Energiens dilemma
Tale/innlegg | Dato: 27.09.2022 | Energidepartementet
Olje- og energiminister Terje Aasland hadde dette innlegget publisert i Fædrelandsvennen 27. september 2022.
Krigen i Europa har store konsekvenser, også for oss i Norge. Russlands krigføring er en brutal angrepskrig mot det ukrainske folk og er i tillegg et angrep på Europa, der gassen brukes som våpen. Det har bidratt til en energikrise hvor knappheten på energi gir ekstraordinært høye priser.
De ekstremt høye strømprisene er uønsket og har mange negative konsekvenser for folk og bedrifter. Det er nettopp det Putin ønsker. Russlands mål med energiangrepet på Europa, er å skape økonomisk uro og splittelse med store følger for folk, arbeidsplasser og bedrifter. Hvis vi faktisk lar oss splitte, vinner Russland gjennom med sin krigsstrategi.
Situasjonen er svært alvorlig, og det finnes dessverre ingen enkle løsninger.
På lengre sikt er det bare tre tiltak som virkelig monner for å bedre situasjonen i den norske kraftforsyningen: Mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av energien vår.
På kortere sikt skal regjeringen fortsette å skjerme og avlaste folk, organisasjoner og næringsliv i en krevende situasjon.
I 2022 alene vil vi anslagsvis bruke 44 milliarder kroner på tiltak som skal avhjelpe situasjonen. Tiltakene er:
- Europas beste strømstøtteordning for husholdninger. Nå dekkes 90 prosent over 70 øre per kWh. For en familie med normalt strømforbruk på Sørlandet vil det bety at staten dekker 45 600 kr. av strømkostnadene deres i år.
- Kuttet elavgift i januar-mars.
- Økt bostøtte, ekstra stipend til studenter, samt egne ordninger for idrettslag, frivillige organisasjoner og for jordbruket.
- For å sikre forsyningssikkerheten vår har vi innført en rapporteringsordning for store vannkraftprodusenter og bedt dem holde igjen på vannet.
- Forenklinger i sluttbrukermarkedet for strøm og tilrettelegginger for mer forutsigbare fastprisavtaler.
- Styrket innsats for å hjelpe husholdninger som vil spare eller produsere egen energi, via Enova.
- Det har blitt enklere for næringsbygg og borettslag å installere solpanel på taket.
- Vi bruker Statnetts merinntekt (opptil 10 milliarder kroner) for å forhindre en økning av nettleien til strømkunder i Sør-Norge.
- En pakke for næringslivet på til sammen 3 milliarder kroner, som er treffsikker og avgrenset til strømintensive bedrifter og som skal bidra til lavere energiforbruk, raskere omstilling og trygge arbeidsplasser.
Vi vil fortsette med tiltak for å begrense de negative konsekvensene så lenge strømprisene er urimelig høye.
Det er viktig at tiltakene virker etter hensikten. Noen tiltak, som for eksempel forslag om makspris, gjør ikke det. Det vil heller kunne forverre situasjonen, øke knappheten på kraft og dermed også øke muligheten for at vi må rasjonere strøm etter senvinteren/våren 2023. Vi kan dessverre ikke bare vedta at vi har mer energi enn vi har.
Siden det også er klare tegn til overoppheting i norsk økonomi, er tiden for å bruke mer oljepenger for å løse utfordringene våre over.
Vi må sikre oss for framtida, slik at vi ikke kommer i denne situasjonen en gang til. En av flere ting vi jobber med, er å utvikle en styringsmekanisme som vil spare på vannet og begrense eksporten, når magasinfyllingen kommer ned mot lave eller kritisk lave nivåer. Norske innbyggere skal være trygge på at de skal ha varme og lys i husene sine gjennom hele året.
Det er en rekke uheldige omstendigheter som har slått til samtidig som alle bidrar til knappheten på kraft. Krigen i Europa og lite regn i Norge er de to viktigste årsakene for Norges del. Men andre viktige faktorer er elektrifiseringen av samfunnet, og nyetableringer og utvidelser av eksisterende arbeidsplasser. Det er jo en utvikling vi ønsker oss – men det forsterker også behovet for at vi bygger mer kraft, mer nett og bruker krafta vår mer effektivt.
Jeg mener den politiske debatten ville blitt bedre hvis flere var villig til å ta inn over seg de vanskelige avveiningene vi står overfor. Energiens dilemma er, satt på spissen, at ingen vil ha vindkraft på land, ingen vil ha kraftmaster, ingen vil ha ny vannkraft og det er også skepsis til vindkraft til havs. Men alle vil ha nok og billig strøm.
Det er dessverre ikke mulig å få både ny og rimelig fornybar kraft i en skala som monner, uten at det får noen konsekvenser for natur og andre interesser. Disse dilemmaene møter vi spesielt i enkeltsakene, der avveiningene blir tydeliggjort og hvor vi alle må jakte løsninger – ikke konflikter.
Regjeringens mål ligger fast – vi skal ha rikelig tilgang på ren og rimelig energi for å trygge folk og legge til rette for industri og næringsliv. Vi må erkjenne at denne høsten blir tøff. Men folk skal være helt trygge på at vi vil stille opp så lenge denne krisen varer, og at vi tar grep. Vårt mål er å videreutvikle vårt unike kraftsystem med mer fornybar kraft, og å bygge et kraftsystem som kan håndtere framtidas utfordringer.