EUs nye dyrehelseregler er gjennomført i norsk rett

– Det er en forbedring at det nye regelverket har større vekt på å forebygge smittespredning, slik vi har gjort i Norden lenge. Smitteforebygging bidrar til færre sykdomsutbrudd hos både dyr og mennesker, sier landbruks- og matminister Sandra Borch

Se alle de nye forskriftene på Lovdata

Formålet med regelverket er å gi en risikobasert og proaktiv beskyttelse mot dyresykdommer. Dette gjøres for å sikre god forebygging og bekjempelse av sykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker.

Samtidig med at flere nye forskrifter nå trer i kraft er en rekke gamle forskrifter på dyrehelseområdet opphevet eller endret. De nye dyrehelsereglene er i hovedsak en videreføring av regelverk vi tidligere har innlemmet i EØS-avtalen. 

EUs nye dyrehelseregler vil ikke imøtekomme alle behov vi har for å beholde og videreutvikle den gode, norske dyrehelsestatusen. Den åpner likevel for å ha strengere nasjonale tiltak og regler for å bekjempe sykdommer. Det er derfor bestemt å videreføre strengere nasjonale bestemmelser på områder som er viktig for å sikre den norske dyrehelsen.

– Det er viktig at vi beholder den gode dyrehelsen i Norge. Jeg mener det er bra at det nye regelverket styrker arbeidet med landdyr- og fiskehelse, og at vi også kan videreføre flere viktige nasjonale bestemmelser, sier Borch.

Innføring av offentlig utryddelsesprogram for infeksiøs lakseanemi (ILA)

For akvatiske dyr vil de nye dyrehelsereglene medføre noen endringer i hvordan Norge håndterer den smittsomme sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA).

– ILA er en alvorlig sykdom og det er viktig at vi kan gjennomføre tiltak som reduserer antall utbrudd til et minimum og gir kontroll på smittespredningen, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Som følge av nye krav til sykdomsbekjempelse er det derfor besluttet at det skal innføres et offentlig utryddelsesprogram for ILA i Norge. Utryddelsesprogrammet gjelder for alle akvakulturanlegg for atlantisk laks, regnbueørret og ørret i Norge, og erstatter dagens bekjempelsesplan for ILA.

I 2021 var det 25 utbrudd av ILA. Dette er en markant økning fra 2019, og langt flere utbrudd enn gjennomsnittlig antall utbrudd tidligere år. Utryddelsesprogrammet har som mål å redusere den årlige forekomsten av sykdommen til at mindre enn 1 % av alle lokaliteter som til enhver tid er i drift får påvist ILA. Dette betyr at det skal være færre enn ni årlige utbrudd av ILA. I tillegg er det et mål at minimum 75 % av norsk territorium oppnår fri-status for ILA. Målene skal oppnås innen det har gått 12 år.

– Tilsvarende nivåer lå vi på for 10 år siden, og med målrettet innsats bør det være helt overkommelig å komme ned til dette nivået igjen, sier Skjæran.