Ett år med krig i Sudan

25 millioner mennesker trenger nødhjelp, 18 av disse sulter og fem millioner er på randen av hungersnød. Det er den brutale virkeligheten ett år etter at krigen i Sudan startet. Dette er nå en av de verste humanitære krisene i verden og FN advarer om at Sudan kan bli den verste sultkatastrofen om bare kort tid om noe ikke gjøres raskt.

Norge deltar i dag på et humanitært toppmøte i Paris, hvor målet er mer nødhjelp. Kun seks prosent av FNs nødhjelpsappell (unocha.org) er finansiert, og hovedmålet med konferansen er å øke støtten. I tillegg vil man signalisere tydelig til de krigende partene viktigheten av humanitær nødhjelp og respekt for internasjonal humanitærrett.

• Se utenriksminister Espen Barth Eide og utviklingsminister Anne Beate Tvinnereims uttalelse om krigen

Siden krigens utbrudd er 8,6 millioner mennesker fordrevet fra hjemmene sine. Det bidrar til å forverre den humanitære situasjonen fordi de ikke kan dyrke mat slik de vanligvis ville gjort. 1,8 millioner mennesker har flyktet til et naboland hvor mange nå lever under svært vanskelige forhold. Tsjad og Sør-Sudan har tatt imot 2/3 av flyktningene, og de er land som selv strever.

Hva gjør Norge

Den eneste løsningen på den enorme humanitære katastrofen i Sudan er en umiddelbar stans i kamphandlingene. Det haster også med å sikre uhindret og trygg humanitær tilgang.

Norge har en spesiell rolle i Sudan gjennom vårt langvarige engasjement og som en del av den såkalte troikaen, sammen med USA og Storbritannia. Norge har siden krigens utbrudd, gjentatte ganger bedt om en umiddelbar stans i krigshandlingene og fordømt partene for vold mot sivile og for å hindre humanitær tilgang.

Norge var også en av de viktigste bidragsyterne til en internasjonal humanitær konferanse i Kairo i november i fjor. Den samlet et stort antall sudanske humanitære aktører og den humanitære konferansen i Paris har bygget videre på resultater fra Kairo.

På den humanitære konferansen i dag forplikter Norge seg til å gi minst 218 millioner kroner i humanitær støtte til Sudan og berørte naboland i 2024. I tillegg til dette kommer Norges andel av fleksibel finansiering gitt til FN-organisasjoner og globale krisemekanismer.

Gjennom FN og humanitære organisasjoner har Norge blant annet støttet lokal produksjon av mat, distribusjon av såkorn og støtte til husdyrhold for krigsrammede bønder. Også lokale bakerier, suppekjøkken og andre selvhjelpsgrupper har fått bidrag fra Norge.

Norge har støttet overlevende etter seksuell vold og var en pådriver for opprettelsen av en overvåkningsmekanisme i FNs Menneskerettighetsråd. Den skal dokumentere eventuelle brudd på krigens regler, menneskerettighetene og forbrytelser mot menneskeheten begått av partene i krigen.

På sikt er det bare en bred og inkluderende politisk prosess som kan løse Sudans utfordringer. Det er den sudanske befolkningen som må avgjøre hvem som er legitime aktører i en slik prosess, men Norge bidrar til å samle demokratiske og sivile krefter, og til å sikre deltagelse fra kvinner og ungdom.