Enestående ravinelandskap i Akershus

Ravineområdene på Gardermoen inngår i Romerike landskapsvernområde, og ravinene i området er sjeldent godt bevart. Her skaper vekslingen mellom tun, åker, beitebakker og skog et vakkert og variert landskap. Ved å følge den skiltede stien fra enden av rullebanen på Gardermoen, kan du oppleve det enestående landskapet. 

Raviner er V-formete, mindre daler utformet av rennende vann i leirområder. De fleste ravinelandskap ble planert på 70-tallet for å forenkle korndyrking, men ravinelandskapet langs elva Leira er fremdeles godt bevart. Gårdene i området ligger på det flate platået over ravinene, slik de har gjort i 1000 år, og det drives fortsatt aktivt husdyrhold. Tradisjonelle driftsformer og byggeskikk er også holdt i hevd. Det beites, gjerdes, ryddes og slåttes for å holde kulturlandskapet åpent, slik det har vært i lang tid. Ettersom området er det største sammenhengende ravineområdet i Nord-Europa, har vi et internasjonalt ansvar for å holde området ved like, og ivareta formasjonene. 

Gjennom satsingen Utvalgte Kulturlandskap er det flere av områdene som har fått mulighet til å utvikle nye og ivareta allerede fungerende næringer basert på landbruket. Landbruks- og matdepartementet la frem en Stortingsmelding i begynnelsen av juni som omhandler vekst og gründerskap i landbruksbaserte næringer. Med den vil departementet legge til rette for økt næringsutvikling hos de enkelte gårdene, og bedre utnyttelse av de samlede ressursene gården har. Noe av det Stortingsmeldingen tar opp er lokalmat og reiseliv, og i årets jordbruksavtale ble det innført en ny ordning for utsiktsrydding i kulturlandskapet. Ordningen er spesielt innrettet mot samarbeid med reiselivsnæringen. – Det er satt av 20 millioner kroner for 2015/2016. Formålet er rydding av veikanter, utsiktspunkt og kulturlandskap som er av særlig verdifull karakter, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

• Mer om Stortingsmeldingen Garden som ressurs- markedet som mål 

Utvalgte Kulturlandskap er en satsing som skal følge opp de nasjonale målene om å ivareta kulturlandskapet. Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette er avhengig av at landskapene er i bruk, samt vedlikehold og skjøtsel av områdene. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er i alt 22 områder med minst ett område i hvert fylke som er en del av satsingen. Formålet med satsingen er å sikre en langsiktig forvaltning av de utvalgte områdene, med både biologiske og kulturhistoriske verdier, samt å gi kunnskap og opplevelser, og være en ressurs for fremtiden.

• Les mer om Utvalgte Kulturlandskap hos Landbruksdirektoratet