Et trygt og rettferdig statsbudsjett for vanlige folk på kysten
Tale/innlegg | Dato: 14.10.2022 | Nærings- og fiskeridepartementet
Av: Tidligere fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran (Kronikk publisert i Fiskeribladet 6. oktober 2022)
Statsbudsjettet viser at regjeringen prioriterer kysten også i ei krevende tid.
Vi er inne i ei krevende tid. Mange har kjent at det strammer til. Og vi ser alle at kostnadene stiger, enten det er i butikken, ved dieselpumpa eller når regninger skal betales.
For denne regjeringa er den viktigste jobben alltid å sørge for en rettferdig fordeling, utjevne sosiale og geografiske forskjeller, og sørge for at flest mulig kan beholde jobben. Utfordringen er å gjøre dette i en tid der vi står i fare for å overopphete økonomien og derfor må redusere oljepengebruken, samtidig som vi må håndtere nye regninger på mange titalls milliarder på grunn av krigen i Ukraina.
Under slike krevende forhold, der flere gode satsinger må vente, viser regjeringa at kysten, havnæringene og fiskeriene er prioritert. Vi setter av penger til viktige prosjekter som skal styrke næringene nå, og sikre at vi fortsetter å jobbe for framtida.
Vi bryter med politikken den forrige regjeringa førte de åtte foregående årene, der regninga ble sendt tilbake til de med lave og vanlige inntekter. Det er ikke vår politikk. I stedet mener vi at de som har mest, må bidra mer i ei krevende tid. Når vi ikke kan bruke mer, må vi fordele bedre.
Derfor vil vi nå hente inn grunnrentebeskatning fra de næringene som tjener gode penger på fellesskapets ressurser. Med det forslaget som nå foreligger, henter vi det aller meste av den nye beskatningen fra energinæringene, og resten fra havbruksnæringa.
Ekstrainntekten fra denne beskatningen gjør at vi kan styrke forsvaret vårt når det er krig i Europa, og samtidig ta imot ukrainere som er drevet ut i den ytterste fortvilelse på grunn av krigen i sitt hjemland. Det gjør at vi kan ha en av verdens beste strømstøtteordninger, både for bedrifter og for vanlige folk. Og det gjør at vi kan fortsette viktige satsinger for hele havnæringa.Vi ser at drivstoffprisene har gjort det vanskelig for mange, og vil bevilge 21 millioner kroner til en midlertidig tilskuddsordning for kystrekeflåten. Det er de som trenger felleskapet mest nå. Vi foreslår også å øke bevilgningen til CO2-kompensasjonsordningen for fiskerinæringen med 91,8 millioner kroner til 346,8 millioner kroner, samtidig som vi bevilger 2,2 milliarder kroner til tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk i 2023.
Og selv om vi er midt oppe i en komplisert verdenssituasjon nå, glemmer vi ikke å tenke på framtida. Regjeringen er opptatt av å utvikle beredskapen i nord, og det er behov for å styrke oljevernberedskapen og utvikle beredskapsutstyr som er tilpasset arktiske områder. Vi foreslår derfor å sette av 25 millioner kroner til videre arbeid med prosjektering av testsenteret på Fiskebøl. Etableringen av dette senteret blir en stor investering for fremtiden, og har vært på skinner fra regjeringen overtok. Jeg er trygg på at vi har landet på den beste løsningen med full etablering på Fiskebøl, og vi sikter mot byggestart i 2024.
Vi vil bevilge 76 millioner kroner slik at det forberedende arbeidet med det som kan bli verdens første skipstunnel videreføres. Tunnelen ved Stad kan i framtida redusere faren for ulykker langs en av våre mer forblåste kyststrekk. Den kan også legge til rette for mer – og mer effektiv - sjøtransport av gods.
Vi vil fortsette å utbedre farvannet lags kysten, og setter av om lag 328 millioner kroner til større utbedringer av innseilinger fra Forsøl i nord til Kragerø i sør.
Vi skal bygge ut kraftproduksjonen i dette landet, og det skal for en stor del skje med havvind. Samtidig har vi satt fart på utvikling av havbruk til havs. Jeg har tidligere sagt i denne spalten at utbygging av havvind ikke skal skje på bekostning av fiskerne. Da trenger vi kunnskap, slik at vi gjør dette rett. Vi vil derfor bevilge 10 millioner kroner til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet sånn at de kan forske mer på hvordan vi best skal få til sameksistens mellom de forskjellige havnæringene.
Budsjettet for 2023 er et omfordelende budsjett, som vil bidra til økt trygghet for vanlige folks hverdagsøkonomi, tar vare på de grunnleggende velferdstjenestene, bidrar til grønn industribygging og sikrer at Norge står sterkere gjennom en urolig tid.
Vi er nå inne i en ny budsjettvirkelighet, der vi må prioritere hardere og sette mange gode prosjekter på vent. Med dagens budsjett viser vi at vi fortsetter jobben for havnæringene, og at vi aldri kutter i trygghet og solidaritet.