EU-ministre diskuterer fremtidens landbruk

• Krevende forhandlinger mellom Rådet, EU – Parlamentet og Kommisjonen om den nye landbrukspolitikken pågår fortsatt.
• Det portugisiske formannskapet vil foreslå at 22 – 25 prosent av den direkte støtten skal gå til et eget miljøprogram. EU – Parlamentet og Kommisjonen vil gå lenger.
• EU har klart å forsyne matvaremarkedene godt under covid – 19 pandemien. Generelt god avsetning og rimelig stabile priser til jordbruksprodusentene, men fall i priser på høykvalitetsprodukter på grunn av nedstengte hoteller og restauranter.
• Svinekjøttprisene er 25 prosent lavere enn i 2020. Dette skyldes covid - 19 pandemien og stopp i eksport til Kina på grunn av utbrudd av afrikansk svinepest i EU.
• Landbruks- og matminstrene vil ha bedre dyrevelferd. Kommisjonen vil foreslå nytt regelverk innen 2023.
• Tyskland vil at produkter skal merkes og gi kundene svar på om eggene kommer fra burhøns eller ikke.

1. Endringer i EUs landbrukspolitikk

EUs landbruksministre ble enige om et forslag til ny landbrukspolitikk i oktober 2020. På dette møtet ble de økonomiske rammene fastsatt for landbrukspolitikken for perioden 1. januar 2023 til utgangen av 2027. Ministrene foreslo også at 20 prosent av den direkte støtten som gis til bøndene skal være knyttet til et spesielt miljøprogram.

EUs landbruksministre vedtok også at de enkelte medlemsland i større grad skulle få ansvaret for å gjennomføre landbrukspolitikken. Medlemslandene skal derfor, basert på ni vedtatte målsettinger i EU innenfor konkurransekraft, klima og miljø og distriktspolitikk, utarbeide nasjonale strategier for å nå EUs landbrukspolitiske mål.

Forslaget til ny landbrukspolitikk fra EUs landbruksministre må imidlertid avklares med EU – Parlamentet og Kommisjonen før ny politikk iverksettes. Disse drøftingene pågår nå, og det  portugisiske formannskapet håper på enighet mellom disse instansene i løpet av første halvår 2021.

På landbruksministermøtet sist mandag drøftet landbruksministrene hvilke posisjoner som skal legges til grunn i de videre drøftinger med EU – Parlamentet og Kommisjonen. Den saken som det er vanskeligst å finne en løsning på, er hvor stor andel av den direkte støtten som skal gå til miljøprogrammet – «Eco-Schemes». Landbruksministrene foreslo i oktober 2020 at 20 prosent av den direkte støtten skulle gå til dette programmet. Videre foreslo Kommisjonen at det burde aksepteres noe «læretid» for bøndene i de ulike medlemsland, før alle kriterier ble lagt til grunn for programmet. EU-parlamentet og Kommisjonen har foreslått at 30 prosent av den direkte støtten skal gå til miljøprogrammet og med mindre fleksibilitet for deltakelse i programmet.

På landbruksministermøtet foreslo Portugal, som har presidentskapet i EU, at 22 prosent av den direkte støtten skal brukes på miljøprogrammet i 2023 og 2024 og 25 prosent for perioden 1. januar 2025 til 31. desember 2027.

Medlemslandene gav generell støtte til Portugal på at det var behov for å finne en kompromissløsning i de videre drøftinger med EU – Parlamentet og Kommisjonen. Flere øst – europeiske land synes imidlertid at det ikke burde blitt avsatt mer enn 20 prosent av den direkte støtten på dette programmet, mens Nederland, Italia og Sverige mener at det kan brukes mer penger på miljøprogrammet. Det portugisiske formannskapet skal drøfte forslaget med EU – Parlamentet og Kommisjonen den 30. april. Dersom disse tre institusjonene finner løsninger før sommerferien, kan medlemslandene starte arbeidet med sine strategiplaner for gjennomføring av landbrukspolitikken som skal iverksettes den 1. januar 2023.

2. Markedssituasjonen i EU

Covid – 19 pandemien har medført endringer i produksjonen og omsetningen av jordbruksvarer i EU, men det har likevel ikke vært spesielle problemer med å forsyne markedet med jordbruksvarer. Forbruksmønstrene har imidlertid blitt endret. Mer omsetning i butikk, og betydelig mindre på kantiner, hoteller og i restauranter.

For melk og meieriprodukter har det vært en stabil avsetning. Normalt avtar hotell- og restaurantbransjen 10 – 20 prosent av EUs produksjon av melk og meierivarer. Nedstengingen av disse virksomhetene har medført et betydelig fall for visse meieriprodukter, og spesielt ost. Kommisjonen iverksatte imidlertid i 2020 støtte til privat lagring av smør, skummetmelkpulver og ost i 2020. Dette gjorde at prisene til bonden kun ble marginalt endret.

Prisene for storfekjøtt falt i EU etter utbruddet av covid – 19 pandemien. Prisene har siden stabilisert seg, og er nå omtrent på gjennomsnittlig nivå for de siste tre år. På grunn av nedstenging av hoteller og restauranter, er det største problemet å få en god pris og avsetning av de beste storfekjøttkvaliteter.

Innenfor EU har svinekjøttsektoren vært mest utsatt. Dette skyldes covid – 19 pandemien og utbruddet av afrikansk svinepest i Tyskland og Polen. Dette siste har medført store problemer med å eksportere svinekjøtt til Kina. På tross av dette, økte EUs eksport av svinekjøtt i 2020 til totalt 5,4 millioner tonn.

Prisene for svinekjøtt var i mars 2021 omtrent 25 prosent lavere enn året før. I inneværende år er det imidlertid en positiv utvikling

For fjørfe falt også prisen ved starten av pandemien. Ved slutten av 2020 var prisene kun 2 prosent lavere enn året før. Ved inngangen til 2021 har prisene steget ytterligere. Begrensede regionale utbrudd av fugleinfluensa har medført problemer for EUs eksport av fjørfekjøtt.

Salget av frukt og grønt har vært godt i 2020, særlig i detaljhandelen. Handelen med Storbritannia har gått bedre enn forventet. I EU har salget av frukt i 2020 økt med 18 prosent og grønnsaker med 2 prosent.

3. Handel med tredjeland

EUs forskningssenter (JRC) utarbeider jevnlig rapporter om hvilken effekt handelsavtaler har når det gjelder eksport og import av jordbruksvarer. Forskningssenteret har i 2021 oppdatert tidligere rapporter. De har sett på 12 sentrale handelsavtaler. Dette er handelsavtaler med Australia, Canada, Chile, Indonesia, Japan, Malaysia, Mercosur, Mexico, New Zealand, Filippinene, Thailand og Vietnam. I 2030 forventes det at 13 prosent av EUs eksport av jordbruksvarer går til disse landene og at 34 prosent av importen av jordbruksvarer kommer fra disse landene. 

Forskningssenteret har lagt til grunn et konservativt og ambisiøst scenario for liberalisering. Dette er at 97 prosent av alle tollinjer liberaliseres til null i første tilfelle og 98,5 prosent liberaliseres til null i det andre tilfelle. De resterende tollinjene reduseres med 50 prosent.

Beregningene viser at EU klart vil øke sin eksport fram mot 2030 i begge disse tilfellene. I det ambisiøse tilfellet øker EUs eksport av jordbruksvarer med 29 prosent. Importen øker kun med 13 prosent. De beste eksportmulighetene er for meierivarer, svinekjøtt, drikkevarer og bearbeidede jordbruksvarer.

Forskningssenteret mener at EU er mest sensitive for tollreduksjoner for storfekjøtt, sauekjøtt, kylling, sukker og ris. For disse produktene bør derfor ikke EU akseptere full liberalisering, men fastsette tollkvoter. 

Landbrukskommisær Wojciechowski sa at handelsavtalen med Mercosur var en meget god og balansert avtale som ivaretok EUs interesser. Avtalen skal nå gås igjennom juridisk før den presenteres for Rådet. Han uttrykte også stor tilfredshet med avtalen med Mexico.

4. Dyrevelferd i EU

Det er bred enighet blant ministrene om høyere dyrevelferdsstandarder. Det er også viktig at produkter importert fra tredjeland overholder de samme reglene.

Kommisjonen presenterte en evalueringsrapport om EUs dyrevelferdsstrategi for 2012-2015. Helse- og mattrygghetskommisær Kyriakides minnet om betydningen av et godt samspill mellom dyrevelferdsstrategien og den felles landbrukspolitikken (CAP). EU-plattformen for dyrevelferd hadde vært viktig for utveksling av beste praksis og utvikling av retningslinjer. Hun sa at samarbeidet med tredjestater, gjennom bilaterale avtaler, har fortsatt, og minnet om EUs aktive engasjement i Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE).

Kyriakides innrømmet at dyrevelferden må bli mye bedre. Evalueringen konkluderer med at de fleste av problemene, som ble identifisert i 2012, fortsatt er relevante i dag. Alle medlemsland må bedre etterlevelsen av regelverket. Lave dyrevelferdsstandarder i tredjeland er bekymringsfullt. Hun nevnte også at Kommisjonen utreder dyrevelferdsmerking av matvarer.

Mange ministre tok ordet og understreket behovet for å håndheve dagens regelverk. Moderne teknologi kan benyttes for å forbedre dyrevelferden. Bedre dyrevelferd kan bidra til økonomisk vekst i landbruket. Farm to Fork-strategien, den felles landbrukspolitikken og dyrevelferdsmerking ble nevnt som viktige verktøy for å bedre forholdene. Forbud mot eksport av levende dyr til tredjeland og forbud mot å holde dyr i bur ble også nevnt.

Forbrukerne er mer og mer opptatt av dyrevelferd og vil vite hvordan maten er produsert. Mange ministre så fram til å samarbeide med Kommisjonen om ambisiøse mål for bedre dyrevelferd. De håpet at det kan bli en viktig prioritering i EU.

Kommisær Kyriakides var fornøyd med den store enigheten om å prioritere bedre dyrevelferd. Hun viste til arbeidet med en gjennomgang av lovgivningen innen 2023. Det vil bli en offentlig høring og et større arrangement i 2021.

5. Dyrevelferdsmerking av matvarer som inneholder egg

Tyskland foreslår at bearbeidede produkter som inneholder egg (f.eks. pasta og majones) skal merkes med om verpehønene er holdt i bur. Landbruksminister Julia Klöckner begrunnet forslaget med at mange forbrukere vil ha åpenhet og mer informasjon når de gjør innkjøp, også om dyrevelferd.

Det var bred støtte til forslaget. Forbrukerne må kunne velge produkter med høyt dyrevelferdsnivå. Flere ønsket også forbud mot eggproduksjon i bur. Europeiske forbrukere må kunne ta informerte valg når de handler. Noen ministre var imidlertid bekymret for de administrative byrdene for matprodusentene og at det kunne føre til dyrere matvarer.

Helse- og mattrygghetskommissær Stella Kyriakides avsluttet med å si at Kommisjonen vil vurdere forslaget sammen med et annet initiativ om å forby hold av dyr i bur.

Rapporten er skrevet av matråd Stein Ivar Ormsettrø og landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brussel.

Forstørr bilde

Forstørr bilde