Et historisk toppmøte for Norge, Norden og Nato

– Dette blir det viktigste Nato-toppmøtet i vår tid. Vi skal blant annet vedta et historisk løft for Natos kollektive forsvarsevne med regionale forsvarsplaner som er oppdatert for første gang siden den kalde krigen, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Ja til svensk Nato-medlemskap
Mandag kveld, etter et møte mellom generalsekretær Stoltenberg, Tyrkias president Erdogan og Sveriges statsminister Kristersson, ble det avklart at Tyrkia sier ja til at de formelt vil godkjenne svensk medlemskap i Nato.

– Det er viktig, positivt og gledelig for Sverige, Norge, Norden og for Nato at svensk medlemskap i Nato er avklart. Dette er også det første toppmøtet der Finland deltar som fullverdig medlem. Et samlet Norden i Nato vil gjøre alliansen sterkere og Norden tryggere, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Et historisk løft av Natos kollektive forsvarsevne
Årets Nato-toppmøte i Vilnius skjer med krig i Europa som bakteppe. Stats- og regjeringssjefene møtes for å diskutere og ta beslutninger på to hovedområder:

• Et historisk løft av Natos kollektive forsvarsevne. Det innebærer nye, regionale forsvarsplaner, økte investeringer og forpliktelser på tvers av hele alliansen.
• En tydelig bekreftelse av støtten til Ukrainas legitime forsvarskamp mot Russland.

Statsminister Jonas Gahr Støre deltar på toppmøtet sammen med utenriksminister Anniken Huitfeldt og forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Avgjørende for Norge
Beslutningene som toppmøtet skal gjøre i Vilnius, vil være viktige for hele alliansen og for norsk sikkerhet.

– Det er minst fire grunner til at dette toppmøtet er avgjørende for Norge. For det første vil dette styrke Natos evne til å utføre sin hovedoppgave, nemlig beskyttelse av medlemslandene i krise og krig. For det andre betyr mer penger til forsvar en tydelig styrking av vår egen beredskap, sikkerhet og forsvarsevne. For det tredje vil toppmøtet beslutte å etablere et eget senter for beskyttelse av undersjøisk infrastruktur, noe som er av avgjørende betydning for Norge. Og for det fjerde betyr Finland, og nå Sverige, sine medlemskap et sterkere Norden i Nato, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Natos kollektive forsvarsevne
Under toppmøtet tar Nato historiske grep for å styrke alliansens kollektive forsvarsevne. Dette skal komme gjennom blant annet:

• Nye forsvarsplaner som dekker hele alliansens geografiske ansvarsområde.
• Ny styrkestruktur med dedikerte styrker til hver regionale plan som skal kunne settes inn i krise og krig.
• Ny regional kommandostruktur som vil få ansvar for de ulike planene og tilhørende styrker.

– Dette er noe Norge har jobbet med i Nato siden 2008 gjennom nærområdeinitiativet. Da husker jeg at vi argumenterte for at Nato måtte «komme hjem igjen». Det skjer nå, med de beslutningene vi skal ta på toppmøtet i Vilnius, sier Støre.

Økt støtte til Ukraina
Stats- og regjeringssjefene vil også befeste støtten til Ukraina. Tidligere har Norge besluttet å støtte Ukraina med 15 milliarder kroner årlig i fem år gjennom Nansen-programmet.

– Ukraina har et akutt behov for mer militær støtte og materiell nå. Norge utvider derfor den militære støtten til Ukraina med 2,5 milliarder kroner til 10 milliarder kroner for 2023, sier statsministeren.

Dette vil tas innenfor Nansen-programmet, som har en ramme på 75 milliarder over totalt fem år. Fra før har Norge forpliktet seg til å gi 15 milliarder kroner i sivil og militær støtte i 2023 fra Nansen-programmet. Regjeringen har nå besluttet å bruke 2,5 milliarder kroner til i 2023, fordi Ukraina trenger mer støtte nå.

I tillegg til dette vil Norge også gi mer til Natos støttefond for Ukraina.

– Norge øker bidraget til Natos støttefond for Ukraina. Norge gir 300 millioner kroner i 2023 og vil totalt bidra med 1,5 milliarder kroner over fem år. Det er et tydelig signal om langsiktig støtte til Ukrainas reformarbeid og vil knytte Ukraina tettere til alliansen, sier Støre.

Norge skal bruke to prosent av BNP på forsvar
Økte forsvarsinvesteringer er også tema på møtet. 

– Norge tar ansvar. Vi er den første norske regjeringen som har besluttet at vi skal bruke minimum to prosent av BNP på forsvar fra 2026. Dette nivået vil bli videreført etter det, sier Støre.

Undersjøisk infrastruktur
Toppmøtet vil vedta å opprette et Nato-senter for kritisk undersjøisk infrastruktur.

– Krigen i Ukraina har igjen vist at beskyttelse av kritisk infrastruktur er av stor sikkerhetspolitisk betydning. Som største leverandør av gass til Europa har Norge et særlig ansvar for beskyttelse av undersjøisk infrastruktur. Dette var bakgrunnen for at jeg sammen med Tysklands forbundskansler Scholz i fjor tok initiativet til at Nato skulle få en større rolle i dette viktige arbeidet. Jeg er glad for at Nato nå oppretter et eget senter for beskyttelse av kritisk, undersjøisk infrastruktur, sier Støre.