Et bedre arbeidsliv for unge
Tale/innlegg | Dato: 02.06.2023 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Av: Tidligere Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Handel og Kontors ungdomskonferanse)
Å komme til dere er som å komme hjem.
Jeg er – selvsagt – fortsatt medlem av Handel og Kontor.
Jeg leser – selvsagt – fortsatt HK-nytt for å holde meg oppdatert på hva som skjer.
Og da jeg skulle finne ny statssekretær tidligere i vår, fant jeg henne – selvsagt – hos Handel og Kontor.
Det er tøffe tider nå.
Det er krig i Europa.
Det er energikrise og det er dyrtid.
Alt dette skaper usikkerhet.
Jeg vil tro mange av dere merker denne usikkerheten.
For dere kjenner jo samfunnets puls på en helt egen måte.
Dere møter mennesker på farten i hverdagen.
Folk som skal fylle bensin på bilen eller fylle handlevogna med matvarer og som fortviler over hvor dyrt alt har blitt.
Folk som bekymrer seg for om de vil greie å betale avdragene på boliglånet eller ungenes medlemskontingent på fotballaget.
Selv om etterspørselen etter arbeidskraft er stor og aktiviteten i økonomien høy, ligger det en uro over arbeidsliv og samfunnsliv.
For ikke lenge siden viste en undersøkelse at nesten en av fire medlemmer i Handel og Kontor er redde for å miste jobben eller bli permittert på grunn av prisøkningen som rammer arbeidsgiverne.
Jeg vil tro at dere også føler denne uroen.
Kanskje noen av dere allerede har endret planer på grunn av usikkerhet over hvordan fremtiden kommer til å bli.
Kanskje dere har droppet ferieturen til utlandet fordi alt har blitt så dyrt eller utsatt kjøpet av den aller første boligen fordi rentene er på vei opp.
Et trygt arbeidsliv er viktigere enn det har vært på veldig lenge.
Og det er spesielt viktig for dere som er unge.
Mange av dem som har levd en stund har penger på sparekonto som de kan bruke når strømregningen er ekstra høy eller vaskemaskinen går i stykker.
Det er det ikke mange unge som har.
Mange av dem som har levd en stund har betalt ned størsteparten av studielånet og mesteparten boliglånet.
Det har de færreste unge.
Mange av dem som har levd en stund har lang erfaring fra arbeidslivet og kjenner rettighetene sine.
Det er det mange unge som ikke gjør.
Derfor er jeg veldig glad for at jeg får komme på besøk til dere og snakke om akkurat dette. For regjeringen og for meg et det et viktig mål å gjøre arbeidslivet – og arbeidstakerne – tryggere. Ikke minst for dere som er unge!
Det er veldig mye i norsk arbeidsliv vi skal være stolte av.
Men den siste tiden – og gjennom årene med forrige regjering – har vi sett nye og løsere tilknytningsformer til arbeidslivet vokse fram.
Vi har sett nye måter å organisere arbeid på.
Vi har sett arbeidstakere miste makt og trygghet.
Det er alvorlig.
Vi vil ikke at nyutdannede helsefagarbeidere skal tilbys åtte prosent fast stilling og uforutsigbare ekstravakter på rekke og rad.
Vi vil ikke at butikkansatte skal måtte nøye seg med deltidsstillinger.
Vi vil ikke at bygningsarbeidere skal gå og lure på om de får ny kontrakt eller ikke når prosjektet de er leid inn på er ferdig.
Vi mener at et godt arbeidsliv som hovedregel må bygges på hele faste stillinger – i virksomhetene der jobben blir gjort.
Heltid gir den enkelte mulighet til å forsørge seg selv og familien sin.
Det gir trygghet og forutsigbarhet.
Det gir sterkere og bedre medvirkning på arbeidsplassen.
Faste hele stillinger er et gode for arbeidstakerne, arbeidsplassen og arbeidsgiverne.
Fast ansatte sier lettere fra om kritikkverdige forhold og engasjerer seg mer i en arbeidsplass som er deres, framfor en arbeidsplass som de er innom en gang iblant.
Fast ansatte er mer attraktive å satse på for arbeidsgivere som er opptatt av kompetanse og kontinuitet, framfor ansatte som er innom en gang iblant.
Derfor har vi nå lovfestet at heltid skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet.
Hvis arbeidsgiveren har behov for å ansette noen på deltid, skal det dokumenteres og drøftes med de tillitsvalgte.
Jeg tror dette vil skape større bevissthet på mange arbeidsplasser.
La meg ta en liten avstikker ut i virkeligheten:
Like ved dere jeg bor i Bergen, ligger kjøpesenteret Lagunen.
Der ligger det to Coop-butikker på hver sin side av veien.
Den ene er Coop Obs som selger dagligvarer.
Den andre er Coop Obs Bygg som selger byggevarer.
De to butikkene har samme åpningstider og samme eiere.
På butikken som selger dagligvarer – der de fleste er damer – jobber de fleste deltid.
På butikken som selger byggevarer – der de fleste er menn – jobber nesten alle heltid.
Dette forteller oss to viktige ting:
For det første at kampen for heltid er en likestillingskamp. Det er flest damer som betaler prisen for den manglende heltidskulturen i samfunnet.
Det innebærer at de får lavere lønn, lavere pensjon og mindre forutsigbarhet.
For det andre forteller det at heltid ofte handler om kultur. En kultur som vi er nødt til å endre.
Når de greier å gi mennene på byggevaren heltidsstillinger – bør de jammen greie å gi det samme til damene i dagligvaren.
Fast ansettelse er hovedregelen i arbeidsmiljøloven.
Regjeringen mener at unntakene fra denne regelen bare skal gjelde i særskilte situasjoner og godt begrunnede behov.
Derfor har vi fjernet den generelle adgangen til midlertidige ansettelser i ett år som ble innført av forrige regjering.
Vi har også fått med oss flertallet på Stortinget på å stramme inn mulighetene til innleie av arbeidskraft.
Kjære alle sammen!
Dere i fagbevegelsen har vært pådrivere for mange av grepene regjeringen tar.
Det gjelder også utvalget vi har satt ned for å styrke vernet mot nattarbeid i varehandelen.
Det har fått i oppdrag å se på om de som jobber på natten og som jobber alene blir godt nok beskyttet av arbeidsmiljøloven.
Loven sier at nattarbeid – det vil si arbeid mellom klokken 21 på kvelden og 06 på morgenen – er forbudt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.
Det betyr at nattarbeid er tillatt når det er nødvendig på grunn av produksjon som foregår på denne tiden av døgnet er på grunn av samfunnsmessige forhold.
Åpningstidsloven ble fjernet i 2003.
Det innebar at alle begrensninger for hvor lenge butikkene kan ha åpent på hverdager og lørdager forsvant.
I dag har mange dagligvarebutikker åpent fram til klokken elleve alle dager unntatt søndag.
Utsalgssteder på kjøpesentre må tilpasse seg felles åpningstider.
Det har blitt vanlig at varer bestilles på nettet og leveres hjemme hos kunden.
Denne utviklingen gjør at vi må se nærmere på hva som kan regnes som nødvendig arbeid på netter og søndager.
Blant dem som jobber kvelder og helger i varehandelen er det mange unge mennesker.
Det kan være en fin måte å tjene noen ekstra kroner ved siden av skole og studier.
Men vi må sørge for at arbeidsforholdene er gode og arbeidsmiljøet trygt.
Nattarbeid kan ha negative konsekvenser for helse og sikkerhet.
Utvalget vi har satt ned skal både se på omfanget av slikt arbeid og risikoen for negative konsekvenser.
Det skal vurdere om det er behov for endringer i regelverket eller andre tiltak for å styrke vernet av arbeidstakere.
Organisasjonene på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden er invitert til å delta i utvalget – og dere i Handel og Kontor er godt representert ved forbundslederen!
Utvalget skal levere rapporten sin juni neste år.
Gode venner.
Nå har jeg snakket om dem som er på innsiden av arbeidslivet.
Jeg må også snakke om dem som står på utsiden.
Det er altfor mange av dem.
Mer enn 600.000 menneskene i arbeidsfør alder går av ulike årsaker verken på arbeid eller skole.
De utgjør en stor arbeidskraftreserve i en tid der vi mangler sterke armer og kloke hoder. Derfor er vi nødt til å få flere av dem på innsiden.
Regjeringen intensiverer nå innsatsen på dette området.
I forslaget til revidert budsjett har vi satt av 250 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak. Målet vårt er full sysselsetting. Da må vi sørge for at de som trenger litt mer opplæring eller litt mer arbeidserfaring får det - slik at de kan komme seg ut i arbeidslivet. Den store etterspørselen etter arbeidskraft gjør det mulig å inkludere flere.
Vi er spesielt opptatt av de yngste.
- Nærmere 100.000 unge under 30 år står utenfor arbeid, utdanning eller opplæring
- 480.000 har ikke fullført videregående – dette tallet har ligget stabilt i flere år
- 22.000 unge er uføretrygdet – dette er en dobling fra 2013.
Vi tar disse tallene på stort alvor. Og vi tar grep:
Vi har lagt frem en ny opplæringslov som gir alle rett til opplæring helt til de har fullført videregående, flere muligheter til å ombestemme seg, og enda tettere oppfølging underveis.
Vi gir flere voksne mulighet til å ta «fagbrev på jobb» og gjør utdanningssystemet mer fleksibelt slik at det blir lettere å kombinere skole og familieliv.
Vi innfører en egen ungdomsgaranti for dem som har droppet ut fra skole eller arbeidsliv. De skal få tett og tidlig oppfølging og en egen kontaktperson i NAV som skal hjelpe dem med å finne løsninger sammen med arbeidsgivere, helsetjenesten og utdanningssektoren.
Vi vil gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd for å få unge som mottar passive trygdeytelser over i aktivitet der det er mulig.
Det viktigste med å komme i arbeid er å få fast inntekt og kunne forsørge seg selv og familien sin.
Men en jobb gir mer enn lønn på konto en gang i måneden.
Å være i arbeid gir mestring og forebygger både sykdom og ensomhet.
En arbeidsplass er en møteplass der kollegene dine ser hvem du er, hva du kan og spør hvordan det går når du kommer tilbake etter å ha vært syk.
Mandag denne uken hadde Dagsrevyen en sak om to tidligere rusavhengige unge menn som hadde fått fast jobb hos den ideelle organisasjonen Medarbeiderne. NRKs reporter spurte en av dem – Christopher Sverdrup-Thygeson – hvor han hadde vært hvis han ikke hadde kommet seg ut av rusavhengigheten og inn i arbeid.
- Livet mitt uten jobb hadde nok vært Brugata, hvor jeg hadde solgt og brukt dop. I dag betaler jeg skatt og er kjempefornøyd med det, etter å ha vært så lite nyttig som det går an å være! Det er viktig å ha noe å gå til, svarte Christopher.
Kjære venner.
Vi skal fortsette jobben for at flere skal oppleve å være nyttige og ha noe å gå til.
Vi skal fortsette jobben for et trygt arbeidsliv der arbeidstakerne har makt og innflytelse.
Som jeg sa helt til å begynne med er et trygt arbeidsliv spesielt viktig for unge mennesker som ikke har penger på sparekonto, nedbetalte lån og lang erfaring.
Men helt til slutt vil jeg legge til dette – som er like viktig og like riktig:
Unge mennesker har makt til å forandre og forbedre når de gjør som dere:
Når de engasjerer seg og organiserer seg.
Jeg er stolt og glad over å ha dere med på laget for å bygge et bedre arbeidsliv!
Tusen takk for den viktige jobben dere gjør!