EUs skogstrategi frem til 2030

Hovedpunktene er:

• Kommisjonen legger til grunn at det er medlemslandene som har hovedansvaret for skogpolitikken, men understreker også at Kommisjonen må kunne delta i utviklingen av en politikk knyttet til skog som ivaretar skogens multifunksjonelle rolle.
• Kommisjonen er skeptisk til bruken av skogprodukter til bioenergi og særlig dersom en bruker skogsmateriale av høy kvalitet. Det foreslås derfor strengere bærekraftskriterier knyttet til skogbruk og bioenergi.
• Mot slutten av året 2021 vil Kommisjonen sammen med eksperter fra medlemslandene foreslå kriterier for primærskog og gammel skog som bør beskyttes.
• Kommisjonen ønsker å legge til grunn kriterier for bærekraftig forvaltning basert på bestemmelser i «Forest Europe», men også sammen med medlemslandene utvikle nye kriterier knyttet til helse, biodiversitet og klimamål.
• Styrkingen av det biologiske mangfoldet prioriteres høyt. Kommisjonen mener derfor at en kun bør bruke flatehogst i godt begrunnede tilfeller.
• Innenfor EUs nye landbrukspolitikk vil det bli avsatt økte økonomiske midler til skogbruk.
• Kommisjonen vil revidere sin skogstrategi i 2025.

1. Innledning

EU Kommisjonen presenterte i dag den nye skogstrategien fram til 2030. Communication: New EU Forest Strategy for 2030 | European Commission (europa.eu). Strategien er en del av EUs grønne giv og viktig for at EU skal kunne klare å redusere sine klimagassutslipp med 55 prosent i 2030 og være klimanøytrale i 2050. Samtidig skal strategien bidra til at skogen utvikles økonomisk og brukes til rekreasjon. Den multifunksjonelle rollen understrekes sterkt i strategien.

2. Forslag

Kommisjonen understreker innledningsvis at det er medlemslandene som har hovedansvaret for utformingen av skogpolitikken. Samtidig mener de at Kommisjonen basert på den Grønne giv, biodiversitetsstrategien og bestemmelser i EU-traktaten om miljø må ha rett til, i et samspill med medlemslandene, å bidra til utviklingen av fremtidig skogpolitikk.

I «Klar for 55 – pakken» som ble presentert sist onsdag legges det til grunn et nettoopptak fra arealer og skogbruk (LULUCF) på 310 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i 2030. Dette er en økning på 85 mill. tonn CO₂-ekvivalenter i forhold til dagens prognose. For å få dette til mener Kommisjonen at det er nødvendig å iverksette nyplanting og få en sunnere og friskere skog, slik at skogressursene øker. Videre mener de at det er nødvendig å prioritere bruken av skogen riktig og i tråd med god sirkulær økonomi. Byggevare-forordningen skal også revideres for å støtte opp under dette formålet.

Et sentralt tiltak som foreslås er at skogprodukter i langt større grad brukes til bygninger og andre konstruksjoner. I dag er det kun 2,4 prosent av alle konstruksjoner som er skogbaserte, varierende fra over 10 prosent i Sverige og Finland til under 2 prosent i de fleste EU-land. Kommisjonen mener at dette nivået må økes.

I EU er i dag 60 prosent av den fornybare energien skogbasert bioenergi. Fremover må EU bruke mer fornybar energi for å nå klimamålene, men de ønsker strengere bærekraftskriterier for å bruke skogsbaserte bioenergiprodukter. Bruk av hele trær for å produsere bioenergi bør etter Kommisjonens mening minimaliseres. Nasjonale støtteordninger for bruk av biomasse til energi må derfor gjennomgås kritisk og en vil vurdere ytterligere innskjerpinger. Det samme gjelder for  statsstøtte til innfasing av biomasse til energiformål. Subsidier av biomasse til produksjon av elektrisitet må etter Kommisjonens mening fases ut. De ønsker også å utvikle kriterier for et frivillig «closer to nature forestry» - merke som produkter produsert fra biomasse kan merkes med.

Skogen har stor verdi utover å produsere tømmer og trevirke. Dette kan være kork, harpiks, fôr, medisinske produkter osv. Kommisjonen ønsker å støtte disse produktene økonomisk i samarbeid med nasjonale og lokale myndigheter for å få til økt verdiskapning.

Kommisjonen understreker i strategien at det er nødvendig å beskytte mer skog. I biodiversitetsstrategien foreslås det et overordnet mål om 30 prosent vern for alle EUs arealer, mens det skal være en sterk beskyttelse for 10 prosent av arealene. Primærskog og gammel skog dekker i dag 3 prosent av EUs skogarealer. Etter Kommisjonens mening er det spesielt viktig å verne disse arealene på grunn av biodiversitet og lagring av karbon. Kommisjonen vil også mot slutten av året 2021, i samarbeid med eksperter fra bl.a. skogproduserende land som Sverige, Finland og Østerrike,  foreslå kriterier for primærskog og gammel skog som må beskyttes.

Forvaltningen av skogen bør etter Kommisjonens mening fremme og bevare biodiversiteten. Dette er viktig ut fra sosiale og miljømessige forhold. Det anbefales derfor at skogeierne i minst mulig grad har monokulturer. Det påpekes også at en må ta hensyn til miljø og økosystemet ved hogst, bl.a. flatehogst, og at denne metoden for hogst kun bør brukes i godt begrunnede tilfeller. 

For å utvikle EUs skogbruk på en bærekraftig måte ønsker Kommisjonen å legge til grunn eksisterende kriterier i «Forest Europe», men samtidig sammen med medlemslandene, identifisere flere indikatorer og grenseverdier knyttet til bærekraftig skogforvaltning. Dette vil være på områder som skogens helse, biodiversitet og klimamål.

Kommisjonen foreslår også at det brukes økte økonomiske midler for å ivareta skogen på en best mulig måte. I eksisterende landbrukspolitikk fra 2014 – 2020 har EU brukt 6,7 mrd. Euro i støtte til skogbruket. Dette har vært til planting, forebygging av branner og sykdommer i skogen og investeringer for økologiske og sosiale funksjoner. Det legges til grunn at større beløp skal brukes i den nye landbrukspolitikken som iverksettes den 1. januar 2023. Kommisjonen mener også at EUs program for karbonlagring («the carbon farming initiative» vil være til nytte for skogeierne. Kommisjonen vil legge frem et konkret forslag innen årets slutt. Kommisjonen vil også utvikle et rammeverk for å sertifisere fjerning av karbon i tråd med EUs tiltaksplan for sirkulær økonomi.

Under forståelse av at medlemslandene skal ha størst innflytelse på utviklingen i skogbruket ønsker Kommisjonen at medlemslandene og regionale myndigheter utarbeider nasjonale strategiplaner for skogbruket innen første kvartal i 2023.

Kommisjonen påpeker også at det er svært nødvendig å satse på forskning og innovasjon knyttet til skogbruket.

Det foreslås også til slutt i strategien at skogstrategien revideres i 2025.   

3. Vurdering

Kommisjonen har store ambisjoner om at skogen i økende grad skal være en kilde til karbonfangst og bidra, i samsvar med «Klar for 55-pakken», vesentlig til at jordbruket og skogbruket kan være klimanøytrale i 2035 og karbonnegative etter 2035.

I utformingen av strategien har det kommet klare innspill fra større skogproduserende land om at skogens viktige økonomiske funksjon ikke har vært godt nok ivaretatt og at en generelt må legge til grunn at det er medlemslandene som er ansvarlige for skogbruket. Det synes som om Kommisjonen til en viss grad har lyttet til disse innspillene. Det må likevel forventes betydelige diskusjoner fremover om balansen i skogens multifunksjonale rolle og hvilke metoder for hogst og planer som må følges for å videreføre et bærekraftig skogbruk. 

Skrevet av landbruksråd Magnar Sundfør, med innspill fra miljøråd Kaya Grjotheim.