EU: Klima, miljø og landbruk

Kommisjonen, ved president Ursula Von der Leyen, foreslo i sin «State of the Union – tale» den 16. september i år at EUs utslippsmål skulle heves fra 40 prosent reduksjon til minst 55 prosent reduksjon i 2030, sammenlignet med 1990. Etter Kommisjonens mening må dette iverksettes, dersom en skal nå målsettingen om å være klimanøytral i 2050. Reduksjonene må tas både i kvotepliktig sektor og ikke kvotepliktig sektor, som hovedsakelig er transport, bygg, avfall og jordbruk. Dette vil få konsekvenser for fremtidig landbrukspolitikk i EU, og hvilke tiltak medlemslandene vil iverksette i jordbrukssektoren for å bidra til å nå EUs klimamål.  På EUs toppmøte i juli i år ble det bl.a. bestemt at 40 prosent av midlene innenfor EUs felles landbrukspolitikk må brukes på klimatiltak.

Jordbruket i EU og i EFTA-landene Sveits og Norge  har i flere regioner en stor husdyrproduksjon i forhold til areal. Dette kan medføre «overskudd» av husdyrgjødsel hos enkelte husdyrbønder på grunn av mangel på jordbruksareal.

I denne rapporten vil en redegjøre for noen forslag fra Kommisjonen og enkelte medlemsland om hvordan de ønsker å forholde seg til sentrale problemstillinger knyttet til klima og miljø på jordbruksområdet. Rapporten er blitt til etter samtaler med medlemslandene og jordbruksorganisasjoner fra Danmark, Nederland, Sverige, Finland og Frankrike. En har også hatt en samtale med Sveits, rapporterer landbruksråd, Magnar Sundfør.

1. Klima og jordbruk

I EUs eksisterende plan for klimareduksjoner mot 2030 er det ikke satt noen spesifikke mål for klimareduksjoner for jordbrukssektoren fram mot 2030. Kommisjonen har imidlertid sagt at de basert på nye målsettinger om reduksjoner i klimautslipp, vil legge fram en total plan i juni 2021 for hvordan en skal kunne nå målsettingen om 55 prosent reduksjon i 2030.  

I henhold til de seneste data fra det europeiske miljøbyrået,  er EUs utslipp av klimagasser (GHG) fra jordbruksproduksjonen blitt redusert med 22 prosent siden 1990. Totalt slipper EUs jordbruk ut snaut 500 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Dette er om lag 10 ganger hele Norges klimagassutslipp målt i CO2-ekvivalenter. Utslippene i jordbruket i EU går fram av figur 1 nedenfor.

Mange medlemsland i EU har ambisjoner om å kraftig redusere utslipp av klimagasser fra jordbrukssektoren. Mat- og jordbrukssektoren i Danmark har siden 1990 redusert klimagassutslippene med 25 prosent, og mener at det skal være mulig å redusere utslippene med 62 prosent innen 2030. I en rapport utarbeidet av klimapartnerskapet for mat- og jordbrukssektoren i Danmark er det foreslått 24 tiltak som skal resultere i 62 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra jordbruket i 2030. Dette tilsvarer 12,6 millioner tonn CO2, og er 25 prosent av totale utslipp av klimagasser i Danmark. De mener også at det er mulig å redusere klimagassutslippene med 72 prosent dersom det iverksettes ytterligere forskning i matsektoren. For å nå målsettingene er det beregnet at det må investeres 3,4 mrd Euro i perioden 2021 – 2030. De viktigste tiltakene er å produsere biogass fra gjødsel og vekster, og ta spesielle sand- og leirrik jord ut av jordbruksproduksjon (forslag om å ta 100.000 haa ut av jordbruksproduksjonen av totalt 2,7 mill. haa jordbruksjord i Danmark). Det er også interessant å merke seg at Danmark ser for seg at en framover kan binde mer karbon i jord. Etter deres mening bør imidlertid bøndene få betalt for dette arbeidet ved direkte tilskudd, eller eksempelvis fra kjøp av kvoter i kvotepliktig sektor. Alle anbefalingene kan en lese i vedlagte rapport. Den danske mat og jordbrukssektoren mener de kan være klimanøytrale i 2050.

I Nederland har jordbruket og veksthussektoren redusert sine klimagassutslipp med 17 prosent siden 1990. Sektoren mener at de kan redusere sine klimagassutslipp med ytterligere 3,5 mill. tonn CO2 innen 2030. Viktige tiltak vil være reduksjon i utslipp fra husdyrproduksjonen, torvjord og veksthus. Nærmere beskrivelse av forslagene går fram av side 123 – 128 i Nederlands klimaavtale fra 28. juni 2019 (https://www.government.nl/documents/reports/2019/06/28/climate-agreement).

Sveits har lagt fram forslag til ny landbrukspolitikk for 2022 – 2027 for Parlamentet. Landbruket vil bli en sentral del av sveitsisk klimapolitikk. Den sveitsiske regjeringen har foreslått at jordbruket skal redusere sine klimagassutslipp med 20 – 25 prosent innen 2030.  Dette går fram av vedlagte rapport.

• Klimapartnerskabet for Fødevare- og Landbrugssektoren (pdf)

2. Fremtidig kosthold

EU har hatt en stabil, men litt økende kjøttproduksjon siden 2012. Utviklingen i kjøttproduksjonen i EU for svin og storfe vises i tabellen nedenfor. Til sammenligning er det også lagt inn norske tall.

Tabell 1. Produksjon av svinekjøtt og storfekjøtt i EU og Norge fra 2012 – 2019, tusen tonn

Produksjon og land	2012	2015	2017	2019	Kg pr person i 2019
Svinekjøtt, EU	22 200	23 000	23 300	23 600	42,9
Svinekjøtt, Norge	-	134	137	130	24,1
Storfekjøtt, EU	7 600	7 600	7 800	7 800	14,2
Storfekjøtt, Norge	-	78	84	85	15,5

Ved oppstarten av EUs felles landbrukspolitikk i 1962 var EU mest opptatt av at de skulle produsere nok og relativt billig mat til sine forbrukere. Etter år 2000 har de lagt betydelig mer vekt på at maten skal være miljøvennlig og helsemessig trygg. På tross av et stabilt og høyt kjøttforbruk har EU siden 1990, som vist i figur 1, klart å redusere sine klimagassutslipp fra jordbruket med 22 prosent.

Retningslinjene om at maten skal være bærekraftig i hele verdikjeden kommer også til uttrykk i fra jord til bord – strategien («Farm to Fork») som Kommisjonen la fram i mars i fjor. Her sies det at EUs fremtidige mål bør være at forbrukerne sikres nok mat som er ernæringsriktig og bærekraftig. Maten bør derfor produseres med mindre gjødsel, mindre bruk av plantervernmidler og mer av maten bør være økologisk produsert. Det påpekes derfor i strategien at gjennomsnittlig inntak av energi, rødt kjøtt, sukker, salt og fett er høyere enn kostholdsrådene, og at forbruket av kornprodukter, frukt og grønnsaker, bønner og nøtter er utilstrekkelig. Dette er fulgt opp i Kommisjonens forslag til ny landbrukspolitikk, der mange av målsettingene er knyttet til at maten skal være helsemessig og miljøvennlig.

I forbindelse med Kommisjonens fremleggelse av strategien fra jord til bord, spilte også medlemsland inn synspunkt på formuleringer rundt forbruk av rødt kjøtt. Bl.a. Frankrike gikk kraftig imot at det skulle settes tak eller reduksjonsmål knyttet til forbrukernes inntak av rødt kjøtt. Slike målsettinger hadde derfor ikke blitt en del av EUs fra jord til bord – strategi. For Frankrike er det viktig å opprettholde bruken av grasarealer i fjell- og dalområdene. Disse områdene kan ikke gjøres om til korn og grønnsaker. For å utnytte Frankrikes jordbruksressurser må en derfor produsere gras, og graset ble spist av drøvtyggere. Frankrike er også EUs største produsent av kjøtt fra ammekyr. Dette er en svært viktig inntektskilde for franske bønder, og som derfor etter deres mening må videreføres.  

For å bidra i klimakampen og utviklingen i mer helseriktig kosthold har imidlertid fransk kjøttindustri hatt kampanjer der de anbefaler at deres kjøttprodusenter utviklet mer kvalitetskjøtt basert på ekstensivering av produksjonen og mindre import av fôrmaterale. Dette er også i tråd med de anbefalinger som kom fra EUs landbruks- og fiskeriministre på forrige rådsmøte i september, der en koalisjon av 15 medlemsland, med Frankrike i spissen, ba om at Kommisjonen legger til rette for at en kan importere mindre protein fra Brasil og produsere mer planteprotein selv.

Utsikter til at forbrukerne i økende grad kommer til å velge mer inntak av grønnsaker og frukt er imidlertid forventet. Medlemslandene i EU er derfor også opptatt av at EU må begrense sin import av rødt kjøtt. Dette er også grunnen til at mange medlemsland er skeptiske til å implementere handelsavtalen med Mercosur, der det var lagt opp til betydelige importkvoter på storfekjøtt og svinekjøtt.

Inntrykket er at medlemslandene i EU fremover vil anbefale at en spiser mer planteholdig protein, og mer av frukt og grønnsaker, uten at en iverksetter spesifikke tiltak for å redusere inntaket av kjøtt. Dette uttrykkes bl.a. i Nederlands klimaavtale https://www.government.nl/documents/reports/2019/06/28/climate-agreement,  der det sies at en skal arbeide for et høyere inntak av grønnsaker, frukt og planteprotein, uten at en begrenser forbrukernes «rett til å velge».

3. Bruk av husdyrgjødsel

EU har ca 170 mill haa jordbruksareal. Selv om husdyrproduksjonen er stor, er inntrykket likevel at det generelt ikke er et veldig stort problem med bruk av gjødselen. Dette skyldes at i de fleste land i EU er det kort avstand mellom husdyrproduksjon og produksjon av korn, grønnsaker, frukt og andre produksjonsvekster. Husdyrgjødsel ses derfor på som en ressurs som jordbruket trenger. Noen land har imidlertid mer husdyrgjødsel i visse områder enn behovet. Eksempelvis transporterer Nederland en del husdyrgjødsel til Tyskland. I Danmark har de spesielt bygd opp biogassanlegg i områdene rundt byene som bøndene kan transportere husdyrgjødselen til. Danske bønder får også betalt for husdyrgjødselen, fordi det er en verdifull ressurs.

• Machine-translated working document_Government proposal_Swiss agricultural policy (pdf)

I Sveits har regjeringen foreslått at antall dyreenheter pr haa reduseres fra 3,0 til 2,5. Dersom målsettingene om redusert tap av nitrogen og fosfor ikke nås, kan regjeringen fortsette å redusere antall husdyr.  I Sveits brukes også biogassanlegg. Staten gir også rentefrie lån for å stimulere til bygging av biogassanlegg, rapporterer landbruksråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel, Magnar Sundfør.