Historisk enighet om langtidsplanen for Forsvaret

Forstørr bilde

– Det er historisk at alle partier på Stortinget kommer enstemmig sammen om en ny langtidsplan for Forsvaret. Det sender et viktig signal til våre allierte og andre om at Norge står samlet om å styrke Forsvaret. I en tid med krig i Europa, en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon og et mer uforutsigbart Russland, må vi investere mer i vår felles trygghet og sikkerhet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Stortingets utenriks- og forsvarskomite leverte tirsdag sin innstilling til ny langtidsplan for forsvarssektoren (LTP). Enigheten betyr at det skal brukes 611 milliarder kroner mer på forsvaret av Norge de neste 12 årene.

- Forsvarsforliket vil gi et solid løft for Norges forsvarsevne og større forutsigbarhet til forsvarssektoren.  Jeg vil takke alle for godt samarbeid i prosessen, og særlig rette en takk til komitéleder Ine Eriksen Søreide. Dialogen og det gode samarbeidet har vært viktig for å komme frem til en retning på utviklingen av forsvar, sikkerhet og beredskap som et samlet politisk flertall kan stille seg bak, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

I komitébehandlingen har Stortinget lagt inn én ekstra ubåt og ett ekstra langtrekkende luftvern i tillegg til den styrkingen regjeringen la opp til.

- Det er bra at en samlet komité stiller seg bak ytterligere én ubåt, det vil si til sammen seks ubåter, og at det anskaffes et ekstra langtrekkende luftvern for å gi økt beskyttelse mot ballistiske missiler. Dette er valg som vil gi Norge økt handlingsrom og er i tråd med regjeringens strategiske prioriteringer og de fagmilitære anbefalingene, sier forsvarsministeren.

Både statsministeren, finansministeren og forsvarsministeren har møtt utenriks- og forsvarskomiteen og partilederne jevnlig siden oktober i fjor, for å orientere om prosessen og mulige handlingsalternativer underveis, og for å lytte til deres innspill.

Regjeringens hovedprioriteringer i LTP:

• Utbedre kritiske mangler i dagens forsvar, blant annet ved å øke beholdningene av ammunisjon og materiell, vedlikeholde bygninger og viktig infrastruktur, å øke kapasiteten til å ta imot allierte og ansette flere folk.
• Satse på folk i Forsvaret: Fram mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4.600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4.600 flere ansatte, og et stort kompetanseløft.
• Betydelig maritim satsing: Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre, nye ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy.
• Kraftig styrking av Hæren og Heimevernet med mer kampkraft: Hæren utvikles fra én til tre brigader, én i Finnmark, én i Troms og en ny Brigade Sør. Den styrkes også med langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre til Hæren og spesialstyrkene. Heimevernet økes til totalt 45.000 soldater.
• Historisk satsing på luftvern: Regjeringen vil fremskaffe langtrekkende luftvern for å beskytte mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. Doble mengde av det eksisterende NASAMS-luftvernet, som også skal utvikles for å beskytte bedre mot droner og missiler. Både Luftforsvaret og Hæren får flere systemer.
• Bedre situasjonsforståelse: Øke evnen til å skape bedre situasjonsforståelse med mer overvåking, tilstedeværelse og kontroll i våre nærområder, ved hjelp av nye fartøy og utbygging av satellitt- og dronekapasitet.