Gledelig enighet om avtale om fiskerisubsidier på WTOs 12. ministerkonferanse

Den 12. ministerkonferansen (MC12) i Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble avsluttet i dag tidlig i Genève, ett og et halvt døgn på overtid. Helt mot slutten av konferansen ble det oppnådd konsensus om en fiskerisubsidieavtale.

Før konferansen var forventningene til nye forhandlingsresultater relativt beskjedne, ettersom både koronapandemien og krigen i Ukraina har gjort det vanskelig å drive internasjonale forhandlinger. Det har likevel vært forhandlet intenst om en avtale for å begrense ikke-bærekraftige fiskerisubsidier, og om mulige ministererklæringer om blant annet handel og helse, og hvordan man skal legge opp fremtidige landbruksforhandlinger i WTO.   

– Norsk økonomi er åpen og eksportrettet, og vi har dermed stor nytte av at internasjonal handel foregår innenfor forutsigbare og regelbaserte rammer. Avtalen om fiskerisubsidier er et viktig gjennombrudd som viser at det er mulig å komme til enighet om spørsmål hvor partene i utgangspunktet og gjennom flere år har stått langt fra hverandre, sier utenriksminister Huitfeldt.

Det ble også enighet om et midlertidig, pandemi-relatert unntak fra Trips-avtalen om immaterielle rettigheter. Ministrene ble også enige om en erklæring om respons på matkrisen og om Verdens matvareprogram.

Ministerkonferansen er WTOs øverste besluttende organ. Sist gang alle organisasjonens medlemmer møttes på ministernivå var i Buenos Aires i 2017.

Hvorfor er avtalen om fiskerisubsidier viktig?

Ifølge FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO) er 33 prosent av verdens fiskebestander overutnyttet. Samtidig gir myndighetene i mange land milliarder i subsidier til fiskerisektoren. Slike subsidier bidrar til overkapasitet og overfiske.

I forhandlingene har det vært viktig å balansere ressurshensyn, miljøhensyn og utviklingshensyn. Et endret regelverk og reduserte fiskerisubsidier vil bidra til å begrense fiskerier som i dag ikke er bærekraftige. Dette vil gi en viktig miljøgevinst. I tillegg er hensynet til utviklingsland og særlig de minst utviklede landene (Mul) sentralt. Fiskerisektoren har en avgjørende rolle for matsikkerheten i mange av disse landene, og er i mange land også en viktig kilde til eksportinntekter. Det betyr for eksempel at støtte til småskalafiske langs kysten og støtte til utvikling av egen fiskerisektor fortsatt bør være mulig, så lenge fisket utøves på en bærekraftig måte.