Enighet om neste skritt mot internasjonal plastavtale

- Vedtaket i Paris om å utarbeide et avtaleutkast er et viktig og nødvendig skritt videre, men det gjenstår fortsatt mange spørsmål som vil prege forhandlingene. Det haster med å utvikle en global plastavtale som kan stanse forurensningen og beskytte miljøet og menneskers helse, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Vedtaket om å lage en rettslig bindende internasjonal plastavtale ble gjort under Norges presidentskap for FNs miljøforsamling i Nairobi i fjor. Forhandlingene i Paris pågikk forrige uke og ble avsluttet fredag kveld 2. juni. Dette er det andre av totalt fem forhandlingsrunder. Avtalen skal etter planen vedtas allerede i 2024. Forhandlerne har altså kort tid på seg. 

Forhandlingene ble betydelig forsinket  av at flere store land som Saudi-Arabia, Kina, India og Russland utfordret ved oppstarten de foreslåtte forhandlingsreglene om å kunne stemme over innholdet i den fremtidige avtalen. Forhandlerne fant til slutt frem til en løsning som tillot at møtet kunne fortsette.

- Utfordringene de første dagene viser tydelig at flere land, inkludert noen av de store asiatiske produsentene, nå er bekymret for hvilken betydning denne avtalen kan få for dem. Det er likevel positivt å se at disse landene deltok aktivt i forhandlingene og ikke blokkerte mandatet til avtaleutkast. Forhandlingsprosessen holder fortsatt tidsplanen, sier Eide.

Frankrike var vertskap for et ministermøte dagene før forhandlingsmøtet begynte. Det ga en mulighet til å diskutere forhandlingene på politisk nivå.

- Alle ser alvoret i plastforurensningen, og i møter med representanter for andre land ser jeg bevegelse i riktig retning. Det var svært positivt at Japan, som er en viktig aktør på dette feltet, sluttet seg til høyambisjonskoallisjonen som Norge leder sammen med Rwanda. Jeg har hatt to møter med USAs viseutenriksminister Jose Fernandez om plastavtalen bare den siste uken. Også USA ønsker en avtale, men har inntil nå ønsket at den i større grad skulle legge opp til frivillige, ikke bindende regler. Jeg ser tegn til bevegelse der nå, sier klima- og miljøministeren. 

Et av hovedspørsmålene i forhandlingene er om man kan løse plastkrisen ved å forbedre måten vi behandler plastavfallet på, eller om er det behov for å bruke mindre plast på en mer fornuftig måte.

-Plastforbruket er firedoblet de siste 30 å Verden vil ikke klare å håndtere den enorme mengden plastavfall og unngå plastutslipp til naturen uten at vi også reduserer forbruket av plast. Det er ikke tilstrekkelig bare på resirkulere bedre og å gjøre plasten giftfri. Plastforurensning kjenner ingen landegrenser, derfor er dette et tema for forpliktende internasjonalt samarbeid. Nå har vi et mulighetsvindu til å utvikle en effektiv plastavtale innen utgangen av 2024. Hvis vi ikke overholder denne fristen, kan vinduet lukkes raskt, sier Espen Barth Eide.

Norge har vært en av initiativtakerne til å få til en global avtale mot plastforurensing og har en sentral rolle i forhandlingene. Espen Barth Eide leder sammen Rwandas miljøminister en høyambisjonsgruppe av over 55 land som arbeider for en sterk avtale.

Norge mener det er behov for rettslig bindende tiltak i hele plastens livsløp fra produksjons- og designfasen til endelig avfallshåndtering.