Et solidarisk forsvarsforbund

Da Stortinget i mars 1949 drøftet spørsmålet om Norge skulle tiltre «Traktat for det nordatlantiske område», altså Nato, sa statsminister Einar Gerhardsen: «Det er klart at et slikt prinsipp om én for alle og alle for én gir en økt styrke til de deltagende land. Denne styrke skal først og fremst bidra til å avverge krig. Det ligger i dagen at et solidarisk forsvarsforbund vil ha særlig verdi for de små land med en utsatt beliggenhet».

Det kunne ha vært sagt i dag. Men denne uken, da vi markerer Natos 75 årsdag, og regjeringen også har lagt frem en ny langtidsplan for forsvaret, kan vi også slå fast at Natos betydning for Norge er større og tydeligere enn noen gang.

Med den nye langtidsplanen styrker vi alle grenene i Forsvaret, utbedrer svakheter, tetter hull, anskaffer nytt utstyr og sørger for en betydelig satsing på personell og kompetanse. Styrkingen av forsvaret skjer i tråd med Natos planer for våre nærområder, og vil sørge for at Norge passerer Nato-målet om å bruke to prosent av BNP på forsvar allerede i 2024. Nå skal forslaget behandles i Stortinget, og jeg håper på en så bred oppslutning som mulig, slik vi fikk for Nansen-programmet, vår støtte til Ukraina.

Når Norge investerer mer i forsvaret, er det ikke først og fremst for å «tekkes USA», som noen hevder. Det er tiden vi lever i som krever det. Russlands fullskala invasjon av Ukraina har endret det utenriks- og sikkerhetspolitiske landskapet. Norge står i dag i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden annen verdenskrig.

Selv om vi fortsatt skal ha et ryddig og ordnet forhold til vår nabo, blant annet i forvaltningen av havområder, er Russland farligere, mer uforutsigbart og mer autoritært. Dette er en tid hvor også nordområdene, Norges viktigste, strategiske interesseområde, blir viktigere militært sett, både for Russland og våre allierte.

Å ivareta våre interesser og stabilitet i våre nærområder i nord, krever mer av Norge – militært, politisk og økonomisk. Vi har spisskompetansen og vet hva som trengs. Samtidig skal vi gjennom en rekke ulike tiltak sørge for at det bor folk i nord, og at det er gode velferdstjenester og levedyktige næringer i landsdelen. Med Finland og Sverige i Nato åpner vi, i tillegg til militær samhandling, også for andre samarbeidsmuligheter innen transport, industri, næringsliv, utdannelse og forskning.

At Sverige og Finland søkte seg til Nato, viser at alliansen er sterkere og mer relevant enn noen gang. De erkjenner at deres trygghet er best tjent innenfor Nato – og med den garantien medlemskapet gir – enn utenfor. På jubileumsarrangementet i Oslo denne uken deltok den tidligere finske presidenten Sauli Niinistö, nøkkelpersonen bak landets utenrikspolitiske kursendring. «Each country maximizes its own security; so does Finland», sa han.

I tiden før 1949 var det mange som ønsket seg en nordisk forsvarsallianse. Det førte ikke frem. Nå er hele Norden samlet i en allianse som er transatlantisk, med USA som ledende alliert. Denne dimensjonen vil for alltid være helt avgjørende for Nato-samarbeidet. For vi har med et politisk verdifellesskap å gjøre. Medlemslandene deler felles, demokratiske verdier, selv om det i en mangslungen Nato-familie er forskjeller innen politisk organisering, partiflora og syn på flere spørsmål. Men i bunn ligger et verdifellesskap knyttet til frihet, selvstendighet og demokrati.

Dette er et viktig fellesskap for oss, men også for USA, uavhengig av hvem som sitter med makten i Det hvite hus. Det er i amerikansk interesse at landets sikkerhetsbehov ivaretas i Nato-rammen.

At vi nå investerer mer i Forsvaret, handler om at forsikringspremien går opp når det sikkerhetspolitiske landskapet endres. «Det er den pris vi må betale for å være med i et konstruktivt sikkerhetssamarbeid», som Gerhardsen sa i Stortinget for 75 år siden. Natos betydning for Norge er større og tydeligere enn noen gang. Vårt sikkerhetspolitiske «ankerfeste» er et uttrykk som går igjen om hvor viktig alliansen er. Noe som holder oss fast, selv i urolig sjø. Nå får ankerfestet et enda sterkere fundament.