Enighet etter lange forhandlinger på klimatoppmøtet i Madrid

Forhandlingene ble avsluttet søndag formiddag, nesten to døgn på overtid. Det lå lenge an til at flere spørsmål ikke ville bli avklart.

-Det er bra at vi nå fikk på plass et tydelig vedtak som ber landene skjerpe sine klimamål i året som kommer. Nå handler det om å følge opp dette. Norge skal forsterke sitt mål og arbeider for å heve målet til 55 prosent utslippsreduksjoner i 2030 sammen med EU, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen  (V).

Parisavtalen har en bestemmelse om at landene skal skjerpe sine klimamål hvert femte år. I 2020 er det første gang dette skal skje. Klimakonferansen fattet til slutt et vedtak som sender et klart signal til landene om å øke ambisjonene i 2020, etter lange og harde diskusjoner.

-Disse forhandlingene har vist at det blir en utfordring å få med de store utslippslandene. Å legge trykk på dem blir derfor en viktig oppgave fram mot klimatoppmøtet i Glasgow neste år, sier Elvestuen.

Klimatoppmøtet var preget av vanskelige forhandlinger der mange uløste spørsmål gjensto helt til søndag formiddag.

Ola Elvestuen har i løpet av forhandlingene hatt ansvar for konsultasjoner sammen med sin ministerkollega Simon Stiell fra øystaten Grenada. De ble bedt om å legge til rette for et kompromiss om støtten til land som rammes hardest av klimaendringer, det som kalles "tap og skade" i Parisavtalen.

- Vi trenger ordninger for å støtte dem som er utsatt for de mest dramatiske konsekvensene av global oppvarming. Dette koster penger. Hvordan dette skal gjøres, har vært en av de store diskusjonene under klimamøtet. Vi fikk til slutt et godt vedtak som bringer dette viktige arbeidet videre, sier Elvestuen.

Spørsmålet om regelverk for markedssamarbeid endte uten en løsning. Dette punktet blir utsatt til klimatoppmøtet i Glasgow i 2020.

-Resultatet ble bedre enn slik det så ut for få dager siden. Det er likevel ikke i nærheten av å være tilstrekkelig for å nå målet om å holde den globale oppvarmingen ned mot 1,5 grader. Vi er i en klimakrise, og vedtakene på dette klimatoppmøtet svarer ikke på den radikale omstillingen verdens land må ta ansvar for, sier Elvestuen.

Norske klimaforhandlere har hatt en viktig rolle i Madrid. Peer Stiansen har vært en av lederne for forhandlingene om markedssamarbeid, mens Marianne Karlsen har vært en av lederne for forhandlingene om tap og skade som følge av klimaendringer.

Marianne Karlsen ble også valgt til leder for klimakonvensjonens underkomite for implementering, Subsidiary Body for Implementation (SBI). Dette er et verv som gjelder for to år. Det er første gang på 20 år at Norge får et så høyt verv i internasjonale klimaforhandlinger. Sist var da norske Harald Dovland ledet underkomiteen for vitenskapelige og tekniske råd (SBSTA) fra 1999-2001.