende overfor utenlandske tjenesteytere som sender arbeidstakere til Norge.

EU-toppmøte om arbeidsliv

17. november arrangeres et sosialt EU-toppmøte i Gøteborg. Statsminister Stefan Löfven og Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker er vert for møtet, og temaet er hvordan man kan opprettholde et rettferdig arbeidsliv med sosial sikkerhet og sosial dialog mellom partene i arbeidslivet. Statsledere fra hele Europa vil delta, også statsminister Erna Solberg.