Europaparlamentets plenumssamling i juli

Krisen i Hellas tok det aller meste av oppmerksomheten på julisesjonen og dominerte debattene om Latvias avtroppende rådsformannskap, Luxembourgs kommende rådsformannskap og Europakommisjonens arbeidsprogram. Ordbruken fra parlamentarikerne var til dels krass og var antakelig i stor grad myntet på debattantenes hjemlige publikum. Lederne fra de største politiske gruppene i Europaparlamentet hadde ett budskap som var felles: Nå må Hellas komme med konkrete forslag til en reformpakke, tiden renner ut! Tsipras holdt seg stort sett til generelle politiske betraktninger, men med enkelte unntak var heller ikke parlamentarikerne særlig konkrete når det gjaldt forslag til løsninger. Krisen ble betegnet som både politisk og økonomisk.

Parlamentspresident Martin Schulz understreket etterpå at debatten hadde vært svært viktig. En regjeringsleder fra et EU-medlemsland traff valgte representanter for befolkningen i Europa. Rollen til Europaparlamentet er å være et forum for transnasjonalt demokrati: Denne rollen er nå blitt styrket. 

Debatten om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (TTIP) var også omfattende og munnet ut i en resolusjon der 436 stemte for, 241 mot og 32 stemte avholdende. I så viktige saker tas det vanligvis sikte å et bredere flertall enn dette i det konsensusorienterte Europaparlamentet. Motstanden kom fra den grønne gruppen, den venstreradikale, de to EU-skeptiske gruppene lengst til høyre og et knippe sosialdemokrater. Resolusjonen er Europaparlamentets innspill til mandat for Europakommisjonen i forhandlingene med USA. Det har vært stor interesse for parlamentarikernes syn. Europaparlamentet har ingen formell rolle på dette stadiet, men er realpolitisk viktig siden en eventuell avtale må godkjennes av parlamentet. Debatten og avstemningen skulle etter planen vært ferdig under plenumssesjonen i juni, men ble utsatt etter en kontroversiell avgjørelse. Neste forhandlingsrunde mellom USA og EU er planlagt til 13-17.juli, og det har vært sterkt ønskelig at saken ble behandlet i Europaparlamentet på forhånd.

Europaparlamentets behandling har vært grundig og omfattende. Komiteen for utenrikshandel, INTA, har hatt hovedansvaret, men 13 andre av Europaparlamentets komiteer har kommet med merknader. Det var en lang rekke endringsforslag. De over 60 innleggene i debatten viste både sterk interesse og fortsatt motstridende syn på hva TTIP faktisk vil bety. 

Opprinnelig støttet INTA skissen til en reformert tvisteløsningsmekanisme for investor/stat som handelskommissær Cecilia Malmström presenterte i mai. Malmström la da fram forslag om en offentlig oppnevnt tvisteløsningsdomstol for å sikre mer innsyn og unngå det tradisjonelle investor/statssystemet (ISDS) på siden av det ordinære rettssystemet. Mye av uenigheten i Europaparlamentet har knyttet seg til dette spørsmålet. Etter den utsatte behandlingen engasjerte parlamentspresident Schulz seg og oppnådde enighet om et kompromiss i den sosialdemokratiske gruppen. Det viste seg at det fortsatt var uenighet om hvordan kompromisset skulle tolkes, og fortsatt fant en del sosialdemokrater det nødvendig å stemme mot under plenumsbehandlingen. Stemmetallene for kompromissforslaget var med 447-229-30 noe høyere enn for resolusjonen som helhet.

Saksordfører i INTA, Bernd Lange (S&D, Tyskland) sa etterpå at han var svært fornøyd med resultatet og understreket at resolusjonen ble vedtatt av et flertall på 61%. Den gir en klar retning for og stiller klare krav til TTIP. Parlamentet krever vern om kulturelt mangfold, retten til å videreføre fastpriser for bøker, klare regler for tjenester av allmenn interesse og personvern. Bare kommersielle tjenester på ei positiv liste skal inkluderes. Det stilles klare krav om rettigheter for arbeidstakere og at amerikanske selskap må følge europeisk arbeidsmiljølov i Europa. Han sa også at privat tvisteløsning nå er historie. Europaparlamentet vil heller ikke kunne støtte en slik tvisteløsning i frihandelsavtalen med Canada.

Folkemordet i Srbrenica ble på det sterkeste fordømt i en resolusjon vedtatt med stort flertall. Europaparlamentet beklaget at FNs sikkerhetsråd ikke hadde klart å vedta en tilsvarende resolusjon. Dette var særlig beklagelig siden Den internasjonale domstolen har avgjort at forbrytelsene som ble begått i Srebrenica, var folkemord. Videre anmodet Europaparlamentet om fortgang i domstolsbehandling av krigsforbrytelser på internasjonalt og nasjonalt nivå. 

Aksjeeieres langsiktige engasjement og nye innsynsregler for beskatning av foretak sto også på dagsorden for plenum. Dette gjelder endring av to av Europakommisjonens direktiver. Europakommisjonen har begrunnet endringsforslagene med at det er kommet fram visse mangler ved selskapsledelse og eierstyring i europeiske børsnoterte selskaper. Problemstillingene har særlig gått på utilstrekkelig engasjement hos aksjeeierne og utilstrekkelig innsyn. Direktivforslaget har møtt betydelig motstand i Rådet for den europeiske union, blant annet fra de nordiske landene, og vært gjenstand for omfattende behandling der før en kompromisstekst ble oppnådd. Også i Europaparlamentet har det vært atskillig uenighet, denne har fulgt vanlige politiske skillelinjer langs høyre-venstre aksen. Resolusjonsforslaget som nå ble vedtatt i plenum med 556 stemmer var et kompromiss. Store foretak og børsnoterte selskaper bør offentliggjøre informasjon om fortjeneste, betalt skatt og mottatte statlige bidrag for hvert land de har virksomhet i. Hensikten er å minske risikoen for skatteflukt og skatteunndragelse. Europaparlamentet ønsker også regler om at aksjeeierne minst hvert tredje år får stemme over lønnspolitikk for selskapsledelsen. Den vedtatte resolusjonen utgjør Europaparlamentets mandat for videre forhandlinger med Europakommisjonen og Rådet for den europeiske union.   

Kommisjonens dagsorden for migrasjon som kom etter det ekstraordinære toppmøtet i april, ble drøftet i Europaparlamentets komite for borgerrettigheter, justis- og innenrikssaker, LIBE. Komiteen hastebehandler en rådgivende innstilling om tiltak i Hellas og Italia, i tillegg til to arbeidsdokumenter om solidaritet og om sikker/lovlig innvandring. I debatten var mange av parlamentarikerne skuffet over at EU-toppmøtet i juni ikke hadde klart å samle seg om en forpliktende (tvungen) fordeling av 40 000 personer som klart fyller vilkårene for internasjonal beskyttelse og som befinner seg i Italia og Hellas (relokalisering), og at enkelte land fortsatt knapt er villig til å ta imot noen flyktninger.

På komitemøtet redegjorde administrerende direktør Sturla Henriksen fra Norges Rederiforbund for handelsflåtens innsats i søk- og redningsaksjoner i Middelhavet. Å redde mennesker i havsnød følger både av sedvane og internasjonal rett, men omfanget av flyktninger er blitt svært stort. Filmen som ble vist om en norsk båt som redder flyktninger, så ut til å gjøre positivt inntrykk på parlamentarikerne. En svensk parlamentariker gikk så langt som til å si at det nesten var synd at Norge og Sverige ikke lenger var samme land.

Kommentar:

I Brussel- og Strasbourgboblene er forholdet mellom de tre EU-institusjonene gjenstand for stor oppmerksomhet. Etter toppmøtene i eurogruppen og Det europeiske råd i uke 26, mente en fremtredende analytiker at det hadde skjedd en nødvendig rebalansering til den riktige likevekten. Juncker hadde opptrådd med stor selvsikkerhet etter at han ble valgt til president for Europakommisjonen i fjor, delvis fordi han som den første hadde fått godkjennelse av Europaparlamentets flertall.  En rekke av Europakommisjonens politikksatsinger var blitt offentliggjort gjennom presentasjonen i Europaparlamentet. Særlig i migrasjonsdebatten hadde Europakommisjonen og Europaparlamentet sammen lenge formet det meste av narrativet. Særlig hadde Junckers tale om migrasjon på Europaparlamentets plenumssesjon i april vært oppsiktsvekkende. Aldri tidligere hadde en kommisjonspresident tatt så åpen avstand fra EUs medlemsstater. Men i forbindelse med Hellaskrisen hadde Det europeiske råd kommet sterkt tilbake på banen, og rådspresident Tusk var kommet til sin rett. På det seneste toppmøtet i juni var det igjen blitt klart at EU ikke kan styres uten støtte fra medlemsstatenes regjeringer, heller ikke i migrasjonssaker.

Europaparlamentet har lenge vært misfornøyd med sin svake rolle i euro- og Hellassammenheng. Flere parlamentarikere har forgjeves anmodet om redegjørelser fra troikaen og eurosonehold. Gleden var desto større da det tirsdag kveld ble klart at statsminister Tsipras ville holde et innlegg i Europaparlamentets plenumsdebatt dagen etter. Både tilhengere og motstandere av Tsipras var fornøyd med at Hellasdebatten for første gang skulle skje i et åpent forum, ikke bak lukkede dører. Media var fornøyd med å få mange nye spissformuleringer og bilder. Parlamentarikerne var fornøyd med at pressen måtte flytte seg til Strasbourg. Lederen av den liberale gruppen som tirsdag formiddag var synlig skuffet over det lave fremmøtet på gruppens vanlige pressekonferanse om aktuelle plenumssaker, skal ha hatt rekordmange treff på sosiale media onsdag kveld. UKIP fikk fornøyd vist fram nei-plakater på flere språk og i flere debatter. Byen Strasbourg var fornøyd med at Europaparlamentets sete var førstesidestoff. Og flere av de politiske gruppelederne i Europaparlamentet grep anledningen til å kreve at parlamentspresident Schulz måtte få en større rolle i forhandlingene med Hellas.

Men selv om de foretok slike manøvrer, var flere av de mest fremtredende personene tydelig tynget av alvor. Oppgaven er ikke bare å finne en løsning på Hellaskrisen, men å vise at EU er i stand til å finne løsninger på kriser. I Strasbourg minnet plakater om at det europeiske flagg er 60 år. Det ble først tatt i bruk av Europarådet i 1955 og benyttes nå både av Europarådet og EU. De tolv gylne stjernene er plassert i sirkel for å symbolisere solidaritet og harmoni mellom Europas folk. Antallet stjerner har alltid vært det samme og forklares som et symbol på perfeksjon.