Regjeringen Jaglands tiltredelseserklæring

Etter utnevnelsen av den nye regjeringen holdt statsminister Thorbjørn Jagland følgende tiltredelseserklæring i Stortinget 29. oktober 1996:

Ærede president,
Regjeringen er utgått fra Det norske Arbeiderparti, og vil bygge sin politikk på de sosialdemokratiske grunnverdiene. Frihet for alle mennesker. Likhet for at friheten skal være reell. Solidaritet fordi samfunnet må være et fellesskap der alle kan føle seg trygge.

Regjeringens samfunnssyn bygger på at vi alle er avhengige av hverandre nasjonalt og internasjonalt. Råderett over eget liv får man bare hvis man ser seg selv som del av et større fellesskap. Vi må bygge på samråderett og gjensidig solidaritet.

Regjeringen er folkets tjenere. Regjeringen må derfor styre sammen med befolkningen og folkets valgte representanter på alle nivåer. Regjeringen vil bygge sin politikk på befolkningens ansvar, engasjement og forpliktelse i forhold til fellesskapet. Regjeringen vil søke å mobilisere alle krefter i å integrere flyktninger og innvandrere i det norske samfunnet. Økt kulturelt mangfold er en berikelse og styrke for det norske samfunnet

Det samfunnssyn Regjeringen bygger på fører også til at den ser det som nødvendig å samarbeide med partier som har andre grunnsyn enn Arbeiderpartiet. Alle har noe å bidra med i samfunnsbyggingen. Derfor vil Regjeringen utvikle et nært samarbeid med partigruppene i Stortinget for å sikre innbyggernes, samfunnets og nasjonens interesser.

Regjeringen vil føre videre den politikken Regjeringen Harlem Brundtland la fram i trontalen. Det er særlig viktig å ha en fast styring av økonomien slik at de høye oljeinntektene landet vil ha de nærmeste årene ikke slår over i ny samfunnsnedbrytende prisoppgang. Dette er grunnlaget for å kunne fortsette kampen mot arbeidsløsheten.

Regjeringens ambisjoner er å:

• Skape et økologisk bærekraftig samfunn.
• Skape full sysselsetting.
• Føre en offensiv distrikts- og næringslivspolitikk.
• Skape større rettferdighet ved å løfte opp de som ikke har fått sin rettmessige andel av velferdsøkningen.
• Gi nødvendige helsetjenester til alle.
• Skape trygghet og omsorg for de eldre.
• Satse på utdanning for barn, ungdom og voksne.
• Bekjempe vold, rus og kriminalitet.
• Fortsatt forankre Norge i det internasjonale samarbeidet.

Skal disse ambisjonene kunne virkeliggjøres, må Regjeringen arbeide på bred front og det er nødvendig med en helhetlig planlegging.

Regjeringen vil derfor i arbeidet med langtidsprogrammet stake ut kursen for hvordan den mener det norske samfunn bør utvikle seg inn i det neste århundre. Hensikten er å stille konkrete mål for samfunnsutviklingen. Det må utløses engasjement og dialog i samfunnet.

Regjeringen kaller dette prosjektet for:

Det Norske Hus - år - 2000. Grunnmuren i Det Norske Hus er den samlede verdiskapningen innenfor et økologisk bærekraftig samfunn. De fire søylene som bærer huset er:

• Nærings- og arbeidslivspolitikk.
• Velferdspolitikk.
• Kultur-, forsknings- og utdanningspolitikk.
• Utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Handlingsplanen for Det Norske Hus vil bli utviklet på grunnlag av retningslinjer som skal trekkes opp i langtidsprogrammet. På basis av langtidsprogrammet skal det utvikles en rekke delprogrammer som skal inneholde forslag til tiltak inn i det neste århundret.

Regjeringen vil til hjelp i sitt arbeid også opprette råd på de viktigste politikkområdene. Rådene vil bli sammensatt av personer med høy kompetanse, rekruttert fra ulike deler av samfunnet. Rådene skal sikre at Regjeringen får en bredest mulig tilførsel av ideer og sørge for et systematisk og kontinuerlig kritisk blikk på Regjeringens utviklingsarbeid.

Det skal utvikles en langsiktig, nyorientert næringslivs- politikk med vekt på utvikling av små og mellomstore bedrifter, særlig i distriktene, introduksjon og bruk av ny teknologi, bruk av statlig kapital til å fremme nasjonalt eierskap og utvikle norsk næringsliv. Vedlikehold og utvikling av transportsystemet og telekommunikasjoner er en forutsetning for å videreutvikle næringslivet i hele landet.

Regjeringen vil - i tett samarbeid med partene i arbeidslivet - sikre et bredt inntektspolitisk samarbeid i form av et utvidet solidaritetsalternativ. Etter- og videreutdanning vil få en sentral plass i dette arbeidet.

I velferdspolitikken vil Regjeringen lage en plan for styrking av eldrepolitikken og helsetilbudene. Planen skal skissere hvordan innsatsen kan økes med minst mulig prisdrivende virkning. Økt kjøp av behandlingskapasitet i utlandet vil bli vurdert.

Det skal lages delplaner for effektivisering og avbyråkratisering i stats,- fylkes -og kommuneforvaltningen for å frigjøre ressurser til ny tjenesteproduksjon.

Arbeidet for økt likestilling skal føres videre, med vekt på utbygging av barnehager og en bedre organisert hverdag både for kvinner og menn.

Regjeringen vil i et slikt bredt nasjonalt velferdsprogram gi prioritet til bekjempelse av vold, rus og kriminalitet. Her må det arbeides på en bred front. Styrking av nærmiljøet i de store byene er viktig. Det forebyggende arbeidet som flere departementer og offentlige instanser driver, må styrkes og samordnes. Det viktigste av alt er en bred folkelig mobilisering mot vold, rus og kriminalitet. Kampen mot dette ondet kan bare vinnes på grasrota. Dette krever mobilsering, ikke bare i rettsapparatet, men også fra alle berørte instanser.

På kultur- og utdanningspolitikkens område skal det utvikles programmer for sterkere nærmiljøer i såvel byer som distriktskommuner. Kulturpolitikken må være et bærende element i lokalsamfunnene. Innen utdanningspolitikken er hovedoppgaven å gi stadig bedre innhold til de store skolereformene samt sørge for en opprusting av skoler og skolemateriell. Innføring i datateknologi i alle deler av skoleverket er nødvendig.

I handlingsprogrammet for Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk vil Regjeringen særlig ta hensyn til globale sikkerhetstrusler som miljøkatastrofer, fattigdomsproblemer, befolkningsvekst, folkevandringer atomproblemene i våre nærområder og organisert kriminalitet.

Det økologiske perspektivet må komme til uttrykk og tas vare på i den konkrete og langsiktige omstillingen av Norge. En slik omstilling for Norge må også være et bidrag til en internasjonal utvikling i samme retning. Bruken av de samlede bistandsmidler må støtte oppunder en bærekraftig utvikling.

Samfunnet og verden er inne i store omstillinger. Dette stiller store krav til politisk lederskap. Viktigst av alt blir det å etablere en bred dialog med befolkningen om hvordan landet skal styres. Regjeringen ser det som en viktig oppgave å øke engasjementet, særlig blant ungdom. Regjeringen vil derfor selv gå foran i å skape nye former for dialog og debatt.

Regjeringen ser det som sin fremste oppgave å få folk til å trekke sammen i stedet for å sette egoismen i forsetet. Vår tid er full av muligheter, som skulle kalle på det beste i oss mennesker. Sterkest er ikke den som står alene, men den som erkjenner å være avhengig av andre og som ser den grunnleggende verdien i at alle mennesker er likeverdige. Regjeringen appellerer til alle mennesker om å være med å ta ansvar for at tilgangen til Norges ressurser og klodens ressurser brukes og fordeles slik at de skaper et godt liv for alle.

Lagt inn 29 oktober 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen