ESRB ber andre land anerkjenne norske kapitalkrav for banker

Etter en vurdering av den strukturelle systemrisikoen i det norske finanssystemet, besluttet Finansdepartementet i desember 2019 å øke systemrisikobufferkravet fra 3,0 til 4,5 pst. fra utgangen av 2020 for innenlands eksponeringer.

Finansdepartementet fastsatte i desember 2019 også midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting av boliglån og næringseiendomslån på henholdsvis 20 og 35 prosent for banker som bruker interne modeller for å beregne kapitalkrav (IRB-banker), med virkning i to år fra desember 2020. ESRB publiserte i 2021 en anbefaling om at andre EØS-land burde anerkjenne kravene.

• Esrb.europa.eu: Anbefaling 30. april 2021 (PDF)

I tråd med råd fra Norges Bank besluttet Finansdepartementet 16. desember 2022 (nyhetsak) at systemrisikobufferkravet holdes uendret på 4,5 pst. De såkalte standardmetodebankene, som skulle oppfylle kravet først fra utgangen av 2022, fikk forlenget overgangsordningen med ett år, slik at de skal oppfylle systemrisikobufferkravet på 4,5 prosent fra utgangen av 2023. Departementet besluttet også at risikovektgulvene for IRB-bankenes bolig- og næringseiendomslån videreføres på samme nivå som da de ble innført ved utgangen av 2020.

Ny anbefaling fra ESRB

Finansdepartementet ba i desember 2022 ESRB utstede en ny anbefaling om anerkjennelse av de norske kravene. Departementet ba også om at det norske systemrisikobufferkravet anbefales å gjelde for flere av de utenlandske bankene i Norge, ved at den såkalte terskelverdien for banker som bør oppfylle kravet senkes fra 32 til 5 mrd. kroner i risikovektede eiendeler i det norske markedet.

ESRB har publisert endringer i sin anbefaling nr. 2015/2, som ble vedtatt 6. mars i år. ESRBs anbefaling innebærer at andre EØS-lands myndigheter bør innføre systemrisikobufferkravet senest innen tre måneder etter publisering i EU-tidende for banker som er over terskelverdien på 5 mrd. kroner. Anbefalingen innebærer videre at utenlandske standardmetodebanker bør oppfylle kravet først fra utgangen av 2023, siden norske standardmetode­banker fikk ett års utsatt krav.

• Esrb.europa.eu: Anbefaling 6. mars 2023 (PDF)

ESRBs anbefaling er særlig relevant for nordiske banker med virksomhet i Norge. I 2016 signerte nordiske myndigheter en overenskomst (nyhetssak 19. desember 2016) om utvidet samarbeid om grensekryssende bankvirksomhet, der myndighetene bl.a. uttalte at ESRBs anbefalinger utgjør en minstestandard for anerkjennelse av andre lands systemrisikotiltak. Det norske systemrisikobufferkravet og gulvene for risikovekting av eiendomslån kan bidra til økte kapitalkrav for de utenlandske bankenes utlån i Norge. Det vil bidra til stabilitet og jevnbyrdig konkurranse i det norske bank­markedet.