Dette vil Europakommisjonen at EU skal bruke penger på

Det har vært stor interesse rundt hvordan budsjettforslaget ville se ut. Ikke bare fordi det staker ut kursen for EUs fremtidige økonomiske politikk, men også fordi det er EUs første langtidsbudsjett etter brexit.

– Kommisjonens forslag innebærer en markert dreining av prioriteringene bort fra de store budsjettområdene landbruk og samhørighet til økt vekt på indre og ytre sikkerhet, migrasjon, utenrikspolitikk, miljø, tiltak for ungdom, FoU, digitalområdet, utdanning og andre tiltak for å øke konkurransekraften, sier finansråd Bjarne Stakkestad ved EU-delegasjonen.

Norge deltar i dag i en rekke EU-programmer, særlig innenfor forskning, innovasjon og utdanning, samt bidrar til å betale utgifter knyttet til Schengen og regionalpolitikken. På flere av disse områdene har Kommisjonen foreslått betydelige økninger i neste langtidsbudsjett.

Utdanning og forskning

For Norge er EUs satsing på utdanning, forskning og innovasjon spesielt interessant.

Norge er i dag en fullverdig deltaker i EUs rammeprogram for forskning og Innovasjon, Horisont 2020, og utdanningsprogrammet Erasmus+. I det neste langtidsbudsjettet foreslår kommisjonen en stor økning i bevilgningene til begge programmene. 

Budsjettet for det kommende rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont Europa, foreslås økt fra om lag 75 milliarder euro i dag, til 100 milliarder euro i den kommende perioden. De siste årene har Norge fått mer igjen for innsatsen innenfor EUs forskningsprogram, og forrige uke kunne det feires at regjeringens mål for norsk deltakelse i programmet ble nådd.

Mange nordmenn har et forhold til utdanningsprogrammet Erasmus+. Gjennom årene har 33.000 nordmenn vært på utveksling gjennom Erasmus-progrannet. For det neste langtidsbudsjettet foreslår kommisjonen å doble støtten til Erasmus+ til 30 milliarder euro mot 14,6 milliarder i inneværende periode.

Miljø

Det neste langtidsbudsjettet skal i større grad bidra til å beskytte klima og miljø, og samtidig støtte EUs agenda for bærekraft. Andelen av budsjettet som skal brukes til klima er foreslått økt fra 20 til 25 prosent. EUs miljømål skal også spille en større rolle innenfor andre sektorer som blant annet landbruk og forskning.

Europakommisjonen foreslår også å pålegge medlemsstatene et bidrag til EU-budsjettet basert på  plastavfall som ikke blir materialgjenvunnet. Den foreslåtte avgiften på 0,80 euro per kilo, skal gi medlemsstatene et insentiv for å satse på materialgjenvinning av plast og dermed bidra til at EU når sitt mål om 55 prosent materialgjenvinning av plastavfall innen 2030.

Grensekontroll og migrasjon

EUs budsjett knyttet til grensekontroll, migrasjon og asyl foreslås økt fra rundt 13 milliarder euro til rundt 35 milliarder euro.

Forslaget inkluderer å opprette to nye fond som skal hjelpe medlemsstatene med å styrke grensekontrollen og styre migrasjonsstrømmene mer effektiv.

Vil beskytte rettsstaten

Europakommisjonen foreslår å opprette en mekanisme som innebærer at EU kan holde tilbake, redusere eller begrense overføringer til medlemsland som ikke lever opp til rettsstatsprinsippene. EUs reaksjon skal være proporsjonal, dvs. at den skal stå i forhold til alvorlighetsgraden, arten og omfanget av medlemslandets brudd på rettsstatsprinsippene.

Gratis interrail

Europakommisjonen setter i sitt forslag av 700 millioner euro som skal finansiere gratis interrailbilletter til unge EU-borgere. Bakgrunnen for forslaget er å styrke det europeiske samholdet, og sikre at mennesker fra alle samfunnslag får muligheten til å oppleve Europa.

Håper på enighet før valget i 2019

Forslaget til EUs finansielle rammer for 2021-2027 må vedtas med enstemmighet i Rådet etter samtykke fra Europaparlamentet. Europakommisjonen ønsker at de to institusjonene skal komme til enighet innen mai neste år, det vil si før valget til Europaparlamentet avholdes.

Alt du trenger å vite om Europakommisjonens forslag til langtidsbudsjettet finner du her.